Fagartikkel

Med digitale læringsressurser satt inn i en digital storyline kan elevene få trening i å se etter problemstillinger som griper inn i flere fag og temaområder. Kanskje utvikles evnen til å tenke kritisk, skriver Ellen Cecilie Romstad. Ill.foto: Pixabay
Med digitale læringsressurser satt inn i en digital storyline kan elevene få trening i å se etter problemstillinger som griper inn i flere fag og temaområder. Kanskje utvikles evnen til å tenke kritisk, skriver Ellen Cecilie Romstad. Ill.foto: Pixabay

Digital storyline hjelper å realisere nye læreplaner

Publisert

Gjennom digital storyline kan elevene selv velge digitale verktøy som de bruker til å arbeide med et tema over tid. Slik kan skolen realisere fagfornyelsens intensjoner om elever som utforsker og går i dybden.

Storyline er en tverrfaglig, problemorientert og temabasert metode som med enkle grep kan tilpasses elever og studenter i alle aldre. Her vil jeg vise hvordan en storyline kan gjøres digitalt, og på den måten bidra til at både elever og lærere får utforske fag og tema gjennom digitale aktiviteter.

En slik organisering av opplæringen vil kunne gi elevene både ressurser og tid til å utforske og gå i dybden i fagstoffet, nettopp slik fagfornyelsen legger opp til.

Hvorfor digital storyline?

Elevene skal lære å tenke kritisk og reflektere gjennom engasjement sammen med andre. De skal også utvikle empati og sosiale ferdigheter. I en digital storyline kan vi få med alle fag, men samtidig variere kjerneelementene i fagene og de tre tverrfaglige temaene vi får med fagfornyelsen: demokrati og medborgerskap; bærekraftig utvikling; folkehelse og livsmestring. Styrken ved et slikt opplegg er nettopp at man jobber med det samme temaet over en periode. Elevene vil kunne utforske, lære og oppleve sammen med medelevene i en gruppe. Med denne organiseringsformen ser jeg også gode muligheter for å få til inkludering, ettersom storylinemetoden baserer seg på et sosiokulturelt læringssyn basert på dialog og samhandling.

Storyline er en pedagogisk metode som bruker en kreativ tilnærming til å engasjere elevene i målrettet læring gjennom ulike emner.

Hva er en storyline?

Storyline er en tverrfaglig, problemorientert og temabasert metode som har sitt utspring i fagmiljøet rundt Bell, Harkness og Rendell ved Jordanhill College of Education i Glasgow i Skottland på 60-tallet.

Storyline er en pedagogisk metode som bruker en kreativ tilnærming til å engasjere elevene i målrettet læring gjennom ulike emner. Det sentrale er at den begynner med det eleven allerede vet, og at den gjennom grundige utformede spørsmål og aktiviteter bygger og videreutvikler deres kunnskap og ferdigheter. (Omand, 2018, min oversettelse fra engelsk)

Metoden kom inn i norsk grunnskole ved innfør-ingen av læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97). I en storyline har læreren tenkt ut et miljø, og fortellingen (storylinen) blir til et univers elevene og lærer skaper sammen. Underveis og fortløpende skjer det noe som bryter opp fortellingen, og både elever og lærere går inn i roller de velger selv. I en digital storyline må det fortløpende dokumenteres hva og hvordan elevene løser oppgavene, og til slutt kan det bli både en utstilling og en høytidelig framvisning av det elevene har produsert (Midtfjeld, 2018).

Hvordan komme i gang

Med storyline som pedagogisk metode og noen få, utvalgte digitale verktøy vil vi kunne motivere elevene til tekstskaping og faglig utvikling. Her vil jeg trekke fram tre mulige apper vi kan bruke. Med GreenScreen kan elevene «reise» fram eller tilbake i tid, med Puppet Pals kan de lage fine animasjonsfilmer, og med BookCreator kan de lage digitale bøker (sammensatte tekster) eller tegneserier. Elevene kunne også ha utviklet eller laget egne opplegg med VR- eller AR-teknologi1. For å komme i gang eller utvikle seg som tekstskapere kan man bruke STL+ (Skrive seg til lesing med lydstøtte), men også STL (Skrive seg til læring).

Det er og blir viktig for elevene at de får utforske fag og tema gjennom kreativ og digital aktivitet. Skaperglede, engasjement og utforskertrang blir viktig, og arbeidsformen legger til rette for arbeid med kjerneelementene fra fagfornyelsen samt muligheter til fordypning.

Planlegging

Et storylineprosjekt krever planlegging:

• Lærerne må kjenne elevene godt, tenke over hva, hvordan og hvorfor.

• Klasserommet og elevgruppa må være «trygg» for alle.

• Utstyr og digitale verktøy må være klargjort og tilgjengelig.

• Det må bestemmes hvor mye tid som skal bruk-es. (Omand anbefaler et halvt semester eller 4–6 uker to ganger i løpet av skoleåret).

• Det må velges et tema og navn på storylinen: «Byen vår», «Bærekraftig utvikling», «Den sunne kafé» eller lignende. Min tenkte historiske storyline handler om Gjellestadskipet.

