Jagland uten ”plan B”

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har over 100.000 saker som venter på behandling. Dersom stortingspresident Thorbjørn Jagland blir valgt til generalsekretær i Europarådet i slutten av september, er en opprydding i byråkratiet noe av det første han vil ta fatt på.

Les nyheten fra 29. september 2009: Jagland til Europarådet.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland gir seg etter over 30 år i norsk politikk. Nå vil den tidligere statsministeren, utenriksministeren og EU-tilhengeren favne mer av verden. I vår ble han valgt til leder av Nobelkomiteen og i september kan han bli valgt til generalsekretær i Europarådet.

– Jeg føler jeg har gjort mitt i norsk politikk nå, sier Jagland og tar vennlig imot Utdanning på stortingspresidentens store kontor. Herfra har han utsikt oppover Karl Johans gate til Slottet.

Dette er Europarådet

• Europarådet ble grunnlagt i 1949 og består av 47 stater.
• Ytterligere fem stater har observatørstatus: Vatikanet, USA, Canada, Japan og Mexico.
• Viktigste formål er å forsvare menneskerettighetene, det parlamentariske demokrati og prinsippet om rettsstaten, samt utarbeide felles avtaler for hele det europeiske kontinent, blant annet på utdanningsfeltet.
• Europarådet skal også øke bevisstheten om en europeisk identitet grunnlagt på felles verdier og på tvers av kulturelle forskjeller.

– Jeg kommer til å savne dette kontoret, innrømmer han.

For går det som Jagland vil, flytter han snart fra Lier i Buskerud til Strasbourg i Nordøst-Frankrike der Europarådet har sete. I vår så Jaglands timeplan slik ut: 100 reisedøgn, 47 land, lunsj med 700 parlamentarikere og et språkkurs i fransk. Slik skulle han vinne Europa. Valget skulle vært avgjort 23. juni, men er utsatt til september. Jaglands sjanse regnes som god.

– Det er godt jeg hadde fransk på skolen. Jeg merker at mye sitter fremdeles. Blant annet husker jeg hvordan ord uttales, sier Jagland. Jobben krever at han behersker både fransk og engelsk.

– Hva gjør du hvis du ikke blir valgt?

– Jeg har ingen plan B. Men jeg tar kanskje et friår for å skrive bok om mitt liv i politikken, sier han.

Når den kjente Arbeiderpartipolitikeren forlater Stortinget i høst, kan han se tilbake på en imponerende politisk karriere. Han har vært AUF-leder, statsminister, utenriksminister, partileder, partisekretær og leder av Stortingets utenrikskomité. Denne perioden er han stortingspresident, medlem i Forsvarskomiteen og Den utvidete utenrikskomité, samt leder av valgkomiteen.

Vervet som ny leder av Nobelkomiteen setter han stor pris på:

– Det var veldig hyggelig å få en slik anerkjennelse.

– Prisutdelingen har av og til vært kontroversiell og omstridt. Hva tenker du om det?

– Prisen har meget høy internasjonal status. Det at den noen ganger har vært omstridt, må vi tåle. For meg er det viktig at prisen gis til noen som er modige og som har risikert noe.  

Vil savne marka

– Det å stille som kandidat til valget på generalsekretær i Europarådet, ser jeg som en forpliktelse. Dessuten passer det meg fint å få mulighet til å arbeide med menneskerettigheter og demokrati på tvers av kulturelle forskjeller, sier Jagland som virkelig ønsker seg jobben.

– Noe annet du vil savne hvis du forlater Norge?

– Vinterdager på skiturer i marka, kommer det raskt fra den spreke 58-åringen.

– Hva vil du først ta fatt på hvis du får jobben som generalsekretær?

– Organisasjonen trenger grunnleggende reformer for å bli mer fokusert på kjerneområdene demokratibygging og menneskerettigheter. Og noe må gjøres med det enorme byråkratiet. Menneskerettighetsdomstolen har nå over 100.000 saker som ikke er behandlet, sier han.

