For stor avstand mellom skole og arbeidsliv

Det går fram av en Fafo-rapport hvordan prosjekt til fordypning har fungert under innføringa av Kunnskapsløftet. Evalueringsrapporten «Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet» har sett på hvordan prosjekt til fordypning har gitt elevene på Vg1 og Vg2 mulighet til å prøve ut lærefag og yrker tidlig i opplæringa.

Etter innføringa av Kunnskapsløftet ble strukturen i videregående gjort om slik at det ble færre og bredere innganger til de ulike lærefagene. Ved å gi elevene mulighet til å prøve seg i ett eller flere lærefag i løpet av Vg1 og Vg2, skulle faget bygge bru mellom skoledelen av opplæringa og lærefagene.

- Evalueringa viser at faget langt på vei har fungert som det bindeleddet det var ment å være, sa forsker Anna Hagen Tønder da hun presenterte rapporten for Utdanningsdirektoratet denne uka. Hun har laget rapporten sammen med Torgeir Nyen.

 Åpning for læreplass

Selv om de slår fast at avstanden mellom programfagene i videregående skole og lærefagene og yrkene i arbeidslivet er blitt større, har Kunnskapsløftet ført til at praksis i arbeidslivet har virket positivt, særlig på Vg2 hvor elevene kommer oftere ut i arbeidslivet. Elevene opplever at praksisen gjør det lettere for dem å forstå innholdet i skolefagene. De sier også at de blir mer motivert for å jobbe med skolefagene når de ser hvordan kunnskapen blir brukt i arbeidslivet.

Selv om det er store forskjeller mellom de ulike fagene, konkluderer forskerne med at prosjekt til fordypning gir elevene et bedre grunnlag for å velge utdanning og yrke. Faget øker motivasjonen til elevene og er viktig for dem som søker læreplass. 

Et flertall av elevene forteller at prosjekt til fordypning gjorde det lettere for dem å få læreplass. De mener at faget har gjort dem mer forberedt på læretida enn de ellers ville vært. Elevene har likevel opplevd overgangen fra skole til lærebedrift som stor, og flere forteller at de har måttet «lære alt på nytt».