• Lærerne må sette opp et strukturert planleggingsskjema, der alt som skal gjøres, settes inn. Dette blir arbeidsdokumentet for lærerne (The storyline planning grid).

• Det må utformes nøkkelspørsmål som driver elevene framover. Ved hjelp av disse kan man utfordre og «vekke» elevene ved å få i gang diskusjoner og med dette trening i «critical literacy».

Storylinen «Gjellestadskipet»

Det følgende er et eksempel på hvordan et tenkt historisk storylineprosjekt, «Gjellestadskipet», kan legges opp.

Dagens situasjon – fakta

Ved gravhaugen Jellhaugen utenfor Halden har man tidligere funnet både menneskebein og spor av en liten båt. Et sagn forteller om kong Jell som skal ligge gravlagt i et skip der. I 2018 ble jordet undersøkt med georadar, og man fant rester av fem gamle hus, men også spor av et 20 meter langt skip. Arkeologene vet ikke om skipet har bevart treverket (Niku, 2018).

Handlingsforløp for storylinen (avhengig av bosted kan elevene utforske og finne fram til fornminner med lokal forankring):

1. Gravhaugen plasseres tidsmessig, med geografisk plassering, utseende på denne og naturen rundt, dyreliv, bosetting og menneskelige relasjoner på denne tiden. Fag: samfunnsfag (samfunnsfag, samfunnskunnskap, geografi, historie), matematikk, KRLE /religion og etikk, kunst og håndverk, men også mat og helse.

2. To familier: Den ene er kongens familie, den andre er en trells familie? Her er det elevene som velger. Hvordan så de ut, hvordan var klærne, og hvordan levde de?

3. Historie og samfunnskunnskap, men også naturfag. Hva spiste de? Hvordan var det med helse og sykdommer? KRLE. Levevaner tatt fra temaet «folkehelse og livsmestring».

4. Elevene og studentene må velge «roller», og de vil få nøkkelspørsmål underveis i prosjektet. Nøkkelspørsmålene må ses i sammenheng med de tre tverrfaglige temaene, og her kan alle fag trekkes inn.

5. Hvordan bodde de? Her har vi hustufter og nedpløyde gravhauger vi kan utforske og «dikte» videre på. Samfunnsfag.

6. Forandringer gjennom et år. Samfunnsfag, naturfag og matematikk. I naturfag tas temaet bærekraftig utvikling og biologisk mangfold inn. Matematikk: Årstider, dager og måneder.

7. Konflikter og konfliktløsing på denne tiden? Hva gjorde de, og hvordan? Samfunnskunnskap. Samfunnsfag skal ha et særlig ansvar for digitale ferdigheter. De tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling blir viktige her.

8. Gravhaugen plasseres tidsmessig, med geografisk plassering, utseende på denne og naturen rundt, og dyreliv på denne tiden. Elevene skal lære å ta ansvarlige valg, og her kan en gå rett inn i situasjoner og viktige valg for ettertiden. Samfunnsfag med geografi: Lære sammenhengen mellom natur og samfunn, historie og naturfag.

9. Forandringer gjennom et år. Hva spiste de? Hvordan fikk de tak i mat? Naturfag, samfunnsfag med vekt på hvordan årstidene påvirket menneskene.

10. Konflikter og konfliktløsing på denne tiden? Hva gjorde de, og hvordan? I et storylineprosjekt er det viktig å gi elevene/studentene en pause eller det som kalles en «fagsløyfe», der lærer og gruppa kan gå mer i dybden på et «problem» eller tema som dukker opp.

PRAKTISKE FORBEREDELSER

  • Låne klær/lage egne klær i kunst og håndverk.
  • Se filmer.
  • Reise på ekskursjon til det aktuelle fornminnet.
  • Lese bøker.
  • Elevene kan også lage animasjonsfilmer og GreenScreen-filmer ut fra skoesker der de «designer» miljøet/gravferd/bolig.

Hvordan elevene jobber

Elevene kan velge ulike digitale presentasjonsformer ved å lage dette som en digital bok eller tegneserie i appen BookCreator, eller som en animasjonsfilm i Puppet Pals. Her vil elevene lære seg mange digitale ferdigheter. Andre aktuelle digitale verktøy kan være: Appen Clips, VR- og AR-teknologi i form av «ferdige» opplegg eller kreative apper, men også Minecraft Education (bygge gravhaug og vikingskip i Minecraft). Elevene kan også bruke programmering og koding, men det er elevene selv som med litt hjelp skal finne egnet teknologi for å få fram handling og relasjoner i sin storyline.

Med en enkel grønn bakgrunn eller skjerm, en iPad og GreenScreen kan elevene «late som» de er satt fram eller tilbake i tid. De kan plutselig være der når det skjer spennende ting på Gjellestad. Nøkkelspørsmål er en sentral del av metoden, og elevene får utfordringer de må løse:

• Et filmsett for «i dag»: Dette kan være en reportasje om funnet.

