Den vanligste yrkesskaden i Europa er hørselstap som skyldes støy, og i Norge er det hørselsskader som utgjør omtrent halvparten av meldingene som Arbeidstilsynet mottar om yrkessykdom (Arbeidstilsynet, 2020). Støy i barnehager er en kjent problematikk, som fra tid til annen blir belyst i media, tidsskrifter og av interesseorganisasjoner. Støy kan bidra til blant annet stress, tretthet, irritasjon, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker samt hørselsrelatert problematikk (Hasson, Theorell, Bergquist & Canlon, 2013; Passchier-Vermeer & Passchier, 2000).

Stresset som forårsakes av støy, kan gi enda flere helseproblemer (Sjödin, Kjellberg, Knutsson, Landström & Lindberg, 2012a). Levekårsundersøkelsen for Norge 2016 viste at blant yrker som oppgir nedsatt hørsel, tinnitus (øresus) og flest meldte tilfeller av støyskader, så rangerte barnehagelærere på henholdsvis 10.-, 4.- og 5.-plass.

Barnehagelærere var høyt representert blant yrker med høye emosjonelle krav og hodepine, og de lå øverst på listen over legemeldte sykefravær på én dag eller mer. Med «emosjonelle krav» menes en arbeidssituasjon som innebærer direkte kontakt med mennesker, og hvor man må forholde seg til følelser som sinne, sorg, fortvilelse, oppgitthet eller lignende (Tynes mfl., 2018). I 2019 var cirka 90 prosent av de ansatte i norske barnehager kvinner, hvilket vil si at plagene i størst grad rammet kvinners helse (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det er viktig å avdekke i hvilken grad støy kan være en medvirkende faktor til de mange utfordringene.

Støymålinger foretatt verden over viser at barn og voksne blir utsatt for skadelig støy (Sjödin mfl., 2012c; Waye, Agge, Hillström & Lindström, 2010). Flere rapporter av støymålinger utført i norske barnehager viser støynivåer over 80 dBA (Stabell, 2012). Drugli mfl. (2018) fant at små barn hadde høyere stressnivå i barnehagen enn hjemme. Andre studier viste at barnehageansatte opplevde problemer med hørsel på grunn av jobben (Fredriksson mfl., 2019; Lindblad, Rosenhall, Olofsson & Hagermann, 2014).

Avdeling for Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) skriver om hørselstap og tinnitus i sin rapport fra 2018, men lydsensitivitet er ikke undersøkt (Tynes mfl., 2018). Dette var altså et tema som ikke hadde myndighetenes oppmerksomhet innenfor norsk arbeidsmiljø, og derfor ønsket jeg å studere dette nærmere.

Studien som det refereres fra i denne artikkelen, er en kartlegging av barnehageansattes opplevelser av støy og hørselsrelaterte utfordringer, med særlig vekt på lydsensitivitet og håndtering av støy.

Forskningsspørsmål var:

1. Hvilke hørselsutfordringer er mest fremtredende hos barnehageansatte?
2. Finnes det en sammenheng mellom opplevd støy og opplevd lydsensitivitet?
3. Hvordan blir utfordringene med støy håndtert på arbeidsgivernivå, avdelings- og individuelt nivå?

I tillegg til forskningsspørsmålene ville jeg også undersøke og belyse gjeldende lovverk som regulerer retningslinjene og tiltak i barnehage. Følgende hypoteser lå til grunn for studien:

1. Graden av opplevd støy i barnehage er høy (Sjödin mfl., 2012c; Waye mfl., 2010).
2. Lydsensitivitet har høy forekomst blant barnehageansatte (Fredriksson mfl., 2019).

Tidligere forskning og teoretisk rammeverk

Støy og hørsel i arbeidslivet

I STAMIs rapport fra 2018 fastslås det at selvrapportert nedsatt hørsel og tinnitus ikke hadde avtatt i yrkesbefolkningen i perioden 2006–2016. Nær 10 prosent (ca. 250 000 yrkesaktive) oppga å være plaget av nedsatt hørsel. Nær 11 prosent (ca. 270 000 yrkesaktive) oppga å være plaget av tinnitus, hvorav 1 av 4 knyttet plagene helt eller delvis til forhold på jobb. Menn i alderen 55–66 år innenfor typiske manuelle yrker representerte den høyeste andelen av disse (Tynes mfl., 2018).

Arbeidstilsynet (2020) oppgir en grenseverdi for skadelig støy på 85 dBA. De påpeker at det rapporteres inn støyskader hos individer i miljøer med støypåvirkning lavere enn 85 dBA. Jo høyere støyen er, og dess lenger eksponeringen varer, jo større er risikoen for at støyen forårsaker skade. Når gjennomsnittlig grenseverdi på lydtrykknivå overstiger 85 dBA, er det påbudt med hørselsvern, og ved 80 dBA skal arbeidsgiver stille hørselsvern til disposisjon.

Gjennomsnittlig lydnivå i barnehagene i funnene til Sjödin mfl. (2012a) oversteg ikke grenseverdien for bruk av hørselsvern til tross for hyppig eksponering av enkeltepisoder av høye lydnivåer over 85 dBA. De (ibid.) fant imidlertid at støy korrelerte signifikant for stress, og flere helseproblemer som søvnvansker, depresjon og utbrenthet. Forfatterne påpeker at støy likevel ikke er alene om å være årsaken til stress, da det er mange andre faktorer som spiller inn. I studien var flere subjektive støyvariabler assosiert med irritasjon, utbrenthet og ubalanse mellom innsats–belønning i arbeidet, noe som indikerte stress og utmattelse hos de som arbeidet med barn i større grupper.

En yrkesrelatert studie fra Sverige utført av Hasson, Theorell, Bergquist & Canlon (2013) testet hypotesen om at det å bli utsatt for akutt stress ville øke den auditive sensitiviteten hos individer med høy grad av emosjonell slitenhet, med utgangspunkt i oversensitivitet som et fellestrekk for mange stressrelaterte lidelser. Forfatterne påpekte at forskning har vist en relasjon mellom stress og hørselsproblemer, men at årsaken er uklar. Det er uklart om det er stress som skaper hørselsvansker, eller om stress er en konsekvens av hørselsvansker. Det kan også være en gjensidig påvirkning mellom de to (Hasson mfl., 2013).

Hasson mfl. (2013, s. 2) hentet datamaterialet fra populasjonsstudien SLOSH (the Swedish Longitudinal Occupational Survey of Health), nærmere bestemt fra den andre datainnhentingen i 2008, utført av Statistic Sweden. Det totale utvalget som møtte inklusjonskriteriene, var 671 individer. Disse ble delt inn i tre grupper basert på graden av emosjonell slitenhet: høy, medium og lav grad. Hver gruppe besto av tilnærmet likt antall kvinner og menn. Målinger av ubehagstersklene ble utført både før og etter oppgaver utført med eksponering av akutt stress.

