Steinar Larssen mener NRK unnlot viktig informasjon i en artikkel om politiets narkoaksjon på i Haugesund og på Karmøy. Ill.foto: Erik M. Sundt
Steinar Larssen mener NRK unnlot viktig informasjon i en artikkel om politiets narkoaksjon på i Haugesund og på Karmøy. Ill.foto: Erik M. Sundt

– Utelater at narkotikamisbruk og omsetning er et alvorlig problem i norsk skole

Debatt: Hvorfor har ikke journalistene intervjuet lærere, avdelingsledere og rektorer om deres samarbeid med politiet?

Publisert

Fredag 18. oktober offentliggjorde nrk.no en reportasje om politiets aksjon mot 18 tenåringer i Haugesund og på Karmøy. Jeg reagerer på denne reportasjen fordi den gjenspeiler NRKs nyhetsjournalistikk. Denne journalistikken er i stor grad basert på en journalistfaglig modell som tar utgangspunkt i konflikt mellom to eller flere parter.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Politiforum 22.10.2019.

Grunnlaget for reportasjen er uttalelser fra elever, Elevorganisasjonen, en professor og politiet. Elevene er i sum kritiske til politiets fremgangsmåte. Professoren støtter dem. Politiet forsvarer sin arbeidsmåte. Og konflikten er etablert med en velkjent dramaturgi.

Denne dramaturgien – altså fremstillingsmåten – utelater det faktum at narkotikamisbruk og omsetning er et alvorlig problem i norsk skole. Hvorfor har ikke journalistene i den samme reportasjen intervjuet lærere, avdelingsledere og rektorer om deres samarbeid med politiet? Når jeg leser reportasjen, lærer jeg ikke noe om dette viktige arbeidet.

Mitt spørsmål er derfor: Kunne også denne reportasjen vært vinklet og fremstilt annerledes, basert på kunnskap om det forebyggende arbeidet som gjøres? Og hvorfor ville det vært viktig for oss som mediekonsumenter?

Skurker og ofre

For å sette spørsmålet i perspektiv er det interessant å vise til tidligere nyhetsdirektør Ulrik Haagerup i Danmarks Radio (DR). Haagerup er nå direktør og leder for Constructive Institute ved Aarhus Universitet, der målet er: «… å fornye nyhetsjournalistikken, slik at den går et skritt videre i forhold til den nødvendige kritiske journalistikk, ikke kun ved å forsøke å dokumentere feil, mangler og problemer i samfunnet, men også ved å inspirere, se på muligheter, undersøke nye ideer og trekke inn borgerne i debatter om mulige løsninger på fellesskapets utfordringer.»

I sin karriere som blant annet gravende journalist, har Haagerup sett behovet for en ny type journalistikk fordi tradisjonell journalistikk er for ensporet og konfliktorientert. Han har påpekt at nyhetskriteriene i for stor grad er knyttet til konflikt, drama, skurker/ofre.

Gjøre folk klokere

Haagerup mener det er viktig å arbeide annerledes enn journalister som jobber ut fra konfliktmodellen: «Vår oppgave er å gjøre folk klokere. Sannheten er at et par generasjoner journalister har lært at historier som ingen lar seg irritere av, er reklame. En god historie er altså en dårlig historie. Og danske medier, inklusive DRs egne, har i årevis flytt over med dem: Terrortrusler, skyteepisoder, krakk, nedturer, truende sykdommer, dramatiske ulykker, selvmordbombere, orkaner, sult, død, ødeleggelser og politikere som ikke kan bli enige. Og så er det været: Gråværet fortsetter.»

Og, fortsetter Haagerup: «Vi journalister etablerer et kjempegap mellom virkeligheten og folks virkelighetsoppfatning. Resultatet er at vi i neste omgang etablerer en følelse av frykt.»

Slik sett bidrar NRKs konfliktorienterte journalistikk til at vi som mediekonsumenter i stedet for å lære og deretter forstå det samfunnet vi lever i, for ofte utbasunerer: – Det er for jævlig!