Hvordan kunne denne gutten oppleve daglig mestring? Hvor trygg følte han seg, når ikke engang de voksne visste hvordan de skulle håndtere han, skriver barnevernspedagog, Torild Tjønnås. Ill.foto: Utdanning
Hvordan kunne denne gutten oppleve daglig mestring? Hvor trygg følte han seg, når ikke engang de voksne visste hvordan de skulle håndtere han, skriver barnevernspedagog, Torild Tjønnås. Ill.foto: Utdanning

Den urolige førsteklassegutten

Det var høst, og få uker etter skolestart. Den lille gutten hadde allerede byttet plass flere ganger, men slo seg ikke til ro i noen skoletimer. Han fikk rollen som klassens klovn første uka.

Publisert   Sist oppdatert

De andre lo da han gjorde det motsatte av det elevene fikk beskjed om, og det glimtet til i øynene da han prøvde ut grenser. Han brukte lang tid på å komme i gang med oppgaver, av og til 30 minutter. En voksen måtte alltid være i nærheten for å veilede så han ikke mistet konsentrasjonen. Når han endelig kom i gang med arbeidet, ringte det ut til friminutt. Ut og kle på regntøy, støvler, lue, hals og vanter, men han klarte ikke dette selv.

Han lagde sirkus i gangen mens han ventet på at voksne ble klare. Da han kom ut, rakk han å leke i ti minutter før det ringte inn til ny time, med helt andre arbeidsoppgaver. Dette ritualet gjentok seg flere ganger om dagen, fem ganger i uka.

Da gutten ble sint, raserte han klasserommet, gangen eller garderoben, ødela egne og andres ting og bet og slo barn og voksne. Han måtte holdes til han roet seg, dette kunne ta en time. Slike daglige utageringer preget hele trinnet.

Lærer og assistenter var slitne, frustrerte, bekymret. Foreldrene var vanskelige å kommunisere med, de snakket et annet språk og de møtte ikke alltid opp på avtalte samtaler med tolk.

Hva skal skolen gjøre?

Jeg jobbet selv som miljøterapeut og baselærer med gutten. Denne skolen har en visjon om at alle skal «arbeide for å skape et trygt og positivt læringsmiljø som gir grunnlag for trivsel og læring, og at elevene opplever mestring hver dag».

Hvordan kunne denne gutten oppleve daglig mestring? Hvor trygg følte han seg, når ikke engang de voksne visste hvordan de skulle håndtere han? Kunne noe vært gjort i overgangen fra barnehagen? Og hvordan påvirker slike situasjoner lærere, assistenter og andre voksne som skal møte slike som han hver dag, hver uke, hvert nytt skoleår? Hvordan skulle vi klare å gi han et positivt skoleløp? I tilfellet med denne gutten var det omfattende relasjonsarbeid med kontaktlærer som gjorde at han gradvis fungerte bedre.

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

I 2017 opprettet Regjeringen et ekspertutvalg for å undersøke årsaker til og tiltak mot kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, ledet av Camilla Stoltenberg (direktør i Folkehelseinstituttet). Den overordnede utfordringen som utvalget skulle utrede er det faktum at gutter er overrepresentert på flere negative statistikker, f.eks. enkeltvedtak om spesialundervisning, frafall og prestasjoner på de laveste ferdighetsnivåene. 4. februar avga utvalget sin innstilling.

«Tidlig og tilpasset innsats» er et prinsipp for utvalgets forslag til tiltak i barnehager og starten av grunnskolen. Dette prinsippet søker å forene tidlig innsats med tilpasset innsats.

Barnehagen fenger ikke guttene

Stoltenberg-utvalget skriver i sin rapport at når forskning viser at kjønnsforskjeller i ulike ferdigheter oppstår før skolestart, og det er lite som tyder på at barnehagene bidrar til å utjevne disse forskjellene, kan det være grunn til å se på barnehagens innhold. Det er få føringer for hvordan og hvor mye barnehagen skal legge til rette for sosialisering og fremme læring, selv for femåringene som går siste året i barnehagen. Det er i stor grad opp til hver barnehage å bestemme, noe som kan føre til variasjon i tilbudet. Forskning

viser at ved frilek i barnehagen velger gutter og jenter ulike aktiviteter, og jenter velger i større grad å delta i språkrelaterte aktiviteter. Et stort innslag av frilek kan tenkes å bidra til å opprettholde kjønnsforskjeller i utviklingen av språklige ferdigheter i barnehagen ettersom gutter og jenter velger å benytte barnehagetiden ulikt. Det kan også bety at de læringsbaserte aktivitetene i barnehagen i for liten grad er lagt opp på en måte som fenger gutter.

Gutter får mer tilsnakk enn jenter

En svensk doktoravhandling, som Stoltenberg-rapporten referer til, finner at barnehageansatte har kjønnsstereotypiske forventninger til gutter og jenter i alderen 3–5 år, og at forventningene former hvordan de ansatte møter gutter og jenter i ulike situasjoner. Gutter får tre ganger oftere tilsnakk enn jenter, og gutter oftere får hjelp til påkledning uten å be om hjelp, mens jenter oftere ikke får hjelp når de ber om det.

Gutter får dobbelt så mange ja/nei-spørsmål fra de ansatte, mens jenter får fire ganger flere åpne spørsmål. Denne forskjellsbehandlingen er formet av kjønnsstereotypiske oppfatninger, som at jenter er tidligere utviklet, tar mer hensyn, er mindre aggressive og har bedre språklige evner.

Andre studier finner at jenter trives bedre i barnehagen, har bedre relasjoner til voksne, opplever aktivitetene som mer appellerende og trøstes oftere av voksne, mens gutter får mer kjeft og blir oftere sinte på de voksne i barnehagen.

Styrk barna i barnehagen

Jeg jobber nå i en barnehage, og egne observasjoner og erfaringer fra arbeidet herfra samsvarer med denne studien. Etter 12 års arbeid på barneskole sitter jeg igjen med inntrykket at det gjerne kan oppleves slik for 1. trinns elever også.

For å ivareta barn med større sannsynlighet for negativ utvikling mener Stoltenbergutvalget at det er behov for å styrke det spesialpedagogiske tilbudet for barn under opplæringspliktig alder. Forskning antyder at vanskebildet til barn som mottar spesialpedagogisk hjelp hovedsakelig kjennetegnes av språk- og kommunikasjonsvansker og deretter av psykososiale vansker og atferdsvansker.

Kunnskapsgrunnlaget om effekten av det spesialpedagogiske tilbudet for norske barn under opplæringspliktig alder er svakt, men internasjonal forskning gir grunn til å forvente at særskilte støttetilbud til utsatte grupper barn i barnehagealder har stort potensial til å styrke barns faglige og sosiale utvikling gjennom opplæringsløpet.

Jeg jobber nå i en kommunal barnehage i Porsgrunn kommune, som har valgt å satse på en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving kalt SPRÅKLØYPER. Strategiens målgrupper er alle barn og elever, men med et særlig fokus på barn og elever med språkvansker, elever med lese- og skrivevansker, gutter, minoritetsspråklige barn og elever, samt høyt presterende elever. Barnehagen er bare i startfasen av opplegget, men jeg tenker at satsningen er så spennende at den gjerne kan sees i sammenheng med mitt forslag om bruk av miljøterapeuter i overgangsfasen fra barnehage til 1.trinn, som en tilleggskompetanse til lærere i barneskolen.