Resultatene av denne studien viste liten til ingen forskjell mellom de tre gruppene før eksponering. Derimot var det statistisk signifikant forskjell mellom gruppene etter eksponering. Det var også statistisk signifikant forskjell blant kvinner og menn i gruppene, hvor kvinnene viste lavere ubehagsterskler enn mennene. Dette slo særlig ut blant de to gruppene med høyest grad av emosjonell slitenhet. Resultatene demonstrerte hvordan kvinner, ikke menn, som viste symptomer på å ha blitt utsatt for stress over lang tid, ble lydsensitive etter oppgavene utført under akutt stress (Hasson mfl., 2013). Resultatene fra denne studien er meget interessante med tanke på støy i barnehager, der 90 prosent av de ansatte per i dag er kvinner (Utdanningsdirektoratet, 2023).

Støy og hørsel i barnehage

Det er bemerkelsesverdig lite forskning på støy i norske barnehager. Forskning på konsekvenser for hørselen av å bli utsatt for støy på arbeidsplassen, har i hovedsak foregått på mannsdominerte arbeidsplasser med høy grad av eksponering for støy. Det er et godt dokumentert forhold mellom støy på arbeidsplassen og hørselstap. Derimot finnes det lite forskning som vurderer risikoen for hørselsrelaterte symptomer i kvinnedominerte yrker, som barnehagelærere (Fredriksson mfl., 2019). I barnehager er hovedkilden for støy barnas stemmer, skrik og lekaktiviteter, og derfor er det vanskelig å dempe kilden til støyen (Fredriksson mfl., 2019, Sjödin mfl., 2012c).

Støy i barnehager er en mye mer kompleks utfordring sammenliknet med de tradisjonelle støyproblemene i yrkeslivet (Sjödin mfl., 2012c). Miljødirektoratet har en oversikt over støykilder, men støy fra barns stemmer, skrik og lekaktiviteter er ikke registrert som en støykilde (Miljødirektoratet, 2020). En kan spekulere i om denne formen for støy er oversett eller ikke anerkjent av myndighetene.

Lindblad mfl. (2014) utførte en studie i Sverige hvor formålet var å se om de kunne finne dysfunksjoner assosiert med indre øret (cochlea) eller i dets reguleringssystemer som kunne forklare hørselsutfordringer hos personer med typiske eller nært-typiske audiogrammer. De fant at støyeksponering under risikonivåene kan forårsake dysfunksjon i det indre øret. Forfatterne fastslår at også tinnitus, sensitivitet for høy lyd (hyperakusis) og forvrengninger av lyd er hørselsproblemer, ikke bare nedsatt hørsel (Lindblad mfl., 2014).

272 personer i yrkesalder som hadde tinnitus eller andre hørselsutfordringer, og som ikke brukte høreapparater, ble testet med flere avanserte metoder i en periode over tre år. 193 personer gjensto etter eksklusjonskriteriene, og disse ble inndelt i fire grupper etter yrker: utdanning (lærere, hvorav 1/3 var barnehagelærere), musikk, industri og andre (personer med lav til moderat grad av yrkesstøyeksponering) (Lindblad mfl., 2014).

Resultatene viste at 69 % hadde både tinnitus og var lydsensitive, 22 % hadde kun tinnitus, 7 % kun lydsensitivitet, og 2 % hadde ingen av disse symptomene, men opplevde vansker med å høre i støy (Lindblad mfl., 2014). Resultatene på lydtestene viste at yrkesgruppen andre hadde små avvik fra alderstypisk hørsel, mens industri hadde substansielle avvik på alle testene. Yrkesgruppen musikk viste noen avvik på enkelte tester, men ellers typiske resultater (Lindblad mfl., 2014).

Det var estimert at på grunn av den høye lydeksponeringen mange musikere hadde, at resultatene ville vise mer dysfunksjon i hørsel enn hos lærerne. Derimot så det ut til at musikerne hadde mer kontrollerbare lydmiljøer og ikke var utsatt for særlig uventet støy fra lydutstyret. I kontrast viste resultatene fra utdanningsgruppen (lærerne) lignende resultater som for industrigruppen, og mye verre resultater enn typisk for middelaldrende personer uten hørselsvansker, når det gjelder forward maskering og talegjenkjenning i støy. Studien viste dessuten at lærerne hadde dårlig temporal prosessering på lik linje med gruppen som var utsatt for industristøy.

Studien indikerte at personer som arbeider i støyeksponering under eller nær risikonivået for skadelig støy, kan utvikle hørselsutfordringer. Flere av lærerne var eksempler på dette, muligens fordi de arbeidet under mindre gunstig arbeidsmiljø og grunnet individuell mottakelighet. Medisinske eller andre ikke-auditive selvrapporterte faktorer kunne ikke forklare lærernes dårlige resultater (Lindblad mfl., 2014).

Disse funnene støttes av en nyere svensk studie fra 2019, hvor Fredriksson mfl. utførte en kohortstudie som var basert på et utvalg av 4718 kvinnelige barnehagelærere, med en tilfeldig utvalgt kontrollgruppe av 4122 kvinner fra befolkningen generelt. Studien benyttet spørreskjema for å samle inn det selvrapporterte datagrunnlaget. Sammenlignet med kontrollgruppen hadde barnehagelærerne dobbelt så høy hyppighet av lydindusert auditiv fatigue og lydsensitivitet, og nesten dobbelt så høy hyppighet av vansker med å oppfatte tale. Forekomstrisikoen var trippelt så høy for lydsensitivitet, og dobbelt så høy for oppfattelse av tale. Økningen for nedsatt hørsel og tinnitus var noe lavere, men statistisk signifikant. Studien konkluderte med at å arbeide som barnehagelærer økte risikoen for selvrapporterte hørselsrelaterte symptomer.

Noe forskning konkluderer med at barnehagepersonale ikke har mer nedsatt hørsel enn befolkningen generelt. I 2015 utførte en gruppe norske forskere en stor systematisk review av studier på yrkesrelatert støy og hørsel (Lie mfl., 2015). Når det gjaldt funn for barnehageansatte, ble det referert til tre skandinaviske studier om nedsatt hørsel: Gärding (1980), Rubak, Koch, Koefoed-Nielsen, Bonde & Kolstad (2006) og Engdahl & Tambs (2010). Forfatterne fant at det ikke var nok evidens for at yrkesstøy forårsaket nedsatt hørsel hos barnehageansatte, fordi støynivået antakeligvis var for lavt til dette. De konkluderte derfor med at barnehageansatte har hørsel som ikke skiller seg fra andre yrkesgrupper (Lie mfl., 2015).

I de tre inkluderte studiene (ibid.) har forskerne ikke undersøkt andre typer hørselsutfordringer som for eksempel lydsensitivitet eller auditiv fatigue. På bakgrunn av dette kan det være en feilslutning å presentere barnehageansattes hørsel som typisk, og at den ikke skiller seg fra andre yrkesgrupper. Denne påstanden støttes av flere studier som finner andre hørselsutfordringer enn nedsatt hørsel blant barnehageansatte (Lindblad mfl., 2014; Fredriksson mfl., 2019).

Vi må unngå at det etableres en generell oppfatning av at hørselsvansker kun dreier seg om nedsatt hørsel, fordi dette kan bidra til at en glemmer å rette søkelyset mot andre viktige hørselsvansker som påvirker helsen negativt. STAMIs store undersøkelse av norsk arbeidsmiljø og helse fra både 2018 og 2021 refererer blant annet til Lie mfl. (2015) sin review når de omtaler støy og hørsel, og rapporterer kun om utfordringer med nedsatt hørsel og tinnitus.

