Lærer Asad Qasim mener lærere med minoritetsbakgrunn er viktige forbilder i norske klasserom. Foto: Privat
Minoritetselever trenger flere forbilder i klasserommene
Det er for få lærere med minoritetsbakgrunn i norsk skole.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det bare 6,1 % lærere med minoritetsbakgrunn som underviser i norske grunnskoler, samtidig som andelen minoritetselever øker.
Ifølge Utdanningsnytt finnes det programmer med kompletterende lærerutdanning som kvalifiserer innvandrere og flyktninger med lærerbakgrunn til å undervise i Norge. Men ved OsloMet, som tilbyr dette studietilbudet, er det på 2 år bare 12 studenter som er blitt uteksaminert. Sverige har også et lignende program. Og siden 2016 er omtrent 1250 studenter uteksaminert derfra. Jeg tror det må legges politiske føringer som gjør at den norske ordningen når de rette personene. Her er det viktig at kunnskaps- og integreringsdepartementet bruker Sverige-modellen slik at vi får flere lærere med minoritetsbakgrunn i den norske skolen.
Samfunnet vårt blir mer og mer mangfoldig og vi trenger flere lærere med bedre kulturkompetanse. Behovet er størst i de store byene og på skoler/utdanningsløp det er mange elever med minoritetsbakgrunn. Skal vi lykkes er det viktig at regjeringen får ordningen med kompletterende lærerutdanning til å fungere. Innvandrere som har lærerutdanning fra tidligere bør få dette tilbudet allerede i introduksjonsprogrammet. Språkkompetanse er veldig viktig når man skal undervise i norsk skole, derfor mener jeg introduksjonssentrene landet rundt må effektivisere språkopplæringen, slik at flyktninger med grunnleggende fagkompetanse lærer språket fort og kan ta mer høyere utdanning.
I Oslo-skolen har nesten 30 prosent av elevene minoritetsbakgrunn. Ved enkelte skoler i hovedstaden er de majoriteten. Og ved disse skolene er et større mangfold blant lærerne, og i skoleledelsen ekstra viktig. Voksne med minoritetsbakgrunn, som har tatt en utdannelse og er i arbeid, er forbilder for disse elevene. Dette opplever jeg selv som lærer. Jeg ser at disse ungdommene lytter når jeg snakker til dem, er takknemlige for at jeg er der, og opplever meg som en de kan se opp til.