Fortsatt stor forskjell i kommunenes tilbud for barn

I 2010 ropte FNs barnekomité varsku om geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. Seks år etterpå er lite endret.

Årets  UNICEF-analyse av kommunenes tilbud og tjenester for barn viser fortsatt store geografiske forskjeller. Et eksempel er Stavanger og Trondheim, to kommuner som demografisk sett er ganske like, men der tjenester for barn er gjennomgående mye bedre i Trondheim enn i Stavanger.

Utsira i Rogaland kommer best ut på UNICEFs liste over kommunale tilbud for barn med 4,5 poeng på en skala fra 1 til 5.

Hå i Rogaland og Røyken i Akershus får lavest score med 1,5.

De ti beste kommunene er små og spredt over hele landet.

Blant de fire storbyene gjør Trondheim det gjennomgående best, Oslo og Bergen ligger et stykke bak, mens Stavanger kommer dårligst ut.

Analysen baserer seg på rangering innen kvantitet og kvalitet, 16 variabler innenfor barnehage, skole, barnevernstjeneste og kommunehelsetjeneste

Ulikhetene er størst innen barnehage, der Eidfjord i Hordaland får full pott for tilbudet sitt, mens Sokndal i Rogaland får 1 poeng.

Flakstad i Nordland bruker 89.000 kroner per år på å drifte en barnehageplass, Modalen i Hordaland 329.000 kroner.

Blant de 53 største kommunene varierer antall elever per lærer fra 7 til 11 barn.

I flere kommuner har bare 6 av 10 lærere høyere utdanning

Barnevernet i Tjeldsund i Nordland har 13 fagutdannede stillinger per tusen barn, Birkenes i Aust-Agder har ingen.

I trøndelagskommunene varierer antallet årsverk i forebyggende helsetjenester for barn og unge fra under ett årsverk per tusen barn i noen kommuner til nesten ti årsverk per tusen barn i andre.

(Kilde:  UNICEFs kommuneanalyse , KOSTRA)

(©NTB)

– Det som er overraskende, er at vi fremdeles finner store forskjeller i kommuner som i utgangspunktet er ganske like. For eksempel er det enorm variasjon blant de 53 største kommunene i Norge. Til tross for at disse byene er relativt like hva gjelder både befolkningsantall og demografi, sier juridisk rådgiver i UNICEF Norge, Ivar Stokkereit, til NTB.

Taust

FNs barnekomité var i 2010  bekymret over forskjellene i Norge og betenkt over «at tjenestene for barn varierer, alt etter hvor i landet man bor, og at enkelte av disse tjenestene er sterkt underbemannet og mangler tilstrekkelig ressurser».

I årets  rapport til FNs Barnekomite sier ikke regjeringen noe om utfordringene knyttet til store geografiske forskjeller.

– Det er uakseptabelt, sier Stokkereit.

UNICEF har kartlagt hvordan kommunene satser på barn og unge og reagerer på både pengebruk og kvalitet på tjenester innen skole, barnevern, barnehager og helsetjenester. Inntektsgrunnlag, befolkningstetthet, størrelse og sammensetning av disse påvirker resultatet, men UNICEF mener mye også handler om prioriteringen av barn og unge.

Storbygap

På lista over de 53 største kommunene i Norge havner Porsgrunn i Telemark på topp og Røyken i Buskerud på bunn når det gjelder gode tjenester for barn. Her ligger storbyene Trondheim, Bergen, Oslo og Stavanger på henholdsvis 2., 15., 18. og 38. plass.

De små kommunene dominerer lista over de ti kommunene som får aller best totalscore i analysen, med rogalandskommunen Utsira øverst. Buskerudkommunen Rollag har gjort det gradvis mye bedre de siste fire årene og er nå nest best i Norge på tilbud for barn, etter et kjempebyks på lista.

– Hvorfor er det slik? Vi vil ha en debatt i hver enkelt kommune, og vi vil at staten skal se på skjevheter i hvordan inntektene fordeles, sier Stokkereit.

Barnehage

De største geografiske ulikhetene finner man i barnehagetilbud. Kommunene som får dårligst score, har både lavest barnehagedekning og lavest pengebruk per barn, minst plass per barn i barnehagen og lavest utdanningsnivå på de ansatte. Andre kommuner ligger helt på topp i alle kategorier.

– Vårt formål med dette er ikke å henge ut noen, men å rette søkelyset mot fordeling av goder. At ulikhetene ikke er gjort noe med, gir stor grunn til bekymring, sier Stokkereit. (©NTB)

Powered by Labrador CMS