Norge fikk i 2006 en forespørsel fra Europarådet om å være vertskap for et ressurssenter som skal arbeide med blant annet interkulturell forståelse. Det Europeiske Wergelandsenteret åpnet i mai i år og holder foreløpig til ved Høgskolen i Oslo. Det skal senere samlokaliseres med Holocaustssenteret i Villa Grande på Bygdøy.  Jagland var en av innlederne under åpningen.

– Er utdanningspolitikk viktig for deg?

– Utdanningspolitikk har ikke vært mitt felt, men er selvsagt viktig. Alt begynner med barna. Derfor må det satses på dem. Samtidig er jeg opptatt av voksnes utdanningsmuligheter.

Da Jagland var partileder, ønsket Arbeiderpartiet å få på plass en reform for etter- og videreutdanning. Jagland ville finansiere voksenopplæringsreformen ved å bruke litt av bedriftenes overskudd til et utdanningsfond i stedet for aksjegevinster og lønnsøkninger.
– Det kan være et alternativ til at eierne forsyner seg grovt av midler som alle har vært med på å opparbeide, sa Jagland til NTB i 1995.

I oktober 1996 ble han valgt til statsminister, og var klar til å gjennomføre reformen. Men under valgkampen høsten 1998 lovet han å gi fra seg regjeringsposisjonen dersom Arbeiderpartiets oppslutning ikke oversteg 36,9 prosent. Løftet førte til at Jagland måtte gå.

Samme år ble det gjort et forsøk på å få både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene med på voksenopplæringsreformen. Men NHO ville ikke ha noe fond og LOs medlemmer prioriterte lønn framfor voksenopplæring. Dermed manglet reformen finansiering.

Et multikulturelt samfunn

I et intervju i Dagsrevyen i mars i år lovet Arbeiderpartiets tidligere partisekretær Martin Kolberg å nedkjempe radikal islam: ”Ap skal gå i front mot ekstremistene”, sa han.

Utsagnet fikk Jagland til å gå til angrep på sin egen partiledelse: ”Det finnes ikke noen trussel fra islam i Norge, men det er fullt mulig å oppkonstruere en trussel”, sa Jagland.

Han reagerte på at hans eget parti forsøkte å skape politisk gevinst på å røre sammen begreper og skape frykt: ”Man har ikke en gang klart for seg hva radikal islam er. Det snakkes om hijab og kjønnslemlestelse av kvinner som eksempler i ei stor gryte av begreper der alt sammen kalles radikal islam. Til slutt blir det ei stor suppe,” uttalte Jagland til NRK.

Kolberg stiller til valg som stortingsrepresentant for Buskerud etter at Jagland trakk seg.

– Hvorfor reagerte du så sterkt på Martin Kolbergs utspill?

– Vi lever i et multikulturelt samfunn. Det er ikke noe vi kan velge bort. Vi må bidra til å bekjempe fordommer og ikke nøre oppunder frykt, sier Jagland.

– Siv Jensen kaller deg naiv?

– Jeg har registrert det, sier Jagland tørt.

Frykter større klasseskiller

– Bør skolen bidra til å bekjempe fordommer?

– Uten tvil. Skolen har en oppdragende virkning og den må bidra til å utjevne klasseforskjeller. I skolen lærer barn fra ulike samfunnslag å omgås hverandre.

– Du kommer selv fra en arbeiderklassefamilie, der faren din var sveiser og moren din var kokk, men du valgte å ta høyere utdanning. Hvorfor?

– Selv om foreldrene mine ikke hadde høyere utdanning, ønsket de at jeg skulle få det. Det er viktig med en skole som gir alle like muligheter uansett bakgrunn.  Jeg frykter at vi kan gå mot et samfunn med større klasseskiller igjen. De siste årene har vi fått en stadig høyere andel barn som får spesialundervisning, mange av dem innvandrere og flyktninger. I tillegg er det mange norske barn som sliter. Samtidig teller eksamenspapirer stadig mer.

– Du har selv to sønner. Fulgte du dem opp på skolen?

– Jeg tror ikke jeg har bidratt noe mindre enn andre foreldre. Jeg har prioritert å stille opp både på skoleaktiviteter og idrett. Ingen er så opptatt at de ikke kan ta seg tid til det, sier han.

