Det er på tide at norske seksåringer får leken tilbake. Foto: Erik M. Sundt
Det er på tide at norske seksåringer får leken tilbake. Foto: Erik M. Sundt

Gi norske barn leken og førskolen tilbake

Stoltenberg-utvalget la i februar frem sin rapport om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. De listet opp 64 forslag til tiltak. Ingen av dem var å reversere Reform 97, eller den såkalte seksårsreformen.

Publisert

Dette er Utdannings leder i utgave nr. 4, 2019. 

Kanskje unngår Stoltenberg-utvalget forslaget om å kaste hele reformen fordi de vet hva svaret vil bli. At det vil koste altfor mye penger å gi alle seksåringene en barnehageplass.

Men de kunne i det minste foreslått å teste seksårsreformen på nytt? Slik det faktisk var ment å være. Med det beste fra barnehagen på skolen og lekbasert læring. 

 

I sin rapport argumenterer utvalget med at seksårsreformen verken har hatt positive eller negative effekter for karakterer på ungdomstrinnet eller for gjennomføringen av videregående skole.

Deres konklusjon er at forskjellene mellom gutter og jenters utvikling i seksårsalderen også finnes i sjuårsalderen: «Utsatt skolestart for alle ville ikke bøte på forspranget jentene har», heter det i rapporten. 

 

Da overser de at ikke alt skal måles i karakterer og læring. Som pedagogikkprofessor Peder Haug har advart om: Det kan få andre konsekvenser å sette små barn inn i formelle læringssituasjoner med stort trykk. Som psykisk stress, press, manglende motivasjon og utagerende adferd. Kanskje til og med diagnoser som aldri skulle vært der.  

I mange land, inkludert de andre nordiske landene, er repetisjon av et skoleår også et tiltak for dem som strever mest, eller som er minst skoleklare.

Som Luka, sju år. Utdanning har møtt ham på skolen utenfor København. Luka var en av dem som trengte å få leke litt lenger. Nå tar han 0. klasse, som det heter i Danmark, en gang til. I 2017 gjorde 1400 danske førsteklassinger det samme. 

Ifølge Lukas foreldre er den avgjørelsen den beste de noen gang har tatt for ham. Likevel har jeg vanskelig for å se for meg at dette vil bli vanlig i Norge. Rent praktisk er det ifølge Utdanningsdirektoratet ingenting i lovverket som hindrer det, men for de fleste av oss høres repetisjon av skoleår ut som et gufs fra fortiden. 

 

Samtidig tvinger utfordringene i norsk skole, som psykiske lidelser, kjønnsforskjellene i prestasjoner og andelen med spesialundervisning, oss til å tenke nye tanker, eller like gjerne: gamle tanker om igjen.

Førskolen er en av dem. Reform 97 slukte leken. Det er på tide at norske seksåringer får den tilbake.