• Et filmsett for historien før og etter gravlegging. Her kan det komme fram hva som skjedde før begravelsen, og hvordan selve begravelsen foregikk. («Reporteren» er sendt tilbake i tid. Må ha tidsriktige klær, frisyre. Når elevene har tenkt ut handlingen i sin storyline, kan alle lage egne reportasjer).

De nye læreplanene og fagfornyelsen

Det er vesentlig at de tre tverrfaglige temaene og hvert enkelt fags kjerneelementer tas med i prosjektet. Et viktig element blir samarbeidslæring. Dette er nevnt i den generelle delen, og vi lærere oppfordres til å skape et læringsmiljø med rom for samarbeid, dialog og meningsbryting. Lærere og elever tar for seg de tre tverrfaglige temaene, og kan sette opp tre ulike handlingsforløp (storylines) ut fra disse.

Prosjektet legger til rette for tilpasset opplæring, for gjennom å ha en felles oppgave oppmuntrer vi til samarbeid. Hvert enkelt bidrag er viktig, og elevene er avhengige av hverandre for å løse oppgaven. Slik kan vi i skolen utvikle et inkluderende fellesskap som fremmer nettopp helse, trivsel og læring for alle.

Oppsummering og konklusjon

Med digitale læringsressurser satt inn i en digital storyline kan elevene få trening i å se etter problemstillinger som griper inn i flere fag og temaområder. Kanskje utvikles evnen til å tenke kritisk? Dette kan vi få til ved å legge inn gode nøkkelspørsmål eller utfordringer til elevene – utfordringer de må finne gode og kreative løsninger på.

Med de «nye» fagovergripende kompetansene kan vi også få ideer til hvordan elevene skal arbeide, og de skal lære å lære. Dybdelæring handler om å «utvikle en rikere forståelse av begreper og sammenhenger» (NOU 2015:8).

Elevene må sette seg inn personvern og GDPR, og de må vite hva som er tillatt når de vil legge ut bilder eller informasjon om andre. Skoleforskere etterlyser læringsopplegg der elevene kan «fordype» seg i de nye kjerneelementene, de tre tverrfaglige temaene og lære samarbeidslæring.

Elevene skal ut fra klasserommet og videre til arbeid som venter i framtida. En digital storyline kan være et læringsopplegg som gir elevene våre en «rikere forståelse av begreper og sammenhenger» (NOU 2015:8) og de kompetansene som skal dekkes i forbindelse med fagfornyelse og nye læreplaner.

Om forfatteren

Ellen Cecilie Romstad er høgskolelektor i IKT og læring ved Høgskolen i Østfold. Hun har arbeidet som koordinator for spesialundervisning i mange år, og har lang erfaring med å bruke digitale verktøy og hjelpemidler. Hun har en egen side på Facebook der hun deler, viser og forteller om gode, peda-apper, ved siden av å formidle noe av alt som skjer på forsk-ningsfronten omkring dette.

NOTE

VR står for virtual reality, det vil si virtuell virkelighet.
AR står for augmented reality, ofte kalt utvidet virkelighet på norsk. Her erstatter man ikke alle synsinntrykk, men legger et lag med digitalt tilleggsinnhold oppå et bilde, gjerne levert direkte fra et kamera.

LITTERATUR

NOU 2014:7 (2014) Elevenes læring i fremtidens skole – et kunnskapsgrunnlag. Hentet fra:

Meld. St. nr. 28 (2015-2016), Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. nr. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet.

Midtfjeld, E. (2018). Lærer gjennom fantasy-univers. KanDusi. Hentet fra:

Omand, C. (2018) Storyline – creative learning across the curriculum UCLA, The United Kingdom Literacy Association.

Nettressurser

• Lysark fra artikkelforfatterens KeyNote-foredrag på Læring på digitale flater, konferanse for Digital Kompetanse:

• Her kan elevene lære om navnet Jell og om «kong Jell», og dagens navn Gjellestad av Gjalli eller Gelli:

• Jellestadskipet/Gjellestadskipet ble oppdaget først i 2018, og undersøkt med georadar. Det er ikke gravd ut:

• Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku) har vært ansvarlige for teknologien bak funnet av Gjellestadskipet/digital arkeologi:

• Med denne appen kan elevene lage multimodale bøker/sammensatte tekster og tegneserier med lyd, bilde, video og egen tale:

• En fin app for digitalt dukketeater. Elevene kan sette inn egne bilder, lese inn stemmer og sette til musikk:

• En veldig enkel app for å lage spennende reportasjer og filmer med grønn bakgrunn, på den måten kan de være over alt i verden.

• Her holder Udir oss oppdatert om de nye læreplanene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole:

• Gode definisjoner av dybdelæring og de nye fagovergripende kompetansene: https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/dybdelering/

• Om Wiki Storyline, storylinemetoden og samskriving, nye arbeidsmåter og andre innganger til skriftlig og muntlig kommunikasjon i fag, her språk:

• En innføring i kjerneelementer og koblinger til kompetansebegrepet og dybdelæring fra Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-skjer-nar-i-fornyelsen-av-fagene/