Clemet sier forskning på fritt skolevalg har ideologisk slagside

Nordiska Lärarorganisationers Samråd inviterte til debatt om kommersialisering av utdanning i Lærernes Hus i Oslo. Bakgrunnen var at den internasjonale sammenslutningen av lærerfagforeninger, Education International, har gjort kampen mot kommersialisering av utdanning til en av sine fanesaker framover.

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

– Mange skoletabber

Utdanningsprofessor Lisbeth Lundahl fra Umeå universitet i Sverige holdt et innledningsforedrag hvor hun pekte på at den nordiske utdanningsmodellen er truet av kommersielle aktører. Lundahl har i flere år forsket på utdanningsreformene i hjemlandet.

Hun mener Sverige gjennom en storstilt privatiseringsbølge i skolesektoren etter årtusenskiftet allerede er på vei bort fra utdanningssystemet i de andre nordiske landene.

– Sverige har gjort mange feil, for eksempel ble mange av reformene gjennomført uten å utrede først. Vi har vært ganske naive, sa Lundahl som mener flere studier viser at kommersialisering av utdanningssektoren ikke har gitt de ønskede effektene.

Saken fortsetter under bildet.

Professor Lisbeth Lundahl i debatt med Kristin Clemet. Foto: Jørgen Jelstad

– De ressurssvake er taperne

Hun sier internasjonale studier som sammenfatter forskningen som omhandler fritt skolevalg, viser at reformer som den i Sverige fører til økte forskjeller. Blant annet vil like elever søke seg til de samme skolene, og taperne i et slikt system er de ressurssvake gruppene.

– Jeg er urolig for at Sverige får et mer delt samfunn som et resultat av denne utviklingen, sa Lundahl.

Til bladet Utdanning sier hun at det kanskje er i Finland den nordiske modellen fortsatt står sterkest, men hun tror også Norge er langt unna å gå i samme retning som Sverige.

– I Norge har det vært en mer aktiv og bevisst debatt om utviklingen. Man har vært i forkant, sier Lundahl, som mener flere av aktørene i Sverige kom altfor sent på banen.

Les også: Milliardselskapet Pearsons vei mot Pisa.

– Ideologisk forskning

Leder i tenketanken Civita og tidligere utdanningsminister for Høyre, Kristin Clemet, åpnet debatten med å etterlyse en nyansering.

– Det har vært mye ideologisk forskning på dette feltet, sa Clemet.

Hun mente også lærernes fagforeninger opptrer med en ideologisk slagside og mangel på nyanser. Privatisering, kommersialisering og fritt skolevalg sauses sammen til en pakke og dermed blir kritikken upresis, mener Civita-lederen. Samtidig understreket hun at utdanning må være et statlig ansvar som skal finansieres over skatteseddelen. Hun mener imidlertid at det godt kan kombineres med private innslag så lenge det reguleres på en fornuftig måte.

– Sverige er også et spesielt eksempel i denne debatten. Hvis jeg skulle laget et slikt system, ville jeg ikke laget det akkurat slik de har gjort i Sverige, sa Clemet.

Hun mener utdanningsforskningen ikke gir noe endelig svar på effektene av fritt skolevalg. Clemet karakteriserte også innledningen til Utdanningsforbundets leder Steffen Handal som å ha form av et rent politisk notat framfor å være faglig basert.

– Det ville ikke passert i Civita. Vi må være mer nyanserte enn som så, sa Clemet til en hoderystende Handal.

– Må bevare det vi har

Handal kontret med at all utdanningsdebatt i bunn og grunn er spørsmål som handler om politikk og ideologi, og at de er opptatt av å få fram nyanser.

– Men vi frykter at utdanning skal bli en handelsvare. Å slippe markedskreftene løs på dette feltet vil få konsekvenser. Tar man inn kommersielle aktører med offentlig finansering vil det bety at de vil hente ut en del av kaka som utbytte. Skal vi få til best mulig utdanning for alle har vi ingen penger å miste, sa Handal.

Han er enig i at det er økonomiske skjær i sjøen framover for velferdsstatene, men at den nordiske modellen er det mest vellykkede systemet i verden.

– Det dummeste vi gjør er å skulle forandre alt fordi vi har noen økonomiske utfordringer. Vi må bygge videre på den modellen vi har, sa Handal.

Debatten ble streamet, og den kan du se her.