Barnehagers lydnivå og lydmiljø

Flere studier har vist høye lydnivåer i barnehager verden over. En studie over fire dager av gjennomsnittlig støyeksponering i to klasserom i to brasilianske barnehager viste støyverdier mellom 40,6 dB og 105,8 dB. De eldre barna forårsaket høyere lydnivå enn de yngre. De roligste aktivitetene var maling og skriving, og de mest bråkete var frilek og «aktivitetstid» (Kemp, Delecrode, Guida, Ribeiro & Cardoso, 2013). En studie av 18 klasserom i 10 barnehager på Kreta viste et støynivå på mellom 71,6 – 82,9 dB. I tomme klasserom lå støyen på mellom 48,2 – 59,6 dB (Chatazakis mfl., 2013).

Kaluzaja & Lakisa (2016) fant et gjennomsnitts støynivå på 70 dBA i barnehagene i Latvia, Riga. Forfatterne påpekte at den kulturelle atferden i læringsinstitusjonene hadde forandret seg i løpet av de siste ti årene, og at barna var blitt mer bråkete. Som et resultat av dette måtte personalet heve stemmen sin mer. Dette støttes av studien til Södersten, Granqvist, Hammarberg & Szabo (2002), som studerte ti barnehagelæreres stemmebruk i Sverige. De fant at barnehagelærerne i snitt snakket 9.1 dBA høyere enn bakgrunnsstøyen, som hadde et gjennomsnitt på 76.1 dBA, med variasjon fra 73.0–78.2 dBA. Disse funnene indikerte at lydnivåene nådde opp til skadelige nivåer mellom 82.1–87.3 dBA når personalet måtte heve stemmebruken som følge av støy. Mealings mfl. (2015) viste i sin studie at 5 prosent av den generelle befolkningen i Australia opplevde vokal fatigue, mens 80 prosent av barnehage- og skolelærere gjorde det. Forfatterne konkluderte med at årsaken var at de måtte heve stemmen over et komfortabelt nivå for å bli hørt.

Sjödin mfl. (2012c) fant at individuell gjennomsnitts lydeksponering for ansatte i barnehage var 71 dBA, mens de stasjonære målingene viste et gjennomsnitt på 63 dBA. Gjennomsnittlig forekomst av lydeksponering med helsefarlig støy over 85 dBA var 66 per time. Støyen forekom sporadisk og kom noen ganger overraskende på. Støynivåene hadde lav forskjell barnehagene imellom, men det var signifikant forskjell mellom de individuelle og de stasjonære målingene. Altså, det forekommer helsefarlig støy i barnehage, men den er ikke kontinuerlig.

Waye mfl. (2010) studerte 67 barnehager i Sverige og fant maksimumsnivåer på 110–115 dB. 59 prosent av personalet rapporterte at de var ganske, veldig eller ekstremt irriterte på grunn av støy. Mer enn 50 prosent av barna rapporterte om høye og sinte/skrikende lyder ofte eller veldig ofte. Forfatterne fant også at barna ble utsatt for signifikant mer støy enn de ansatte (i gjennomsnitt 84 dB vs. 77 dB).

Södersten mfl. (2002) målte et gjennomsnittlig støynivå på 76,1 dB i sin studie av kvinnelige barnehagelæreres stemmebruk. Barnehagelærerne hadde et gjennomsnittlig lydnivå på sin stemmebruk i løpet av arbeidsdagen på 85,4 dB (ibid.). Denne studien peker også på store avvik i nivåer av støy i barnehagene. De mener at anbefalinger ikke er nok, og de etterlyser lovgivning for støynivåer som står i relasjon til forståelse av tale.

Södersten mfl. (ibid.) skriver at anbefalt støynivå i Sverige i rom hvor tale er viktig for kommunikasjon, er på mellom 50–55 dB. I Norge gjelder anbefalingen på 55 dB for klasserom i skoler hvor det er behov for uanstrengt samtale og vedvarende behov for konsentrasjon. Barnehagenes maksgrense er satt til 70 dB. Her begrunnes det med at det er viktig for arbeidsforholdene å kunne føre samtaler og ha høye krav blant annet til oppmerksomhet (Arbeidstilsynet, 2020).

Jorunn Simarud Stabell (2012) utførte i regi av Private barnehagers landsforbunds bedriftshelsetjeneste støymålinger i 64 norske barnehager. De fant et gjennomsnittlig daglig støyeksponeringsnivå (8 timer) på 80,7 dB. 79 prosent av barnehagene hadde peakverdier over 130 dB. Ingen av barnehagene lå under 70 dB, som er tiltaksgrensen slik forskriftene krever. Gjennomsnittsverdiene av peakverdiene var mindre interessante, skrev Stabell, da hver eneste peakverdi over 130 dB er kritisk og bør bli registrert som avvik 

Studien refererte også til støymålinger fra barnehager i Sandnes kommune utført i perioden mellom 2006–2008 som viste et daglig støyeksponeringsnivå på 82 dB, og fra Modum kommune i 2007–2009 med et snitt på 79 dB. Støymålinger utført i Bø kommunes barnehager i 2013 viste et gjennomsnittlig daglig støyeksponeringsnivå på 78,3 dB, og impulslyd (PeakC) lå på mellom 121 og 135 dB (Mathiesen, 2013). Disse funnene bekrefter et trolig for høyt støynivå i barnehager i Norge.

Ifølge det svenske Arbetsmiljöverkets rapport fra 2010 er barnehage et av de arbeidsmiljøene med mest økning i støyrelatert dårlig helse, stress og fysiske plager (Sjödin mfl., 2012b). Studien til Sjödins mfl. (2012a) viste at de ansatte hadde høy energi og motivasjon når de var på jobb, samtidig som de hadde høye nivåer av stress. Dette indikerer en økt risiko for stress og utbrenthet/fatigue når man arbeider i større barnegrupper. Ansatte som lider av utbrenthet, har lavere kapasitet for å håndtere stress og arbeidsmengde, men også en høyere sensitivitet overfor et komplekst lydmiljø. Dette gir en innsikt i hvordan lydmiljøet påvirker helsen. Langtidseffekten av støyeksponering er sannsynligvis kombinert med, og noen ganger overstyrt av, andre arbeids- og ikke-arbeidsrelaterte faktorer. Det er behov for mer forskning på dette temaet (Sjödin mfl., 2012a).

Akustikk

Akustikk betyr læren om lyd, men brukes ofte som en fellesbetegnelse for lydforholdene i et rom (Kunnskapsbanken, 2018). Høy bakgrunnsstøy skaper vansker for oppfattelsen av tale, ikke bare for de med nedsatt hørsel, men også for de med typisk hørsel. Bakgrunnsstøy kan forstyrre taleoppfattelse ved at den maskerer akustiske og lingvistiske hint som ligger tilgjengelig i budskapet, og da særlig de trykksvake konsonantene i språket. Redusert oppfattelse av konsonanter påvirker taleoppfattelse i stor grad, fordi mellom 80–90 prosent av de meningsbærende enhetene i språket vårt ligger i konsonantene (Smaldino, Kreisman, John & Bondurant, 2015).

