Den vanskelige byrdefullheten

Lokalt skal en totalpott på to årsrammetimer per elev fordeles etter drøftinger mellom rektor og plasstillitsvalgt til lærere som måtte påberope seg en tynge arbeidsbør enn andre.

Enkelt sagt betyr dette at på en skole med 300 elever, utgjør potten 600 timer til fordeling i form av tidsressurs. Ressursen kan dessuten – helt eller partielt – overføres til andre skoler i samme kommune dersom dette anses som påkrevet og hensiktsmessig, men innenfor rammen av kommunes totale og elevbaserte rammekriterietall.

I en større historisk tariffsammenheng er dette på mange måter keiserens nye klær. Den såkalte konverteringsressursen har dekket samme formål, og blant vært brukt til å lette arbeidssituasjonen for lærere med betydelig ansvar for oppfølging av spesped.-elever. Over tid synes imidlertid den bevisste bruken og fordelingen av konverteringsressursen ved mange skoler å ha blitt spredt utover organisasjonen for å dekke ymse behov. Nå skal det imidlertid ”strammes inn,” med klare sentrale forventninger om lokale praktiseringer av bestemmelsen i tråd med intensjonene.  

Personlig hadde jeg håpet at punktet om byrdefullhet hadde falt helt bort i den nye tariffavtalen. Rent språklig er termen ”byrdefull arbeidssituasjon” forkastelig ut ifra et markedsføringssynspunkt. Den kan meget vel nøre opp under en inngrodd oppfatning om lærerstanden som vi delvis har klart å snu i de senere årene:

Lærerne som notoriske ”klagemakere og sytepaver”, med atskillig mer talent for å fokusere på problemer og begrensninger i egen arbeidssituasjon enn å se mulighetene. Alle lærere med en viss fartstid i yrket, jeg tilhører en av dem, kan dessuten skrive under på at kull, klasser og elever varierer: Noen er vanskelige og krevende å jobbe med, mens andre betydelig enklere. Det er jo dette som er selve essensen i grunnoppgaven i det å være lærer.

Jeg utelukker selvsagt ikke at finnes lærere med tung arbeidsbyrde i norsk skole. Men ved at man påberoper seg mer tidsressurser, kan fokuset skyves vekk fra de reelle årsakene til slitasjen, f.eks. dårlig samarbeidskultur på team/trinnivå og/eller manglende oppfølging fra ledelsens side.

Og hvilke andre yrkesgrupper er det som ikke fra tid til annen opplever en ”byrdefull arbeidssituasjon” uten at de av den grunn krever kompensasjon utover det som er avtalt overtidsarbeid?

Men bestemmelsen er nå fremforhandlet og må selvsagt følges opp. Noen på hver skole må finne ut av hvor mye av konverteringsressursen som ligger i systemet fra før av, slik at man kan regne ut en ”nettokostnad” ut ifra de nye kriteriebestemmelsene. Videre bør det nedsettes kommunale og partssammensatte grupper med mandat om å bli omforente om noenlunde objektive kriterier for hva utløser tidsressurser knyttet til byrdefullhet. Sist men ikke minst må det gjennomføres drøftinger mellom rektor og plasstillitsvalgt om fordeling av ressursen. Alt dette er tidkrevende arbeid. For noen av de involverte kan det rett og slett føre til, ja nettopp, en økt byrdefull arbeidssituasjon.