Lett tilgang på en håndvask eller håndsprit gjør at vi utfører håndhygiene hyppigere.
Lett tilgang på en håndvask eller håndsprit gjør at vi utfører håndhygiene hyppigere.

Behold smitteverntiltakene – også etter pandemien

Debatt: Forekomsten av mange smittsomme sykdommer vil bli betydelig redusert hvis vi opprettholder kravene til god håndhygiene også at pandemien er over.

Publisert Sist oppdatert

Fra mars 2020 har Norge opplevd de strengeste og mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig. Vår private bevegelsesfrihet ble innskrenket. Forbud, påbud og anbefalinger er blitt innført og endret så ofte at det er vanskelig å vite hva som gjelder. Diskusjonene om tiltakene har vært for strenge eller for milde har vært mange. Uansett har noen av smitteverntiltakene hatt en så positiv effekt at vi bør ta vare på dem når koronapandemien er over.

12. november 2019, nøyaktig fire måneder før nedstengingen, lanserte regjeringen landets første «Handlingsplan for et bedre smittevern». Hovedmålet i handlingsplanen er å redusere infeksjoner i helsetjenesten og gi en bedre organisering og struktur av smittevernet i Norge. Videre står det i planen at et godt smittevern er en forutsetning for å begrense utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer både i helsetjenesten og i samfunnet for øvrig.

Les også: FHI frykter for håndeksem - anbefaler at ungene vasker hendene sjeldnere

Ifølge handlingsplanen kan det virke som smittevern kun har betydning i helsevesenet, og i hovedsak på sykehus. Barnehager, skoler eller andre deler av samfunnet nevnes ikke med et eneste ord. Beredskap er kun knyttet opp mot utbrudd i helseinstitusjoner.

Pandemier ingen nyhet

Pandemier er ikke et nytt fenomen. En sykdom som rammer svært mange mennesker, og brer seg ut over et større geografisk område, gjerne med dødelig utfall, kalles en pandemi. Vi har hatt mange pandemier med smittsomme sykdommer gjennom tidene, for eksempel svineinfluensaen (2009), spanskesyken (1918-1920) og svartedauden (1346-1353).

Kjennetegnene på pandemier er at de i hovedsak sprer seg der folk lever. Smitteverntiltak som å holde avstand og utføre håndhygiene reduserer smittespredningen og antall syke. Under svineinfluensaen lærte vi å hoste og nyse i albuen, og vi ble flinkere til å vaske eller sprite hendene. Men da mediaoppmerksomheten forsvant, glemte vi alle de gode smittevern-vanene.

Vinteren er den tiden av året hvor vi oftest blir smittet av omgangssyke (norovirus) og influensa. Flere personer enn tidligere takket ja til influensavaksine høsten 2020. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) meldes kun enkelte tilfeller av influensa og ingen dødsfall denne vinteren.

Det finnes ingen vaksine mot norovirus. Tiltakene for å hindre smittespredning er håndhygiene og karantene i 48 timer etter siste gang du kastet opp eller hadde diaré. Vanligvis starter norovirus-sesongen i barnehager og i skoler. Foreldrene til de syke barna tar så med seg smitten på jobb, på sykehjem og til slutt på sykehus. En undersøkelse utført av FHI i 2019 viste at sykefravær på grunn av norovirus alene, koster samfunnet flere millioner kroner hvert år. Så langt denne vinteren har det vært betydelig færre sykdomstilfeller av norovirus sammenlignet med tidligere år.

Under svineinfluensaen observerte Norge også en betydelig nedgang i andre smittsomme sykdommer. Da, som nå, vasket vi hender ofte.

Dagens krav til håndhygiene har vist at lett tilgang på en håndvask eller håndsprit gjør at vi utfører håndhygiene hyppigere.

Dagens krav til håndhygiene har vist at lett tilgang på en håndvask eller håndsprit gjør at vi utfører håndhygiene hyppigere. FHI har laget en veileder om håndhygiene som beskriver når, hvordan og hvor ofte håndhygiene skal utføres. Veilederen gir også råd for hvilke stoffer og virkemidler som såpen og desinfeksjonsvæsken bør ha, og være uten. For barn er håndvask den anbefalte metoden.

Vi som vokste opp i Norge på 1970- og 1980-tallet opplevde en hverdag som var tilrettelagt for håndvask. Vi hadde lange vaskerenner med flere kraner etter hverandre både i barnehagen og i klasserommet. Flere steder er disse fjernet eller erstattet med en enkelt håndvask. Helsedirektoratet har definert et minimumskrav for antall håndvasker i skoler og i barnehager, til én håndvask per 20 barn. Hvor vaskene skal være plassert står det ikke noe om. Nye skoler kan derfor bygges uten håndvask i klasserommet.

For en skoleklasse på 20 elever, vil håndvask før mat eksempelvis medføre at alle skal ut av klasserommet og stille seg på rekke ved vasken på toalettet. Om alle oppfører seg godt og følger anbefalingen om håndvask i 30 sekunder, vil minimum ti minutter av matpausen brukes på å vaske hender.

Under pandemien dukket det opp nye leverandører av hånddesinfeksjon og såpe. Få av disse oppfyller kravene og anbefalingen i FHIs håndhygieneveileder. Ikke alle av de som gjør innkjøp for arbeidsplasser kjenner til rådene i håndhygieneveilederen. Det fører til at barn og voksne utsettes for såpe og hånddesinfeksjon som tørrer ut og skader huden på hendene. Tørr og sår hud øker risikoen for å utvikle eksem. Eksem på hender er ikke bare smertefullt, men øker også faren for å få infeksjoner.

Pandemien har vist at krav om plassering av håndvasker må inn i veileder for skoler og barnehager.

Plassering av håndvasker

Å hindre spredning av smittsomme sykdommer har vært sentralt i folkehelsearbeidet i mange år. I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., står det at «virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig». Så spørsmålet er; Hvor bør da håndvaskene plasseres? I garderoben eller i klasserommet? Pandemien har vist at krav om plassering av håndvasker bør inn i veileder for skoler og barnehager.

I sykehjem og sykehus snakker vi om håndhygiene der omsorgen utføres. Denne tankegangen bør også innføres i skoler og barnehager. Smitteverntiltak og kunnskap om smittespredning bør derfor inn i utdanningen til lærere, barnehagelærere og i opplæring av assistenter og fagarbeidere. Kunnskapen vil legge til rette for gode smitteverntiltak i barns hverdag.

Koronapandemien har understreket viktigheten av smitteverntiltak i alle deler av samfunnet. Smittevernfaglig kompetanse må få større oppmerksomhet i folkehelsearbeidet. På den måten kan helsekompetansen til den enkelte borger øke. Jo tidligere vi lærer og repeterer, jo større er sannsynligheten for at lærdommen sitter og blir en del av levevanene våre. Gevinsten blir barn, unge og voksne som blir gode til å vaske hender. Forekomsten av noen av de smittsomme sykdommene kan bli betydelig redusert og samfunnet kan spare flere millioner kroner på redusert sykefravær. Kravene til god og hyppig håndhygiene bør derfor opprettholdes også etter at pandemien er over.