Lærerutdanningene har fått et utvidet læringsrom

Rektor Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS) har selvfølgelig rett i at «Det er yrket som dreg, ikkje utdanninga» (Utdanningsnytt 10.4.) – folk velger primært yrke, som de så utdanner seg for.

Han skriver at jeg mener at «den rette vegen å gå er bonusordningar for lærarar». I mitt innlegg 8.4. brukte jeg ikke dette uttrykket, det var Utdanningsnytts redaksjon som endret min opprinnelige tittel, «Look to Lebesby!», til «Bonusordning for å beholde lærere er riktig vei å gå».

Det jeg lenge har tatt til orde for, er sterkere stimuleringstiltak for å få lærere til utkantene, som jeg i tidligere innlegg har kalt en lærernorm for utkantene. Disse tiltakene må være sterkere enn de vi har, fordi antallet ufaglærte i grunnskolen har doblet seg i en periode da antall lærere har vokst med mer enn 10 000.

Et hovedpoeng hos Mohn er at det er «… grenser for kva universitet og høgskular kan utrette»". Jeg har ment at lærerutdanningsinstitusjonene ikke har utnyttet sitt handlingsrom, når de i mange år har akseptert at tilgangen på lærere rasjoneres ved at det stilles opptakskrav som ikke er bærekraftige. I det aller siste har fem institusjoner søkt om dispensasjon fra kravene, og fått avslag.

Nesten helt samtidig med at Mohn fremmet sine synspunkter på Forskerforum, kom stortingsmeldingen om opptak til høyere utdanning, der det åpnes for søknader om dispensasjon. Dermed er grensene for hva Mohn kan gjøre i Stavanger, utvidet. UiS er ikke blant de institusjoner som tidligere har søkt.

Jeg er imidlertid redd for at søknadsprosessen kan bli vanskelig. I opptaksmeldingen er vilkårene for dispensasjon formulert slik at institusjonen må ha  «… tiltak som varetek dei same omsyna som nivåkrava er meint å vareta» (Opptaksmeld s. 21). Det vil lett innebære at lærerutdanningene må gi matteundervisning på videregående skoles nivå, både til studenter på GLU 1-7 som skal undervise i nokså elementær regning, og til studenter på GLU 5-10, der mange ikke skal undervise i matte i det hele tatt. 

Om tiltakene heter det videre: «Slike tiltak kan til dømes vere ei forsterka oppfølging som er tilpassa behova til studentane. Intervju av søkarane kan gi kunnskap om dei er eigna til læraryrket og kva oppfølging dei treng for å klare utdanninga. Søkarar med undervisningserfaring kan ha andre styrkar og behov for tilrettelegging enn dei som kjem rett frå VGO.»

Med referanse til mattekravet er det sikkert mulig å forsterke opplæringen av studenter på GLU 1-7, men det blir pussig å snakke om forsterking på GLU 5-10, hvor det ikke er noen matte å forsterke for de fleste studentene. Enda pussigere blir det å bruke intervju for å kompensere for svak matte. Undervisningserfaring gir like lite mattekunnskaper som intervju. 

Etter å ha skrevet om utkantenes problemer i nesten 19 år, søker jeg nå trøst i at følgende formulering: «Om ein lukkast med å utdanne gode lærarar som ikkje har innfridd nivåkrava, bør ein vurdere å avvikle heile ordninga med nivåkrav», i oversikten over hva regjeringa vil, er dempet til «opne for at universitet og høgskuler som ønsker det, kan få dispensasjon frå nivåkrava for opptak til lærarutdanningane». 

Her minnes man Peer Gynt: «Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det?» Det vil vise seg om institusjoner som tenker og ønsker og vil (til nå i hvert fall fem), får gjøre det. Og det vil vise seg om UiS melder seg på.

DEBATT

Det er yrket som dreg, ikkje utdanninga

DEBATT

Bonusordning for å beholde lærere er riktig vei å gå