Illustrasjon: Egil Nyhus.
Illustrasjon: Egil Nyhus.

«Stump røyken med frøken» og andre gullkorn fra skolejournalistikkens historie

Fra tiden da elever hadde dynamittpatroner i sekken og gikk til skolestreik for å få en «søt frøken med langt hår».

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med bladet Utdannings 150-årsjubileum tok vi et dypdykk i norske avisarkiver etter gullkorn fra skolejournalistikkens historie. Det var ikke vanskelig å finne, og her er et lite knippe saker som neppe ville vært skrevet i dag.

Stump røyken med frøken

(VG, 1977)

Det var slagordet ved en videregående skole i Sarpsborg hvor samtlige lærere hadde stumpet røyken og skulle «gå foran med et godt eksempel for sine elever».

– Det er nok lettere for elevene som ikke har sugd i seg nikotinen i så mange år, sa en av lærerne.

34 prosent av de 140 elevene sa de aldri hadde røykt. Et oppsiktsvekkende høyt tall, mente læreren.

Fant dynamittpatron blant skolebøkene

(NTB, 1947)

«Da en av de kvinnelige elevene ved Egersund realskole forleden skulle åpne vesken sin etter et frikvarter, fant hun en dynamittpatron stukket ned blant bøkene», skriver VG.

Lunten hadde vært tent «men heldigvis var sloknet igjen». To gutter ble utvist.

Rampestrekene hadde mer futt i seg den gang.

Læreren – ungeknuser eller kamerat

(Aftenposten, 1991)

En «ganske vanlig norsk lærer» fortalte om svinnende autoritet. Nå var hun «blitt løvetemmer, skuespiller, regissør, sosialarbeider og kamerat». Da journalisten ymtet frampå om bråk i klasserommet, flesket hun til:

De sto på pultene. Rapte og fes, hylte og bar seg, sa læreren.

– Du skulle opplevd dem for to år siden. De kom i en miks fra to forskjellige barneskoler, og utgjorde en ganske dampende kjemi. De sto på pultene. Rapte og fes, hylte og bar seg, sa læreren.

Heldigvis anonymiserte hun ikke elevene med forbokstaver, og dermed slapp hun reprimande fra skoleledelsen.

10-åring i skolestreik: Vil ha pen frøken.

(VG, 1970)

En «uvanlig livlig» 10-åring fant seg ikke til rette i skolen.

– Jeg vil ha en søt frøken med langt hår! sa den svenske gutten som sto på krava i all sin politiske ukorrekthet.

Illustrasjon: Egil Nyhus.
Illustrasjon: Egil Nyhus.

Skoletrett av TV

(VG, 1974)

To skoler i Fredrikstad skrev brev til foreldrene og ba om at barna la seg tidligere om kvelden.

– Vi har faktisk oppdaget at enkelte elever ikke leverte brevet til foreldrene før tirsdag av frykt for ikke å få se mandagsfilmen, sa skolestyrer.

Ut med lærer’n – inn med pc-en

(Dagbladet, 1997)

– Lærer er så gammeldags, sa 9. klassingene på Sandsøy skole i Troms.

Der fikk elevene fjernundervisning via lyd- og bildetelefon. Framtiden var, ifølge rektor, at det «ikke er nødvendig å ha læreren fysisk til stede hele tiden».

– En dag i uka tar de ferja til naboøya Bjarkøy og får føle, lukte og kjenne på læreren, sa rektor.

– En dag i uka tar de ferja til naboøya Bjarkøy og får føle, lukte og kjenne på læreren, sa rektor.

Brave new world.

Trussel om skolestreik på Vøyen – Kvinnelig lærer løser kinkig sak ved å reise.

(Avisen Raumnes, 1962)

Foreldrene mislikte læreren ved skolen, og hun var villig til å slutte og «flytte fra Nes snarest mulig.» Det var visstnok «spesielle forhold ved hennes privatliv som har vakt bestyrtelse i kretsen».

Leserne ble sikkert ikke nysgjerrige i det hele tatt og satt der helt uten Facebook og Google.

Lærerinnen var for hard mot barna

(VG, 1953)

Foreldrene gikk til streik, og dermed satte skolestyret inn en kontrollør for å vokte undervisningen.

«Man regner med at kontrolløren må sitte i klasserommet i 4 år inntil den omstridte lærerinnen blir pensjonert,» skrev VG.