I en barnehage kan det være en utfordring at mange snakker samtidig. Oppfattelse av tale-i-støy, og da særlig tale-i-tale, utgjorde et problem i form av konkurrerende akustiske og lingvistiske signaler, særlig for personer med nedsatt hørsel (Dai, McQueen, Hagoort & Kösem, 2017; Boulenger, Hoen, Ferragne, Pellegrino & Meunier, 2009).

Hva sier lovverket?

Barnehagene faller utenfor kravet om strategisk støykartlegging og handlingsplaner i henhold til Forurensningsforskriften (2004, §5-2). Arbeidstilsynet har fastsatt tiltaksgrense for gjennomsnittsstøy målt over åtte timer på 70 dB. Forskrift om utførelse av arbeid §4-16, «Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene», krever at støybelastningen søkes redusert til minst 10 dB under tiltaksverdi (Arbeidstilsynet, 2020). Så hvilket regelverk sørger for at barnehagene måler støyen og fører kontroll med at grenseverdiene ikke overskrides?

Det ene svaret kan vi finne i Arbeidsmiljøloven (2006), som fastsetter regelverk for alle arbeidsplasser i Norge. § 4-4 stiller kun generelle krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Her står det at arbeidsmiljøfaktorer som støy skal være fullt ut forsvarlig ut ifra arbeidstakernes helse, miljø med mer. § 3-1 omhandler krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). §§2-1 og 2-3 omhandler arbeidsgivers plikt til å følge loven, og arbeidstakers medvirkningsplikt om blant annet å melde ifra om forhold som kan medvirke til fare for helsen.

Det andre svaret kan vi finne i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (1996, §4), som fastslår at virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem, og at det er leder av virksomheten som har ansvar for å påse at bestemmelsen i forskriften overholdes. §21 i samme lov fastslår at virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold.

Ordlyden i loven og forskriften er svært generelle. Svaret på spørsmålet ovenfor om hvilket regelverk som sørger for at barnehagen måler støy og kontrollerer at grenseverdiene ikke overskrides, er derfor at det ikke finnes noe regelverk som sørger for dette. Det stilles ikke spesifikke krav om verken kartlegging av risiko for støy eller til målinger av støy, kun generelle krav om HMS og «tilfredsstillende lydforhold». Det ser altså ut til at det overlates til den enkeltes skjønnsmessige vurdering om støyforholdene på egen arbeidsplass utgjør en fare for egen helse. Jeg tør påstå at den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker ikke har god nok kunnskap om hørsel, støy og akustikk til å kunne vurdere dette. Da er det heller ikke riktig å overlate hele ansvaret til dem.

Metode

Studiens metodiske rammeverk er en kvantitativ nettbasert spørreundersøkelse som ble gjort tilgjengelig i februar og mars 2020. De aller fleste svarene kom inn i løpet av februar og før nedstengingen av landet i forbindelse med korona den 12. mars. Utvalget i studien er barnehageansatte i en stor kommune på Østlandet. Både private og kommunale barnehager ble forespurt. Målet var at alle ansatte som jobbet med barn på avdeling, skulle få mulighet til å delta. Åpne barnehager ble ikke tatt med fordi det ikke var relevant for studiet. Formålet var å studere barnehageansatte.

Informanter

Alle styrere i barnehagene i kommunen ble kontaktet direkte per telefon, hvorav sju ble kontaktet kun på e-post. Styrerne fikk tilsendt e-post med lenke til den nettbaserte undersøkelsen som de skulle videresende til alle sine ansatte. I tillegg fikk de tilsendt et informasjonsskriv som de kunne ta utskrift av, og legge tilgjengelig for de ansatte. Det ble ikke sendt ut en annengangs påminnelse om studien.

Åtti prosent av kommunens barnehager er representert i studien. Det var totalt 144 informanter som ga sitt samtykke, og svarte på spørreskjemaet (N = 144). Studien har ingen bortfall. Det varierte imidlertid hvor mange ansatte det var i hver barnehage, og hvor mange ansatte som svarte på spørreskjemaet (fra 1–9 svar pr. barnehage), noe som kan ha påvirket resultatet. Mulige feilkilder kan være at det i noen barnehager hadde blitt lagt mer vekt på ansattes bevissthet og kunnskap omkring støy enn andre barnehager, og noen respondenter kan tenkes å være mer opptatt av temaet fordi de selv har plager. Dette må tas med i betraktning når resultatene vurderes.

Det var en styrke at hovedvekten av spørsmålene var validerte. En begrensning ved denne studien er at det ikke ble stilt spørsmål om respondentenes helse, noe som kan ha hatt betydning for deres hørsel eller eksponering for støy på fritiden.

Dataanalyse

Da dataene skulle analyseres nærmere, ble verdiene for stillingstype/utdanning slått sammen til to verdier: «pedagoger» og «annet personale». Frekvensfordelingen viste da 55 % (N = 79) pedagoger og 45 % (N = 65) annet personale. Variablene for «vurderer å bytte jobb på grunn av støy» ble slått sammen til en todelt kategori der «helt enig / litt enig» ble slått sammen til enig, og kategoriene «helt uenig / litt uenig» ble slått sammen til uenig. Frekvensfordelingen viste at 21 % (N = 30) var enige, og 79 % (N = 114) var uenige at de vurderte å bytte jobb på grunn av støy på jobb.

Det ble også utført en frekvensanalyse for å se fordelingen av ansatte når det gjaldt hvilken type avdeling de arbeidet på. Denne ble fordelt på tre kategorier – småbarnsavdeling, storbarnsavdeling og aldersblanding. Aldersblandingskategoriene 0–6 og 1–4 ble slått sammen til en kategori. Frekvensfordelingen viste da at 43 % (n = 62) jobbet på småbarnsavdeling, 44 % (n = 63) på storbarnsavdeling og 13 % (n = 19) på aldersblandet avdeling.

Variablene for «ansiennitet» og «antall barn på avdeling» er kontinuerlige variabler. Variabelen «alder» er grovkategorisert med tiårs intervaller i spørreskjemaet og dermed ikke kontinuerlig. Variabelen er derfor ikke helt presis, men noe forenklet. Aldersvariabelen hadde til sammen seks inndelte kategorier. Den ble likevel tatt med i korrelasjonsanalysen fordi opplysningene den ga, ble vurdert som interessante.

For å forenkle analysen ble det laget additive indekser (additiv indeks = en indeks som er satt sammen av to eller flere variabler/indikatorer der verdiene på de enkelte indikatorene summeres for hver enhet). Dette ble gjort for å få med alle aspektene ved de forholdene som ble undersøkt.

For at det skulle være meningsfullt å slå sammen variabler til en total variabel, var det ønskelig at variablene omhandlet ulike sider ved samme tema. De variablene som ble vurdert til å handle om samme tema, ble inkludert i de additive indeksene. For indeksen «totalt opplevd støy» ble følgende tre variabler inkludert; «jeg forstyrres av støy når jeg er inne», «lydnivået er iblant så høyt at jeg har vansker for å høre hva andre sier», og «jeg må heve stemmen når jeg skal gi beskjeder eller prate med andre».

