Ingen lærebedrifter mistet godkjenninga i fjor selv om antall klager fra lærlingene er økende. Illustrasjonsfoto: Paal Svendsen
Ingen lærebedrifter mistet godkjenninga i fjor selv om antall klager fra lærlingene er økende. Illustrasjonsfoto: Paal Svendsen

Ingen lærebedrifter mister godkjenninga tross økning i antall klager

Stadig flere lærlinger klager på dårlig opplæring, trusler, mobbing og arbeidsforhold som ikke er som de skal. Likevel har ingen lærebedrifter mistet godkjenningen de siste årene.

Publisert

 

Dette er en del av hovedsaken i Utdnning nr.8/2016

Hele saken leser du elektronisk her

 

Fra opplæringslova § 4-3. Godkjenning av lærebedrift

«(…) Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfylt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane og lærekandidatane.»

 

Forskrift til opplæringsloven: § 11-5. Tap av godkjenning

Fylkeskommunen kan dra godkjenninga som lærebedrift attende dersom lærebedrifta ikkje lenger oppfyller krava i opplæringslova eller denne forskrifta. Lærebedrifta må ha ny godkjenning dersom det er gått meir enn to år frå siste avslutta lærekontrakt eller opplæringskontrakt.

 

Antallet henvendelser fra lærlinger til landets elev- og lærlingombud er stigende, viser tall fra de av ombudene som fører statistikk. En ringerunde til samtlige landets fylkeskommuner som Utdanning har gjort, viser at ingen lærebedrifter mistet godkjenningen i fjor.

Nesten ingen av de ansvarlige i fylkene kan huske at noen har blitt fratatt retten til å være lærebedrift. Det eneste eksempelet er fra Nord-Trøndelag, men dette ligger langt tilbake i tid.

 

– Merkelig at ingen mister godkjenninga

Rådgiver Ola Ivar Eikebø i Møre og Romsdal fylkeskommune har i de 18 årene han har jobbet der, ikke opplevd at noen har mistet godkjenningen.

– Om en bedrift vil være lærebedrift, skal det mye til for å ta fra dem godkjenningen. Jeg har hørt om kun én sak for mer enn ti år siden da det ble prøvd, men da protesterte bedriften så mye at det ikke skjedde, sier Eikebø.

Elev- og lærlingombudet i Akershus, Andreas Nilsson, mottok i fjor 176 henvendelser fra lærlinger, mot 95 i 2013. Han tror det er flere årsaker til økningen.

– Den enkleste er nok at flere er klar over rettighetene sine og stiller krav. En del av dem som jeg er i kontakt med, er ikke tilstrekkelig rustet til overgangen fra skole til arbeidsliv. Det er en del andre krav som stilles til deg når du kommer inn i arbeidslivet. Selv om lærlingene er under opplæring, må de også rette seg etter de bestemmelsene som gjelder i den aktuelle bedriften.

Lærlinger klager blant annet på trusler, mistrivsel og manglende oppfølging. Han synes det er merkelig at ingen har mistet godkjenningen de siste tre årene.

Rogaland er det fylket som har flest lærlinger, med over 5000. Det er opp til hvert fylke å avgjøre om det skal ha elev- og lærlingombud. Hordaland og Finnmark er de to eneste fylkene som ikke har tilsatt ombud, mens Nordland har hatt ombud siden 1997.

 

Oppfordrer enkeltbedrifter til å droppe lærlinger

Nestleder i avdeling for fagopplæring i Oslo, Jan Tvedt, sier at de fra tid til annen opplever at det er bedrifter som ikke egner seg som lærlingbedrifter. Det er fagopplæringen som godkjenner lærebedrifter i Oslo.

– Da oppfordrer vi dem til å avstå fra å ta inn lærlinger. Ofte er de selv innforstått med at de ikke egner seg. Det hender også at vi ikke sender søkere til bedrifter vi mener ikke gir tilfredsstillende opplæring, forteller Tvedt.

– Er det noen bransjer som går igjen?

– Nei, det kan jeg ikke si. I fag der det er vanskelig å få lærlingplasser, strekker vi oss litt lengre for å rydde opp slik at vi klarer å beholde lærlingplassen, sier han.

