"Gammeldags" leseundervisning gir resultater

Det var nesten som jeg skulle ha skrevet det selv! Børresen fortalte om en effektiv, hyggelig og engasjerende undervisning som jeg tror, nei vet, at mange lærere av den gamle skole (gamle lærerskole) drev i alle år før disse nye påfunnene med LTG og "meningsfull lesning" og "helordslesing" toget inn i skolen.
 
Dette var de nye og moderne lesemetodene som alle bevisste og fremadstormende "dyktige" lærere bare måtte bruke. Gjorde man ikke det, var man gammeldags, traurig og pedagogisk analfabet. Og det at man hadde fått elevene til å knekke "lesekoden" til jul, ble av og til hånlig avfeid med at man var en ensporet person som bare tenkte på dette ene, man glemte nemlig det "sosiale".
 
Resultatet av slik beskrevet undervisning ble likevel flinke og glade lesere som ivrig gikk videre til mer krevende oppgaver. Lesing ble morsomt.
 
Jeg har snakket med mange lærere av denne "gamle skolen". De forundrer seg alltid over at lærerne tilsynelatende ikke forstår, og at lærere går på alle disse pedagogiske nye metodene så ukritisk, og så videre. Men de sier det forsiktig, for det er ikke lett å kritisere "framskrittet" og dermed sine kolleger som egentlig trodde de gjorde det beste for sine elever. De trodde de var dyktige pedagoger.
 
Lærere med den type undervisning som Berit Børresen forteller om, fikk nesten aldri elever med lese- og skrivevansker så store at spesialundervisning var nødvendig. Og det var ikke slik at det satt elever som syntes det ble for mye dill i klassen. Mye kunne gjøres som lek, og flinke elever kunne også få andre og større oppgaver som var en utfordring til deres nivå.
 
Hjertelig takk, Berit Børresen, for at du tok deg tid og også våget å skrive om din såkalte gammeldagse undervisning, den som ga resultater, men som ble og blir forkastet av fremadstormende, moderne pedagoger.
 
Likevel er det håp for kommende tider. Jeg ser at mange av de nye ABC-bøkene endelig begynner å forandre lesemetode. I min tid brukte jeg noen gamle, slitte Kari Wessel-lesebøker som gjorde nytten så lenge de varte. Her var det store bokstaver, enkle tekster, bilder og lydmetoden. Thorbjørn Egners lesebøker var også gode å ty til etter hvert.