I Norge der vi har overflod av mat, må en trene barn til å spise mindre søtt. Ved å introdusere barn for bitre smaker tidlig i livet, vil de senere i livet velge ting som ikke er så søte. Ill.foto: Paal Svendsen
I Norge der vi har overflod av mat, må en trene barn til å spise mindre søtt. Ved å introdusere barn for bitre smaker tidlig i livet, vil de senere i livet velge ting som ikke er så søte. Ill.foto: Paal Svendsen

Barn som lærer seg å spise mat som smaker bittert, spiser mindre søtt senere i livet

Barn som har lært seg å like ting som oliven, mørk sjokolade, valnøtter og andre bitre smaker, velger i større grad ting som smaker mindre søtt, forteller forsker Frida Felicia Vennerød-Disen.

Publisert

Å få barn til å ikke spise søte ting er ingen enkel oppgave, men klarer du å få barnet til å like bitre ting viser forskning at barnet i større grad velger mat med mindre sukker.

– Bitter smak er vi programmert gjennom evolusjonen til å avvise. Vekster i naturen kunne være giftig hvis det smakte bittert. Jeg vil tro at det er ingen som likte kaffe første gang de smakte det, det er noe man lærer seg å like. Ikke at du skal gi kaffe til små barn, men mørk sjokolade, valnøtter og oliven kan du gi dem. Barn som har lært seg å like sånne ting, velger i større grad ting som smaker mindre søtt, forteller Frida Felicia Vennerød-Disen som har forsket på temaet.

 

Beste foreldre må tenke seg om

Hun har sjekket hvor søte ting 155 barnehagebarn likte ved 4 års alder frem til det året barnet fylte 6 år. I forskningsprosjektet «Barn og smak» undersøkte de hvor søt sjokolade og saft de foretrakk, og barnas smaksfølsomhet.

– Vi så at seksåringer vil ha ting som er enda søter enn fireåringene. Da barna var seks år trengte de høyere sukkerinnhold for å kjenne søthet enn de gjorde som 4-åringer. De som fikk mye søtt var også de som ville ha de søteste tingene. Foreldrenes valg av søte matvaner og godteri innvirker på hvor mye søtt barn foretrekker, sier Vennerød-Diesen

– Er det en idé å ikke gi barn godteri i det hele tatt?

– Nei, de trenger noe søtt, men i moderate mengder. De som ikke får noe søtt i barndommen kan bli storforbrukere av søtt i ungdommene og voksen alder. Evolusjonen har gjort at vi liker søtsmak. Søte ting er trygge og energirike. I tidligere tider var det viktig. I Norge der vi har overflod av mat, må en trene barn til å spise mindre søtt.

– Har maten i barnehagen noe å si?

– Vi så ingen forskjell på hva de fikk servert i barnehagen og på hva de valgte. Der spiller foreldrenes valg mest inn. Men selvfølgelig er barnehagene viktige, der har en mulighet til å utligne de sosiale forskjellene. Matvanene blir etablert i barneårene og et norsk barn spiser cirka 3000 måltider i løpe av sitt barnehageliv, så hva de får servert der er viktig.

– En del foreldre er jo veldig beviste, men besteforeldre kan ha en tendens til å belønne med alt fra kaker og is til godteri. Hva tenker du om det?

– Det spørs jo hvor ofte de ser barnebarna. Er det en sjelden gang gjør det ikke så mye, men er det ofte bør også besteforeldre tenke over at de har ansvaret for barnebarnets helse. Vi lever i et overflodssamfunn og alle må hjelpe barn til å gjøre gode valg.

 

Overrasket over ærligheten til foreldrene

– Hva kjennetegner de barna som foretrekker mest sukkerholdige ting?

– En del foreldre bruker søte ting som belønning. Som å si at hvis de spiser opp grønnsakene sine får de dessert. Når det er vanlig i familien, så vil barnet foretrekke de søte tingene.

– Var det noe som overrasket dere i studiet?

– At foreldrene var så ærlige på hva de serverte barna. Vi vet jo at det er litt overrapportering av sunne matvarer og litt underrapportering av de usunne, men de som serverte usunne ting til sine barn oppga det i dette studiet.

– Så foreldrenes holdninger er det viktigste for å få barn til å spise mest mulig sunt?

– Ja, helt klart. Vi kan ikke slåss mot evolusjonen. Barn foretrekker søte ting, men vi kan hjelpe dem til å spise mindre søtt og ting som ikke er så søte som for eksempel frukt. En kan også bruke andre belønninger enn mat, og all kos må ikke inneholde søtsaker. En kan få et klistremerke i stedet for is, eller en aktivitet sammen med foreldrene. Gi barn ordentlig mat, rett og slett, sier forskeren som skal disputere om funnene sine nå i desember.

Hun har gjennomført studie i regi av Nofima og Universitetet i Oslo. Nå har hun begynt å jobbe for NIFU som forsker.