 

Mener flere burde avskiltes

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) skal hjelpe Kunnskapsdepartementet med råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. Leder av SRY er LO-sekretær Trude Tinnlund, synes det er rart at ingen har mistet godkjenningen.

– Det er nok flere som skulle ha vært «avskiltet», sier Tinnlund til Utdanning.

 

I Utdanning nr. 8/2016 kan du lese om frisør Susanne Lien-Dahl som ble tilkjent en erstatning på 150.000 kroner fordi bedriften ga så mangelfull opplæring.

– Jeg fikk ingen opplæring overhodet. De brukte frasen «ansvar for egen læring». Jeg fikk beskjed om å ta meg av de arbeidsoppgavene som gikk fortest. Det var om å gjøre å holde omsetningen oppe, forteller hun.

Hun fikk blant annet beskjed om å bedømme sitt eget arbeid.

– Det var helt fortvilende. Hvordan skulle jeg, som var under opplæring, bedømme om mitt håndverk var bra, og om det fantes ting jeg burde gjøre annerledes eller bedre?

 

Holdt ut ett år

Harstad-kvinnen Maya (20) flyttet til det hun trodde var en lærlingjobb i Trondheim.

– Dette var drømmen. Arbeidskontrakten var skrevet, men ung som jeg var, skjønte jeg ikke at dette ikke var en lærlingkontrakt. Bedriften hadde ikke engang godkjenning som lærebedrift, forteller Maya.

Hun hadde begynt å jobbe hos en salong i Trondheim som er en del av Raise-gruppen, der blant annet frisørkjeden Nikita inngår.

– De påsto at de hadde eget opplæringskontor i Raise. Da jeg ringte hovedkontoret for å sjekke noe annet, spurte jeg også etter opplæringskontoret. Den jeg snakket med, hadde ikke kjennskap til noe opplæringskontor. Jeg vil understreke at de ansatte i salongen var veldig hyggelige, men jeg fikk ikke opplæring og jobbet blant annet åtte lørdager på rad. De andre jobbet annenhver lørdag.

Maya holdt ut ett år i Trondheim. Hun valgte da å flytte tilbake til Harstad og fikk seg ny lærebedrift.

 

Mange saker

Nestleder i Frisørenes fagforbund, Janne Ottesen Fraas, får henvendelser fra mange lærlinger.

– Lærlingkontrakter heves, men det står som oftest at de heves ved enighet. Jeg skulle ønske at yrkesopplæringsnemndene hadde sett nøyere på hvorfor kontrakter heves. Dette er en problemstilling vi har tatt opp en del ganger. Noen aktører er ikke like seriøse som andre, sier Fraas.

Fraas skulle gjerne sett at alle som skal drive med opplæring av lærlinger, måtte gå på veiledningskurs for å lære hvordan en driver opplæring og kravene som stilles.

 

Frisørkjeden beklager

– Dersom det er medarbeidere som ikke er fornøyde, beklager vi selvfølgelig dette og vil gjøre det vi kan for å rette dette opp, sier administrerende direktør Espen Karlsen i Raise-gruppen.

Raise-gruppen er Nordens største frisørkjeder med mer enn 140 salonger, og Espen Karlsen understreker at de hele tiden trenger både faglært arbeidskraft og lærlinger.

– Har noen av deres salonger mistet sin godkjenning?

– I løpet av 32 år har vi ikke mistet godkjenning av noen salonger. Men vi har unnlatt å ta inn lærlinger ved to tilfeller de siste tre årene i Lillehammer og Kristiansand, inntil vi fikk en stabil og god faglært bemanning på plass.

– Jeg har snakket med flere lærlinger som har opplevd læretiden i salonger i deres kjede som mangelfull. Har dere overordnete retningslinjer overfor salonger i kjeden om hvordan opplæring skal foregå?

– Vi har en overordnet policy og konkrete oppfølgingsverktøy i henhold til læreplanen satt av Utdanningsdirektoratet, for å sikre god kvalitativ oppfølging. Dette gjøres i samarbeid med opplæringskontor i fylkene. I tillegg har vi en egen lederutdanning for våre ledere, blant annet for å sikre god kvalitativ faglig oppfølging av våre lærlinger.

 

Hele denne saken leser du i Utdanning nr. 8/2016