"Friskoler" - gjør som de vil?
I en rekke saker følte jeg vel at det i "friskole"-begrepet lå litt: "vi gjør slik som vi vil", skriver innsenderen av dette innlegget.
Vi som arbeidet der var veldig spente på hvordan prosessen med ansettelse ville skride frem. Det ble etter hvert klart at det ikke var aktuelt å lyse ut stillingen, men styret ved skolen skulle "kalle" lærere til de aktuelle stillingene.
Vi var en del som ble litt provoserte. Halvparten av oss var organisert i Lærerforbundet men det var ikke aktuelt å konferere med tillitsvalgte for det forelå ikke tariffavtale. Tiden gikk, ledelsen snakket varmt om det å "kalle" medarbeidere.
Med min skolering i det teologiske grunnlaget som skolen bygget sin virksomhet på, ble jeg noe skuffet når våren nærmet seg slutten og vi hadde fått vite alle ansettelsene. Min forståelse av kallsbegrepet innebar at dersom en skulle "kalle", og dette innebar at kallet også indikerer at Gud har en hånd med i hva som skjer, så "kaller" en i tråd med de lover og forskrifter som virksomheten er forpliktet å følge i henhold til norsk lov.
Jeg ble skuffet. Ansettelsene ble gjort som følger: Undervisningsinspektør: En lektor som hadde arbeidet fem til seks år i videregående skole, så den var grei. Studieinspektør: nyutdannet adjunkt.
Rådgiverstillingen ble delt i to. Den ene skulle være en slik som snakket med de som hadde problemer av ulike slag, og her ble det ansatt en teolog uten praktisk pedagogisk utdannelse.
Den andre rådgiveren skulle tilrettelegge undervisningen for de som hadde spesielle behov, som for eksempel elever med ADHD, lese- og skrivevansker osv. Her ble det ansatt en som holdt på med barnevernspedagogutdanning. Hun kunne jo også undervise på VK 1 - barne- og ungdomsarbeid.
Etter hva jeg forstår så er i hvert fall den siste svært tvilsom. En kan jo bare ansette ukvalifiserte lærere dersom det etter utlysning ikke melder seg kvalifiserte søkere. Stillingen var ikke utlyst.
Barnevernspedagoger kan undervise dersom de etter fullført utdanning har to års yrkeserfaring og har praktisk- pedagogisk utdanning. Vedkommende som ble ansatt var ikke ferdig med utdanningen en gang. Denne personen skulle da hjelpe oss lærere å tilrettelegge undervisningen for elever med spesielle behov.
Det er ikke rart noen av oss var oppgitte. I løpet av tiden jeg arbeidet på skolen ble jeg mer og mer klar over at i tillegg til å være en privatskole så var det også noe mer. De som var de toneangivende ved skolen valgte å bruke "friskole" som betegnelse i stedet for "privatskole".
I en rekke saker følte jeg vel at det i "friskole"-begrepet lå litt: "vi gjør slik som vi vil". I mitt praktisk-pedagogiske studium lærte vi om "den privatpraktiserende lærer". Jeg arbeidet vel nærmest på "den privat praktiserende skole" uten at det her er plassen å utdype dette nærmere.