Sjuring skriver
Sjuring skriver

Elevene ble dårligere til å skrive på hjemmeskolen

Stengingen av skolene i fjor vår fikk store konsekvenser for elevenes skriveferdigheter viser en studie fra NTNU.

Publisert Sist oppdatert

– I Norge var skolene koronastengt for de yngste elevene i halvannen måned. Likevel viser analysene av elevenes skriveprøver at de lå halvannet semester etter forventet utvikling. Vi hadde en kort nedstengning som fikk store negative konsekvenser for elevenes skriveferdigheter, forteller professor Gustaf Skar ved Skrivesenteret på NTNU.

Våren 2019 samlet NTNU-forskere inn skriveprøver fra 6000 norske første- og andreklassinger, fra 58 skoler i Norge. Elevene ble testet i tekniske skriveferdigheter, som går på deres evne til å kjenne igjen og forme bokstaver, samt deres evne til å stave og til å vite hvilke bokstaver som representerer ulike lyder. Prøven kartlegger også den tekniske flyten i skrivingen.

Innsamlingen er en del av et skriveforskningsprosjektet Funksjonell skriving i de første skoleårene, som ble startet opp ved NTNU i 2018. Prosjektet undersøker skriveopplæringen til de yngste elevene og hvordan de utvikler skriveferdighetene sine de første skoleårene og har som mål å øke kvaliteten på den tidlige skriveopplæringen

Professor Gustaf Skar.
Professor Gustaf Skar.

Ett år etter, våren 2020, skulle andre datainnsamling gjennomføres. I mellomtiden var verden blitt rammet av en pandemi, og skolene hadde vært stengt i flere uker.

Det ga forskerne muligheten til å se hvordan ukene med hjemmeskole påvirket skriveferdighetene. Konklusjonen var at elevene som hadde hatt fem uker med fjernundervisning gjorde det langt dårligere enn elevene som tok prøven året før.

– De tekniske skriveferdighetene hadde blitt dårligere enn det vi kunne forvente. Selv om vi tok hensyn til språklig bakgrunn, kjønn, hvilken skole og klasse elevene gikk i, var forskjellene veldig store. Differansen tilsvarte en opplæringstid på i overkant av ett semester, forklarer Skar.

Les også: Mange pedagogar er redde for å drive skriveopplæring i barnehagen

Overrasket

Skriveforskningsprosjektet er delt inn slik at skolene etter første datainnsamling deles i to grupper. Den ene grupper får opplæringspakker med ressurser for undervisning og opplæringsmateriell, og det legges opp til mer intensiv skriveopplæring. Den andre gruppen fungerer som kontrollgruppe og gjennomfører undervisningen som normalt, uten støtte fra prosjektet.

Det var skriveprøvene fra kontrollgruppen i 2020 som forskerne sammenlignet med skriveprøvene fra året før. De fant en betydelig forskjell mellom årskullene.

– Når det kom til tekniske ferdigheter var resultatene for elevgruppen som hadde hatt hjemmeskole signifikant dårligere. Vi har også mål tekstkvalitetkompetanse, altså hvordan elevene skriver for en mottaker med tanke på struktur, staving og leselig håndskrift, og også da sliter hjemmeskole-elevene relativt sett mer. Vi ser dessuten at elevene som ble testet i 2020 er mindre motivert for skriving enn elevene fa 2019, sier Skar.

– Er du overrasket over resultatene?

– Vi ser også ellers at resultatet går ned når elevene har hatt fravær fra skolen, som etter en lang sommerferie. Men her har jo faktisk elevene hatt et opplæringstilbud, så ja, vi ble overrasket over at forskjellene var så store.

Skal testes igjen

Skar forteller at de tror at de yngste elevene ikke får oppfølgingen de trenger når de bare har digital undervisning.

– Når man driver med skriveopplæring av barn i denne alderen må man være tett på og observere hva de trenger hjelp med. Det går ikke når undervisningen skjer via skjerm. Slik vi ser det hadde lærerne sånn sett i praksis en umulig oppgave. De har gjort en stor jobb med å klare å opprettholde opplæring i det hele tatt, mener han.

Skar forteller at nedgangen gjelder for alle grupper elever. Når det gjelder forskjeller elevene i mellom er det de samme mønstrene som de ellers ser: Jenter gjør det bedre enn gutter og elever født tidlig på året presterer bedre enn elever født sent på året.

Les også: – Unger som begynner på skolen og kan en del bokstaver, har en fordel

Denne våren skal de teste de samme elevene fra 2020 igjen. Da vil de kunne si mer om de langvarige konsekvensene.

– Fordelen her er at dette gjelder de yngste elevene. Tidligere studier har vist at utviklingen er størst i de første skoleårene, og dersom lærerne jobber hardt med skriveopplæringen nå vil man kunne tro at de kan ta igjen det tapte, sier Skar.

– Men det er viktig at det blir tatt tak i det nå. Forskning har vist at utviklingen mellom tredje og femte trinn er betydelig større enn mellom sjette og åttende trinn. Da lærer ikke barn med samme hastighet lenger.

Powered by Labrador CMS