For indeksen «totalt opplevd lydsensitivitet» ble følgende fem variabler inkludert; «jeg har vansker med å holde fokus i et miljø med mye lyd/støy», «jeg blir stresset/irritert av høye lyder/støy», «jeg har vansker med å ignorere lyder omkring meg», «jeg blir følelsesmessig sliten av høye lyder/støy» og «når jeg har kommet hjem fra jobb, er jeg særlig sensitiv for/blir sliten av høye lyder/støy». Det siste spørsmålet gjaldt lydsensitivitet etter jobb, men er tatt med fordi det er en del av den totale opplevelsen av lydsensitivitet.

Svarene i spørreundersøkelsen ble konstruert slik at sifferet 1 tilsvarte «helt enig», 2 tilsvarte «litt enig», 3 tilsvarte «litt uenig» og 4 tilsvarte «helt uenig». Indeksen ble konstruert ved en enkel addisjon av de aktuelle variablene. Indeksen «totalt opplevd støy» inneholdt tre variabler, og varierte fra 3 (svarte «helt enig» på alle de tre påstandene om plager) til 12 (svarte «helt uenig» på alle). Tilsvarende varierte indeksen «totalt opplevd lydsensitivitet», som inneholdt fem variabler, mellom 5 (svarte «helt enig» på alle) og 20 (svarte «helt uenig» på alle). Det vil si at jo lavere siffer som vises i indeksen, jo større var de rapporterte plagene.

Det ble utført frekvensanalyse på begge indeksene. Variabelen «totalt opplevd støy» viste en skjevhet i fordeling, med relativt mange som rapporterte mye støy. Variablene «totalt opplevd lydsensitivitet» var mer normalfordelt, selv om det også her var ganske mange som rapporterte betydelige plager. Ettersom hypotesene for studien handlet om graden av opplevd støy og lydsensitivitet, ble resultatene for disse to temaene analysert nærmere ved å se på individuelle kjennetegn og forhold i arbeidsmiljøet. Følgende metoder ble brukt: krysstabeller, gjennomsnittsanalyse og korrelasjon.

Etiske hensyn

Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD), ref.nr. 722494, og er i tråd med de etiske retningslinjene til Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). All databehandling og analyse ble utført i portalløsningen Tjenester for sensitive data (TSD). Deltakerne ble informert om at deltakelsen var frivillig og anonym. For å ivareta barnehagenes anonymitet ble også kommunen anonymisert.

Resultater

Resultatene presenteres på bakgrunn av forskningsspørsmålene stilt tidligere i artikkelen, dels deskriptivt og med korrelasjonsanalyse.

 Støy

Respondentene ble bedt om å svare på følgende: «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander, når du er på din avdeling?»

Resultater viste også at totalt opplevd støy var lavere på småbarnsavdeling sammenliknet med de to andre typene avdeling. Det var relativt liten forskjell mellom storbarnsavdeling og aldersblandet avdeling, men støyen ble opplevd å være noe høyere på storbarnsavdeling enn på aldersblandet avdeling. Resultatet for gjennomsnitt for «totalt opplevd støy» basert på stillingstype viste at det var svært små forskjeller mellom pedagogene og annet personale.

Resultatet viste at antall ansatte som vurderte å bytte jobb, rapporterte betydelig mer opplevd støy enn ansatte som ikke vurderte å bytte jobb.

Lydsensitivitet/hyperakusis

Respondentene ble bedt om å svare på følgende: «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om din følsomhet for lyd når du er på jobb?»

Det var mindre forskjeller her mellom personale på ulike typer avdelinger. Småbarnsavdelinger kom best ut med noe høyere skåre. Forskjellene mellom storbarns- og aldersblandete avdelinger var svært små. Resultatet for gjennomsnitt for «totalt opplevd lydsensitivitet» basert på stillingstype viste at pedagogene rapporterte noe mer opplevd lydsensitivitet enn annet personale.

Resultatet viste at antall ansatte som vurderte å bytte jobb, rapporterte vesentlig mer opplevd lydsensitivitet enn ansatte som ikke vurderte å bytte jobb. De additive indeksene for totalt opplevd støy og totalt opplevd lydsensitivitet ble sammenliknet med de individuelle faktorene alder, ansiennitet og stillingsprosent, og med følgende kjennetegn ved avdelingen: antall barn på avdeling. Metoden for denne analysen var bivariat korrelasjon: korrelasjon mellom additiv indeks «totalt opplevd støy», «totalt opplevd lydsensitivitet» og variablene «ansiennitet», «alder», «stillingsprosent» og «antall barn på avdeling».

Resultatene viste en klar sammenheng mellom opplevd støy og antall barn på avdeling, med en statistisk signifikant korrelasjon på 0,01-nivå. For opplevd lydsensitivitet var det også klar sammenheng med antall barn på avdeling, med en statistisk signifikant korrelasjon på 0,05-nivå. Korrelasjonen var negativ, fordi svarvariablene var konstruert slik at jo lavere siffer på den additive indeksen, jo større var plagene. Resultatene for variablene ansiennitet, alder og stillingsprosent var ikke signifikante, og de viste ikke noen vesentlig sammenheng verken med opplevd støy eller opplevd lydsensitivitet.

Det ble utført t-test-analyser for å se på gjennomsnittlige forskjeller mellom gruppene som vurderte å bytte jobb (21 %), og de som ikke vurderte å bytte jobb (79 %) gjeldende variablene «totalt opplevd støy» og «totalt opplevd lydsensitivitet» (jf. tabell 3 og 5). Resultatet for «totalt opplevd støy» viste en signifikant gruppeforskjell av opplevd støy mellom de som vurderte å bytte jobb, og de som ikke vurderte dette (t = -3,65, p = <0,001). Resultatet for «totalt opplevd lydsensitivitet» viste en signifikant gruppeforskjell av opplevd lydsensitivitet mellom de som vurderte å bytte jobb, og de som ikke vurderte dette (t = -4,94, p = <0,001).

Andre hørselsutfordringer

Respondentene ble bedt om å svare på følgende: «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om din hørsel?»

Håndtering av støy:

Påstander om håndtering av støy på arbeidsplassen ble stilt på arbeidsgivernivå, avdelings- og individuelt nivå.

Diskusjon

De mest interessante resultatene i denne studien var at et høyt antall ansatte rapporterte at de var plaget av støy og lydsensitivitet. Det var sterk sammenheng mellom totalt opplevd støy og totalt opplevd lydsensitivitet. De som vurderte å bytte jobb, rapporterte betydelig mer opplevd støy og lydsensitivitet enn de som ikke vurderte jobbytte.

 Når det gjaldt håndtering av støy, var et mindretall helt enige i at det var utført tiltak for å redusere støy, samt at det var et stort gap mellom antall rapporterte hørselsutfordringer og antall som rapporterte jevnlig kontroll av hørselen.

 Videre i artikkelen vil jeg drøfte funnene i min studie i lys av eksisterende forskning og gjeldende lovverk samt belyse noen praktiske implikasjoner. Jeg vil henvise mye til svenske studier ettersom de har forsket på forholdene i skandinaviske barnehager, og i tillegg vil jeg ta med noe internasjonal forskning som er relevant for denne studien.