– Hva gjør sønnene dine nå?

– En studerer første året på BI. Den andre jobber med data. En datafreak, sier Jagland og smiler.

– Hva med pappaen hans? Har du  tatt i bruk nye sosiale nettverk som blogg, Facebook og Twitter?

Jagland rister på hodet.

– Jeg har mer en nok med telefoner og e-posten min. Folk forlanger jo svar omgående. Skal man ta nye sosiale nettverk i bruk, må man ha et bevisst forhold til hva man vil med dem. Det blir feil å ta slike medier i bruk bare for å vise at man er moderne, sier Jagland.

EU-tilhenger

– Du er kjent for å være EU- tilhenger. Ved årets parlamentsvalg ble det klaget på både manglende interesse og manglende valgdeltakelse i EU. Hva tenker du om det?

– Jeg mener Norge burde vært medlem i dagens utvidete EU. Da kunne vi deltatt mer direkte i politiske prosesser. Manglende valgdeltakelse er et problem både i valget til EU-parlamentet, men også ved norske kommune- og stortingsvalg.  Jeg kan forstå at det som foregår i EU virker for fjernt i forhold til mange innenrikspolitiske saker. Samtidig engasjerer de sakene mest som har klare fronter, som for eksempel debatten om medlemskap i EU.

– Det har vært foreslått å senke stemmerettsalderen til 16 år for å aktivisere ungdom. Er du enig?

– Jeg tror ikke det er løsningen. Skal man kunne stemme når man er 16 år, må man også kunne forplikte seg og være valgbar.  Da må vi også senke myndighetsalderen. Det er jeg skeptisk til.

– Da enkelte stortingsrepresentanters gullkantede pensjonsavtale ble kjent, måtte Stortinget rydde opp. Mange mente ordningen svekket Stortingets omdømme. Hva mener du?

– Stortinget kan selvsagt ikke ha en pensjonsordning som skiller seg helt fra det andre har og som det i tillegg ikke er innsyn i. Da har vi en ukultur. Harmoniseringen av pensjonsordningen og overføringen av ansvaret til Statens Pensjonskasse var helt riktige grep, sier Jagland.

Ytringsfrihet

For Jagland er ytringsfrihet også en hjertesak som ett av fundamentene i et demokrati.  Samtidig er han en av dem som har kritiserte filosof Nina Karin Monsens uttalelser om homofile.

– Noen ganger kan det virke som om det å bryte grenser er formålet i seg selv. Da er man såkalt modig.  Det er naivt å tro at det er mulig å stoppe en slik debatt. Samtidig synes jeg det å spre mistanker om mennesker er en farlig sport, sier han.

Samme type spredning av mistanker mener han også rettes mot muslimer.

– Vi må bygge tolerante kulturer og bli kvitt ekstreme holdninger. Det kommer ikke noe godt ut av å tegne fiendebilder som ikke eksisterer og høyne konfliktnivået.  Jeg håper jeg kan arbeide for å bekjempe fordomsfulle holdninger i Europarådet, sier Jagland.

Populær politiker

Da Bergensavisen nylig spurte Venstres 2. kandidat i Hordaland, Lars-Henrik Paarup Michelsen, om hvilken politisk motstander han beundrer mest, svarte han: ”Thorbjørn Jagland. Han tenker større, analyserer klokere og skriver bedre enn de fleste andre norske politikere. Synd han gir seg.”

På Dagbladets spørsmål: ”Mange erfarne politikere forlater Stortinget og rikspolitikken i år. Hvem vil du savne mest?” svarer Lars Sponheim: ”Utenfor partiet vil jeg savne Thorbjørn Jagland, som jeg har stor sans for.”

– Du er kjent for å ha fornyet rollen som stortingspresident gjennom at du stadig skriver avisinnlegg og deltar i den politiske debatten. Hva er reaksjonene på at du har vært så frittalende?

– Jeg har bare fått positive reaksjoner på det.  Men det har vært en forutsetning at jeg har holdt meg unna partipolitikken. Derfor mener jeg det er en fordel med erfarne politikere i stortingets presidentskap, sier Jagland.