Elever med innvandrerbakgrunn møter sjelden lærere som også har innvandrerbakgrunn.
Elever med innvandrerbakgrunn møter sjelden lærere som også har innvandrerbakgrunn.

Innvandrerungdom vil ikke jobbe i skolen

Allmennlærerutdanninga skiller seg ut i høyere utdanning med svært lav deltakelse av studenter med innvandrerbakgrunn.

Publisert

Mellom 2011 og 2018 økte andelen studenter i allmennlærerutdanninga fra 3 til 5 prosent. I samme tid gikk andelen av studenter med innvandrerbakgrunn som utdanna seg til ingeniør, opp fra 12 til 18 prosent.

– I utdanningene for ingeniør og sjukepleier, samt bachelor innafor humaniora, samfunnsfag, realfag og økonomisk administrasjon, økte andelen studenter med innvandrerbakgrunn fra 10-12 prosent til 15-18 prosent, skriver Elisabeth Hovdhaugen i Indikatorrapporten.

Med denne økningen utgjør studentene med innvandrerbakgrunn omtrent samme andel i utdanningene som de gjør i befolkninga.

Les også: Pensjonister hjelper innvandrere inn i læreryrket

Lærerutdanningene skiller seg ut

Men Hovdhaugens rapport viser at barnehagelærer- og allmennlærerutdanninga skiller seg ut.

Barnehagelærerutdanninga ligger riktignok nest nederst når det gjelder andelen studenter med innvandrerbakgrunn blant utdanningene i statistikken. Men det er den utdanninga der innvandrerandelen har økt mest. I 2011 var deltakinga på 7 prosent, i 2018 på 13 prosent.

Allmennlærerutdanninga var lavest av de målte utdanningene i 2011, og har hatt den laveste økninga fram til 2018.

Rart og trist

– Dette er rart, sier Are Skeie Hermansen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og med etniske minoriteter i utdanning og forskning blant sine faglige interesser. Men den lave interessen for lærerutdanning blant innvandrerungdom ser han ingen forklaring på.

Aman Singh, studieinspektør ved Lilleaker skole i Oslo, gir inntrykk av at han framfor alt synes det er trist at så få med innvandrerbakgrunn vil arbeide som lærer i skolen .

– Jeg ble lærer fordi jeg ville jobbe med barn. Samtidig var jeg ganske irritert over at det var så vanskelig å få øye på lærere med innvandrerbakgrunn. Ikke i noen sammenheng der lærere ble framstilt hadde læreren slik bakgrunn, sier han.

Vond sirkel

– Kanskje vi er i en vond sirkel der unge med innvandrerbakgrunn ikke blir lærere fordi de mangler forbilder i lærere med innvandrerbakgrunn, reflekterer Aman Singh, som sitter i Utdanningsforbundets likestillings- og mangfoldsutvalg.

– I så fall har vi en jobb å gjøre med å få fram disse forbildene. Elevene trenger å se at de at de har flere yrkesvalgmuligheter enn de kanskje tror, sier han.

Singhs masteroppgave i pedagogikk fra 2016 hadde tittelen «Ekstra skoledriv blant indiske etterkommere», og handla om indiske etterkommeres utdanningsvalg i Norge. I oppgava gikk han gjennom eksisterende forskning om emnet.

Eliteutdanninger

– Forskninga viser at det er studier som lege, tannlege, jurist og ingeniør som har høyest rang i denne gruppa, forteller han.

I forskninga blir disse utdanningene kalt indiske eliteutdanninger. Lærerutdanning er ingen eliteutdanning.

– Ære kan være et viktig ord for å forstå hvorfor det er viktig å velge en eliteutdanning. Mange unge med indisk bakgrunn har foreldre som har slitt i strevsomme og dårlig betalte jobber for å kunne etablere seg i Norge. Barna ærer denne innsatsen ved å ta utdanninger som gir høy status, sikker jobb, trygg hverdag og god lønn, sier Arman Singh.

– Hvorfor gir ikke en trygg hverdag som lærer ære til familien?

– Si det. Dette er svært komplekst og vanskelig å analysere. I masteroppgava konkluderer jeg med at forskerne ikke kan forklare utdanningsvalg med en enkelt årsak, for eksempel holdning til utdanning generelt. Årsakene er alltid sammensatt, sier Singh.

Skuffa farfar

– Min indiske onkel, som sjøl ikke har høyere utdanning, syntes det var gjevt at jeg skulle bli lærer. Men farfar var klart skuffa. Han ønska at jeg hadde valgt en av eliteutdanningene, forteller han.

– Andelen innvandrerstudenter er mye høyere på barnehagelærerstudiet enn på skolelærerstudiet. Hva kan være forklaringa på det?

– Ikke noe av den forskninga jeg har lest, kan brukes til å tolke det. Så jeg kan ikke si anna enn at det er rart.

– Som medlem av likestillings- og mangfoldutvalget i UDF: Bør UDF ta et større ansvar for å motivere flere unge med innvandrerbakgrunn til å bli lærere?

– Absolutt! Men hvordan vi bør gå fram, har jeg ikke noe fasitsvar på. Ut over at det som sagt er vanskelig å bli motivert til et yrkesvalg uten å ha forbilder, avslutter Aman Singh.

Les også: Ønsker flere lærere med flyktningbakgrunn

Master

Også Lars Strande Syrrist, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, peiker på at få lærere med innvandrerbakgrunn fører til at innvandrerelever har få forbilder for egen yrkeskarriere som lærer.

Les også: Minoritetselever trenger flere forbilder i klasserommene

– Ett håp må være at masterutdanninga rekrutterer breiere enn den gamle lærerutdanninga, og at innvandrerungdom finner den mer attraktiv enn, sier Syrrist.

Lars Strande Syrrist, leder av Pedagogstudentene
Lars Strande Syrrist, leder av Pedagogstudentene

Han viser til at søkertalla til lærerutdanninga har økt etter at utdanninga ble ei femårig masterutdanning.

– Lærergruppa bør representere befolkninga, så lav rekruttering av studenter til lærerutdanninga er en trend som må snus, slår han fast han.

Pedagogstudentene ønsker generelt høy søkning til lærerutdanningene, men har ikke hatt noe spesielt perspektiv på å få opp søknaden blant innvandrerungdom.

– Vår oppgave er studentenes situasjon og å arbeide for styrking av lærerutdanningene, understreker Lars Strande Syrrist.

Powered by Labrador CMS