Støy

Mine funn viser høy grad av opplevd støy blant ansatte. Dette samsvarer med Sjödin mfl. (2012c), som fant høye verdier av irritasjon grunnet støy, hvor respondentene oppga at irritasjonen var «ganske» til «veldig» irriterende. Waye mfl. (2010) rapporterte at ansatte var «ganske, veldig eller ekstremt» irritert på grunn av støy, med et noe lavere snitt av opplevd støy enn min studie. Ettersom respondentene hadde blitt bedt om å vurdere etter forskjellige kriterier, kan det være vanskelig å sammenlikne disse resultatene. «Ganske irritert» kan tolkes som mer plaget enn «litt enig», slik det ble etterspurt i min studie. Her kan spørsmålets formulering muligens forklare forskjellene mellom resultatene.

Fredriksson mfl. (2019) rapporterte at 75 % av barnehagelærerne måtte heve stemmen på jobb og hadde vansker med å høre hva andre sier på grunn av støy. Kaluznaja & Lakisa (2016) fant at 93 % av de barnehageansatte følte behov for å heve stemmen. Min studie fant at 65 % måtte heve stemmen, og at 76 % hadde vansker med å høre. Vi ser at resultatene mellom min og andre studier varierer, men at de jevnt over rapporterer høye tall når det gjelder påvirkninger av støy.

Når det gjelder svært høy og skadelig støy, er det interessant å se at fire av fem i denne studien rapporterte å ha blitt skreket høyt i øret. Det er rimelig å anta at mange av disse skrikene kan ha vært over peak nivå 130 dB. Andre studier rapporterte også om forekomst av støynivåer over peak-grensen (Stabell, 2012; Waye mfl., 2010). Som Stabell (2012) skriver, er det mindre interessant å vite snittet av forekomst av peak-støy ettersom hvert enkeltstående tilfelle av peakverdier er uønskelig og burde rapporteres som avvik.

Det at så mange barnehageansatte har opplevd sterkt skrik i øret, viser at forekomsten er høy, samt at det kan være vanskelig å beskytte seg for den type støy. Sjödin mfl. (2012c) beskrev raske endringer i støynivåer som en grunnleggende del av lydeksponeringen i barnehage, hvor lyden først og fremst ble dominert av barnas stemmer. Forfatterne skrev at tale og lytting er sentrale aspekter ved arbeidet i barnehage, og dette gjør barnehagearbeid svært sensitivt for støy. Samtidig opplevde de ansatte at det var vanskelig å beskytte seg for denne støyen ettersom bruk av ørebeskyttere demper hørselen, og det kom i konflikt med det pedagogiske arbeidet og det å ivareta barna (Sjödin, 2012b).

Min studie rapporterte at 6 % brukte hørselsbeskyttelse, hvorav kun 1 % svarte «helt enig». Fredriksson mfl. (2019) rapporterte 3 % bruk av hørselsbeskyttelse. Mine funn er i tråd med øvrig forskning om at det kan virke uhensiktsmessig å måtte dempe hørselen for å beskytte den når en jobber i barnehage.

Min studie viste at ansatte på småbarnsavdelinger opplevde noe mindre støy enn på andre type avdelinger. Dette skilte seg fra andre internasjonale studier som jeg har henvist til tidligere i artikkelen, som viste at yngre barn skapte mer støy. Ulik kultur og organisatorisk praksis kan bidra til disse forskjellene. I Norge har avdelinger med barn under 3 år større voksentetthet enn avdelinger med barn over 3 år (Barnehagefakta, 2020). Dermed har norske småbarnsavdelinger bedre mulighet til å dele opp barna i mindre grupper enn avdelinger med eldre barn. Det er interessant at mine funn samsvarer med forskning som viste at færre antall barn skapte mindre støy (Sjödin mfl., 2012c). Sjödin mfl. (2012c) fant at det generelle lydnivået samt antall lydhendelser over 85 dB synker jo færre barn som var til stede.

Jo mer plagsom opplevd støy var, jo større sjanse var det for at den ansatte vurderte å bytte jobb. Resultatet for gjennomsnittet av «totalt opplevd støy» basert på «vurderer å bytte jobb» i min studie viste at en av fem som vurderte å bytte jobb, hadde statistisk signifikant større grad av opplevd støy sammenliknet med de som ikke vurderte å bytte jobb. Fredriksson mfl. (2019) fant at 7 % av barnehagelærerne allerede hadde byttet jobb på grunn av støy. Min studie spurte om jobbytte var under vurdering, så resultatene er ikke helt sammenlignbare. Det er uansett bekymringsfullt at så mange barnehageansatte vurderer å bytte jobb på grunn av støy.

Lydsensitivitet

Min studie fant at ca. en tredjedel ansatte var lydsensitive, men over dobbelt så mange (68 %) rapporterte plager med sensitivitet for lyd når de var jobb. Sjödin mfl. (2012a) fant en sammenheng mellom støy og stress, og Hasson mfl. (2013) fant en sammenheng mellom stress og lydsensitivitet hos kvinner. Stress og støy kan være en årsak til dobbel prosentandel for lydsensitivitet på jobb i min studie. I tillegg var 67 % lydsensitive etter arbeidstid. Dette kan indikere auditiv fatigue, ettersom mindre enn halvparten opplevde seg som lydsensitive i utgangspunktet. Fredriksson, Hammar, Torén, Tenenbaum og Waye (2015) beskrev auditiv fatigue som unngåelse av hverdagslige lyder og behov for stillhet. Fredriksson mfl. (2019) fant at 71 % av barnehagelærerne opplevde auditiv fatigue, samt at det var statistisk signifikant sammenheng mellom barnehagelærere og kontrollgruppens deltakelse i «støyende fritidsaktiviteter», der barnehagelærerne deltok i mindre grad. Mine funn var i samsvar med dette.

Hele 83 % ansatte i min studie rapporterte at de ble følelsesmessig slitne av støy. Ifølge Sjödin mfl. (2012a) var det flere subjektive støyvariabler assosiert med irritasjon, utbrenthet og ubalanse i innsats–belønning som kunne være en risiko for stressnivåer og fatigue når en arbeidet i større barnegrupper. Fredriksson mfl. (2019) fant at 80 % barnehagelærere opplevde ubalanse i «innsats–belønning» i arbeidet, 36 % opplevde høye emosjonelle krav, og 46 % var utsatt for både støy og stress. Mine funn hadde lignende resultater som de to studiene det refereres til, og dette kan indikere risiko for økte stressnivåer og utbrenthet på grunn av støy på jobb.

Når jeg så på gjennomsnittet for «totalt opplevd lydsensitivitet» basert på «type avdeling» og «stillingstype», fant jeg lignende resultater som for «totalt opplevd støy». Forskjellene var små, men med mindre opplevd lydsensitivitet blant de som jobbet på småbarnsavdelinger, og de som hadde stilling som pedagoger. Sjödin mfl. (2012a) fant at de ansatte som slet med utbrenthet, hadde lavere evne til å håndtere stress og arbeidsmengde, samt at de viste økt sensitivitet for det komplekse lydmiljøet.

