Faglig fordypning bør være gullstandarden

Læreryrket må fortsatt ha krav til pedagogikk, men vi må også ha klarere krav til faglig fordypning.

Det har vært en diskusjon rundt innskjerpingen av kompetansekravene for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Jeg vil gjerne fortelle litt om min tenkning rundt dette.

Jeg mener gullstandarden i norsk skole burde være fordypning i alle undervisningsfag på alle nivåer. Det er mange praktiske vanskeligheter med å komme dit, men det bør være målet. I faget mat og helse bør det bekymre oss at over halvparten av lærerne ikke har noen fordypning i faget. Nesten 20 prosent av matematikklærerne i grunnskolen har ingen faglig fordypning i faget.

 

«Alle som er lærere i dag, vil beholde jobben med samme stillingsvern»

 

En av bekymringene jeg hører oftest fra lærere i praktisk-estetiske fag, er at de nedprioriteres ved at lærere uten fordypning settes til å undervise. Hvorfor er det en utfordring? Simpelthen fordi faglig fordypning faktisk har noe å si, utdanning spiller en rolle. Selvfølgelig er praksis avgjørende og erfaring svært viktig, og det finnes mange lærere som er gode undervisere også uten fordypning. Men hvis det er slik, som noen synes å hevde, at "studiepoeng ikke betyr noe", så blir det lett en nedvurdering av både formell fagkunnskap, fagdidaktisk kunnskap og av dem som har faglig fordypning.

 

Kvalifikasjoner

Svært forenklet så er en lærer både pedagog og fagperson med innsikt i både faget selv og fagdidaktikken. Førstnevnte er faktisk en formell kvalifikasjon for å bli en del av lærerprofesjonen. Selv om det jobber folk i norsk skole som har tung fagkompetanse og svært lang erfaring, så kan de allikevel ikke bli fast ansatt som lærer uten å ha pedagogikk. Det er et krav jeg støtter og viderefører. Pedagogikken er en inngangsbillett til profesjonen som ikke kan fås gjennom realkompetanse.

 

Politiske valg har rammet lærerprofesjonen

Faglærertradisjonen i Norge har stått svakere. Det skyldes politiske valg. Historisk har vi tatt to politiske beslutninger som jeg mener har bidratt til å underminere faglærerens posisjon. Vi styrket allmennlærerutdannelsen på bekostning av faglærerutdannelsen, og vi satset på mange små utdanningsinstitusjoner i stedet for sterke fagmiljøer.

Det er ikke den individuelle lærer som har ansvaret for dette. Det er ikke lærernes skyld at lærerutdanningen har svakheter, det er ikke lærernes skyld at de har blitt satt til å undervise i fag de ikke har fordypning i (og mange blir det mot sin vilje) eller at det ikke har vært et tilbud om videreutdanning. Det er en politisk svikt og et politisk ansvar.

 

Faglig trygge lærere

En kartlegging fra i fjor viser at mange lærere i grunnskolen har lite formell kompetanse i noen av fagene de underviser i. Andelen matematikklærere uten studiepoeng er om lag 16 prosent på 1.–4. trinn og 13 prosent på 5.–7. trinn. Omtrent 15 prosent av lærerne i norskfaget på barnetrinnet har ingen faglig fordypning. I engelsk har nesten halvparten av lærerne på barnetrinnet ingen fordypning. Jeg har tidligere nevnt situasjonen for praktisk-estetiske fag.

Fagkunnskap er viktig for lærergjerningen. Det gir faglig trygge lærere som er mindre bundet til faste opplegg og metoder. Noen har fremstilt kompetansekravene som en "avskilting" av lærere. Det er feil. Alle som er lærere i dag, vil beholde jobben med samme stillingsvern.

 

Arbeidsgivers ansvar

Kompetansekravene er heller ikke et individuelt ansvar å oppfylle. Det er arbeidsgiver – altså kommuner, fylker og private skoleeiere – som har ansvar for å sikre at de har riktig kompetanse i skolen.

Selv om fylkeskommuner og kommuner i år har gitt rekordmange lærere mulighet til å ta videreutdanning, er det fortsatt for mange som får nei. På tross av at det er arbeidsgiver som har ansvaret for faglig utvikling av sine egne ansatte, velger en del å ikke prioritere dette. Det er uheldig, og kompetansekravet gjør at kommuner på sikt får et press på seg til å si ja til lærere som ønsker videreutdanning. 

I dag har kommuner og fylker mulighet til å gi dispensasjon fra kompetansekravene. For å sikre en reell mulighet til videreutdanning er vi avhengige av en lang overgangsperiode. Regjeringen har derfor varslet at vi vil følge utviklingen nøye og så ta sikte på å stramme inn dispensasjonsmuligheten etter ti år.

 

Lærere ønsker videreutdanning

For å bidra til kompetansesatsingen har regjeringen satt i gang en storstilt økning i antall videreutdanningsplasser. Etter å ha tredoblet satsingen på videreutdanningen, er vi med årets statsbudsjett på et historisk høyt nivå både i antall søkere, antall plasser og antall som får ja fra kommunene.

Totalt legges det til grunn om lag 5000 plasser til videreutdanning for lærere i 2016. Staten tar 75 prosent av vikarutgiftene for lærere som tar videreutdanning i realfag og dekker 60 prosent av kostnadene for andre fag. Dette er et tilbud lærerne har ønsket i lang tid, og søknadstallene viser at interessen for å skaffe seg faglig påfyll er stor. 

Powered by Labrador CMS