Hvor var kapittel 9A da man virkelig trengte den?

Datamaskin som tegner kart og spiller musikk

(Aftenposten, 1983)

Departementet skulle kjøpe inn 300 maskiner til skolebruk:

«Maskinene kan fremstille åtte farver på monitoren, skrive i åtte ulike retninger, gjengi 30 bilder i sekundet» og «kommunisere med opptil 30 tilsvarende maskiner samtidig».

Det var den gang elevene lærte å skrive i alle retninger.

Har skolestreiket i fire år

(VG, 1979)

VG omtalte «landets mest originale skolestreik», hvor en far tok med traktoren og sperret fylkesvei 19 for all trafikk i en time.

I fire år hadde faren slåss med skolemyndighetene og holdt tre barn hjemme fra skolen.

«Hvorfor er det snart ingen som vet lenger», skrev VG som allikevel mente det hele begynte med krangel om plassering av en bussholdeplass i 1975.

Illustrasjon: Egil Nyhus.
Illustrasjon: Egil Nyhus.

Barn nedsyltes i hjemmelekser

(VG, 1971)

– Min syvårige sønn har førti-fem regnestykker i hjemmearbeid hver dag, sa en oppbrakt mor til VG.

På samme side var oppslaget «Hvorfor boikotte farge-TV?».

Noen ting endrer seg, mens på andre områder står det på stedet hvil.

Send de sure elevene på smilekurs!

(Aftenposten, 1991)

Lærer gikk hardt ut i avisen som på sin side valgte å ta han med seg til en skoleklasse for å diskutere med elevene.

– Å undervise kan være et helvete, forklarte læreren til elevene.

– Å undervise kan være et helvete, forklarte læreren til elevene.

Lik og del.

Jag og mas hele dagen

(VG, 1995)

Sammen med en stressekspert tok avisen pulsen på elever. «De blir mer stresset enn bedriftslederen på styremøte og like stresset som flygeren som prøver å lande i tåke», var konklusjonen.

Heldigvis har dette endret seg.

Får lærer klype elev?

(Aftenposten, 1989)

Aftenposten omtalte en spørreundersøkelse om straff og grensesetting i skolen. Svaret var tydeligvis ikke gitt.

Pass opp frøken, nå begynner vi

(VG, 1997)

Det var skolestart for seksåringene med Reform 97.

På spørsmål om hva han skulle bli når han ble stor hadde lille Jørgen svaret klart: «Tyv».

Lars (19) – kjekkeste lærer’n på Eidsvoll

(Aftenposten, 1987)

Aftenposten fant sin vinkel i en attraktiv ung lærerspire, men fikk hamret inn viktige nyanser fra lærerkollegiet:

«På lærerværelset får to herrer det svært travelt med å lese Aftenpostens medarbeider en lekse om at Lars ikke er lærer, men «ufaglært arbeidskraft i skolen»».

Han var sikkert billig.

Misnøye med skoleinternater i Måsøy

(VG, 1954)

«Bind ovnsrøret til ovnen med ståltråd – det vil minske røykplagen når skolebrakka svaier i vinden.»

Hverken bad eller klosetter kan brukes, meldte VG. Ifølge avisen var rådet fra skolestyrets formann følgende: «Bind ovnsrøret til ovnen med ståltråd – det vil minske røykplagen når skolebrakka svaier i vinden.»

På et annet internat «løper kloakken løpsk». Gi dem en ståltråd!

11 av 17 strøk på reallinjen

(VG, 1970)

VG klinket til med følgende undertittel: «Men vevre Kristin tok strak S».

«Med databehandling som spesialfag og et særtalent for matematikk skulle man vel formode at unge Kristin ville gå rake veien til realfagsstudier på Blindern. Men nei – Kristins planer er klinkende klare: Hun vil bli barnehavelærerinne.»

Makan.

Jentene på topp

(VG, 1998)

«Nå må gutta i videregående skjerpe seg», skrev VG da en undersøkelse viste at jentene var best i det meste.

Samme år fullførte Camilla Stoltenberg sin doktorgrad i medisin og sa til samme avis: «Jo mer jeg arbeider med forskning, jo sterkere slår det meg hvor lite vi vet.»

Konklusjonen fra Stoltenberg-utvalget der altså.