Videre fant jeg at de som vurderte å bytte jobb, hadde en betydelig mer opplevd lydsensitivitet enn de som ikke vurderte det. Denne forskjellen var statistisk signifikant. Dersom utfordringene ikke løses for den enkelte ansatte, kan konsekvensen bli at vedkommende slutter i jobben. Resultatene til Hasson mfl. (2013) demonstrerte hvordan kvinner viste symptomer på lydsensitivitet etter å ha blitt utsatt for stress. I norske barnehager er 90 % ansatte kvinner (Utdanningsdirektoratet, 2023). Det er derfor svært uheldig at norske myndigheter har så lite søkelys på disse kvinnenes arbeidsmiljø og helseutfordringer knyttet til stress og lydsensitivitet. Det er også generelt lite forskning på støy i arbeidsmiljøer som er dominert av kvinner (Fredriksson mfl., 2015, Fredriksson, Hussain-Alkhateeb & Waye, 2017).

Jeg fant at både «totalt opplevd støy» og «totalt opplevd lydsensitivitet» hadde signifikant sammenheng med «antall barn på avdeling». Altså, jo flere barn på avdeling, desto mer opplevd støy og lydsensitivitet blant de ansatte, noe som samsvarer med funnene til Sjödin et al. (2012c). Det at opplevd lydsensitivitet økte med antall barn, kan ha sammenheng med det Fredriksson mfl. (2015) beskriver som en overbelastning av hørselen, på grunn av et informasjonstungt lydmiljø med mye tale og lydinntrykk i tillegg til et høyt lydnivå.

Barnehageansatte jobber i et komplekst lydmiljø som gjør at en må anstrenge seg for å lytte og oppfatte tale. I lys av disse funnene kan en argumentere for at den totale lytteinnsatsen kan føre til overbelastning av hørselen, og at dette har sammenheng med store barnegrupper, som igjen kan øke graden av opplevd lydsensitivitet. Dette er viktig å rette søkelyset mot med tanke på inntoget av basebarnehager med store grupper av barn, og at flere tradisjonelle avdelingsbarnehager har økt størrelsen på barnegruppene. Det er samtidig et hull i norsk forskning på barn i barnehage og hvordan støyen påvirker deres helse og langtidseffekter av støy.

Andre hørselsutfordringer

Min studie fant at 1 av 5 ansatte rapporterte at de hadde tinnitus. Av disse var litt over halvparten helt eller litt enige i at de hadde store plager, og cirka en av tre hadde søvnvansker. Omtrent en tredjedel oppga å ha nedsatt hørsel. Fredriksson mfl. (2019) fant at cirka 1 av 5 barnehagelærere rapporterte nedsatt hørsel, og mindre enn 1 av 5 hadde tinnitus. Det var stor variasjon i resultatene for nedsatt hørsel og tinnitus i forskningen (Fredriksson mfl., 2019; Sjödin mfl., 2012c). Mine funn samsvarer med disse variasjonene.

Håndtering av støy

Arbeidstilsynet (2020) stadfester at «dersom risikovurderingen viste at det forelå helserisiko grunnet støy, skulle arbeidsgiverne sørge for at arbeidstakerne fikk tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll», dersom arbeidstaker ble utsatt for gjennomsnittlig støy over 80 dB eller ved peakverdier over 130 dB. Det er derfor et problem at lovverket per i dag ikke forplikter barnehagene å ha risikovurdering spesifikt for støy. Arbeidsgiver plikter dessuten å ha hørselsvern til disposisjon når gjennomsnittsnivået er 80 dB eller mer.

Til tross for at norske støymålinger viser at mange barnehager ligger over disse verdiene, viste mine resultater at det ikke var praksis å ha rutine for hørselskontroll av de ansatte. Det var et stort gap mellom de som opplevde å ha hørselsutfordringer, og de som fikk tilbud om jevnlig kontroll av hørsel. Tatt i betraktning at en av fem vurderte å slutte i jobben på grunn av støy, kan tettere oppfølging av hørsel i regi av arbeidsgiver/bedriftshelsetjeneste være et viktig forebyggende tiltak både for de ansattes helse og trivsel og for å beholde folk i arbeid.

Studien etterspurte håndtering av støy på avdelingsnivå, nærmere bestemt fysiske tiltak for å redusere støy. Det tiltaket som i størst grad ble benyttet, var bruk av lyddempende absorbenter. Mange avdelinger hadde et stort potensial for å utbedre det fysiske lydmiljøet. Man kan spekulere i om årsaken til at så mange avdelinger ikke hadde utført tiltak, handler om manglende kunnskap om hørsel og akustikk hos barnehageeiere, virksomhetsledere og ansatte, samt mangel på spesifikke krav i lovverket når det gjelder kartlegging og kontroll av støyverdiene.

Studien så videre på hvordan de ansatte individuelt håndterte støy. Kun en tredjedel rapporterte at de tok saken videre til nærmeste leder eller verneombud. Årsaker til dette kan handle om manglende kunnskap og mangelfulle HMS-rutiner. Dette kan bety at mange ansatte har plager de ikke får hjelp med, noe som kan forverre situasjonen for den enkelte.

Praktiske implikasjoner

Det er flere sammenhenger og tema i denne artikkelen som det er behov for mer forskning på, som stress og hørsel, lydsensitivitet og auditiv fatigue. Ikke minst er det behov for mer kunnskap om barnehagespesifikk støy for å på best mulig måte ivareta de ansattes helse og forebygge senere vansker. Det bør også etterlyses et lovverk som regulerer barnehagespesifikk støy og oppfølging av ansattes lydsensitivitet.

Studiens resultater viste et stort ubenyttet potensial for forebygging av ansattes helse gjennom bedre oppfølging og kontroll av hørsel og for utbedringer og kontroll av lydmiljøet i barnehagens avdelinger. Sterke skrik i øret bør rutinemessig registreres som avvik i henhold til HMS. De ansatte bør rutinemessig kontakte bedriftshelsetjenesten dersom de plages av støy og hørselsutfordringer.

Konklusjon

Hypotesene om høy grad av opplevd støy og lydsensitivitet støttes av funnene i studien, og de mest fremtredende hørselsutfordringene var lydsensitivitet. Det var indikasjoner på auditiv fatigue. Jo større barnegrupper, jo mer støy. Det var lav oppfølging av ansattes hørsel i regi av arbeidsgiver. Et mindretall var helt enige i at de hadde utført fysiske tiltak for å redusere støy på sin avdeling. 1 av 5 vurderte å bytte jobb på grunn av støy.

For barnehagebarn er lytting og hørsel viktig for læring. Det er avgjørende at barna har et godt tilrettelagt lyd- og læringsmiljø. Resultatene peker på fordelene ved små barnegrupper fremfor store. For å være en god og pedagogisk omsorgsperson i barnehageyrket er det en forutsetning at man har nok energi til å være den personen. Støy og lydsensitivitet er utfordringer som over tid vil kunne påvirke barnehageansattes helse i negativ retning. Det er derfor en stor fordel om temaet inkluderes i kartlegging og forskning om norsk helse og arbeidsmiljø.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 1, 2024. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: 

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Arbeidsmiljøloven (2006). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62?q=arbeidsmiljøloven

Arbeidstilsynet (2020). Støy. https://www.arbeidstilsynet.no/tema/stoy/

Barnehagefakta (2020). Nøkkeltallene i barnehagefakta. https://www.barnehagefakta.no/om-nokkeltallene

Boulenger, V., Hoen, M., Ferragne, E., Pellegrino, F. & Meunier, F. (2009). Real-time lexical competitions during speech-in-speech comprehension. Speech Communication, 52(3), s. 246–253. Elsevier. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S016763930900171X

Chatazakis, N.S., Karatzanis, A.D., Helidoni, M.E., Velegrakis, S.G., Christodoulou, P. & Velegrakis, G.A. (2013). Excessive noise levels are noted in kindergarten classrooms in the island of Crete. European Archives of Oto-Rhino-Laryngology, 271(3), s. 483–487. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00405-013-2442-z

Dai, B., McQueen, J.M., Hagoort, P. & Kösem, A. (2017). Pure linguistic interference during comprehension of competing signals. The Journal of the Acoustical Society of America, 141(3). https://asa.scitation.org/doi/10.1121/1.4977590

Drugli, M.B., Solheim, E., Lydersen, S., Moe, V., Smith, L. & Berg-Nielsen, T.S. (2018). Elevated cortisol levels in Norwegian toddlers in childcare. Early Child Development and Care, 188(12), s. 1684–1695. https://www.duo.uio.no/handle/10852/64952

Faktabok om arbeidsmiljø og helse (2018). STAMI-rapport, 19(3). Statens arbeidsmiljøinstitutt. https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2558672

Faktabok om arbeidsmiljø og helse (2021). STAMI-rapport, 22(4). Statens arbeidsmiljøinstitutt. URL: Brage: Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Status og utviklingstrekk (unit.no)

Forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv. (1996). Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler m.v. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928

Forurensningsforskriften (2004). URL: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Lovdata

Fredriksson, S., Hammar, O., Torén, K., Tenenbaum, A. & Waye, K.P. (2015). The effect of occupational noise exposure on tinnitus and sound-induced auditory fatigue among obstetrics personnel: a cross-sectional study. BMJ Open. https://bmjopen.bmj.com/content/bmjopen/5/3/e005793.full.pdf

Fredriksson, S., Hussain-Alkhateeb, L. & Waye, K.P. (2017). URL: The-effect-of-occupational-noise-on-hearing-related-symptoms-exploring-mediating-and-modifying-effect-of-annoyance-and-stress.pdf (researchgate.net). Congress on Noise as a Public Health Problem.

Fredriksson, S., Kim, J-L., Torén, K., Magnusson, L., Kähäri, K., Söderberg, M. & Waye, K.P. (2019). Working in preschool increases the risk of hearing-related symptoms: a cohort study among Swedish women. International Archives of Occupational and Environmental Health. https://doi.org/10.1007/s00420-019-01453-0

Hasson, D., Theorell, T., Bergquist, J. & Canlon, B. (2013). Acute Stress Induced Hyperacusis in Women with High Levels of Emotional Exhaustion. PLos ONE, 8(1). https://journals.plos.org/plosone/article/file?id=10.1371/journal.pone.0052945&type=printable

Kaluznaja, D. & Lakisa, S. (2016). Preschool personnel exposure to occupational noise. Proceedings of the Latvian Academy of Sciences, 70(5), s. 300–307. Hentet fra: https://www.researchgate.net/publication/311332862_Preschool_Personnel_Exposure_to_Occupational_Noise

Kemp, A.A.T., Delecrode, C.R., Guida, H.L., Ribeiro, A.K. & Cardoso, A.C.V. (2013). Sound pressure level in a municipal preschool. International Archives of Otorhinolaryngology, 17(2), s. 196–201. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25992013/

Lie, A., Skogstad, M., Johannessen, H.A., Tynes, T., Mehlum, I.S., Nordby, K.C., Engdahl, B. & Tambs, K. (2015). Occupational noise exposure and hearing: a systematic review. International Archives of Occupational and Environmental Health, 87(1), s. 95–110. https://link.springer.com/article/10.1007/s00420-015-1083-5

Lindblad, A.C., Rosenhall, U., Olofsson, Å. & Hagermann, B. (2014). Tinnitus and Other Auditory Problems – Occupational Noise Exposure below Risk Limits May Cause Inner Ear Dysfunction. PLoS ONE, 9(5). https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0097377

Mathiesen, E.G. (2013). Lydnivå i barnehage. Lydnivået i Bø kommune og PBLs barnehager. Effekter av støy og mulige tiltak. Masteroppgave. Høgskolen i Telemark, Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag. https://docplayer.me/49742228-Hogskolen-i-telemark-fakultet-for-allmennvitenskapelige-fag-eldrid-guddal-mathiesen-lydniva-i-barnehager-mastergradsoppgave.html

Mealings, K.T., Buchholz, J.M., Demuth, K. & Dillon, H. (2015). Investigating the acoustics of a sample of open plan and enclosed Kindergarten classrooms in Australia. Elsevier, Applied Acoustics, 100, s. 95–105. https://doi.org/10.1016/j.apacoust.2015.07.009

Miljødirektoratet (2020). URL: Støy - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Passchier-Vermeer, W. & Passchier, W.F. (2000). Noise Exposure and Public Health. Environmental Health Perspective, 108(1), s. 123–131. https://ehp.niehs.nih.gov/doi/pdf/10.1289/ehp.00108s1123

Sjödin, F., Kjellberg, A., Knutsson, A., Landström, U. & Lindberg, L. (2012a). Noise and stress effects on preschool personnel. Noise & Health, 14(59), s. 166–178. URL: (PDF) Noise and stress effects on preschool personnel (researchgate.net)

Sjödin, F., Kjellberg, A., Knutsson, A., Landström, U. & Lindberg, L. (2012b). Measures against preschool noise and its adverse effects on the personnel: an intervention study. International Archives of Occupational and Environmental Health, 87(1), s. 95–110. https://link-springer-com.ezproxy.uio.no/article/10.1007/s00420-012-0833-x

Sjödin, F., Kjellberg, A., Knutsson, A., Landström, U. & Lindberg, L. (2012c). Noise Exposure and Auditory Effects on Preschool Personnel. Noise and Health, 14, s. 72–82. https://www.researchgate.net/publication/224769732_Noise_exposure_and_auditory_effects_on_preschool_personnel

Smaldino, J., Kreisman, B., John, A. & Bondurant, L. (2015). Room Acoustics and Auditory Rehabilitation Tehnology. I J. Katz, M. Chasin, K. English, L.J. Hood & K.L. Tillery (red.), Handbook of Clinical Audiology, 7. utg.. Philadelphia: Wolters Kluwer Health.

Stabell, J.S. (2012). Støy i norske barnehager. Ramazzini. Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin, 19(4). URL: ramazzini-4.2012-lr.pdf (legeforeningen.no)

Statistisk sentralbyrå (2020). Barnehager. https://www.ssb.no/barnehager

Södersten, M., Granqvist, S., Hammarberg, B. & Szabo, A. (2002). Vocal behavior and vocal loading factors for preschool teachers at work studied with binaural DAT recordrings. Journal of Voice, 16(3), s. 356–371. https://wwwsciencedirectcom.ezproxy.uio.no/science/article/pii/S08921997020010783

Utdanningsdirektoratet (2023). Andel menn i barnehager. URL: Andel menn i barnehager (udir.no)

Waye, K.P., Agge, A., Hillström, J. & Lindström, F. (2010). URL: (PDF) Being in a pre-school sound environment - annoyance and subjective symptoms among personnel and children (researchgate.net) Conference: Internoise, Lisbon, Portugal