Foto: Pixabay
Foto: Pixabay

Kulturelt godteri du ellers aldri ville smakt

Alle landets elever og skoler skal gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag.

Publisert   Sist oppdatert

Det pågår en debatt om hvordan skolene kan få et best mulig utbytte av besøk fra Den kulturelle skolesekken. Enkelte forskere tar til orde for at DKS må tilpasse seg skolens læreplaner (Utdanningsnytt 10.1.19). Det refereres til lærernes manglende eierskap til DKS, at kunsten føles lite relevant, og at den til tider oppleves som et forstyrrende fremmedelement. Vi forstår at lærerne har en hektisk hverdag, og at det er mange mål som skal nås. Men å tilpasse DKS mer til læreplaner og skolehverdagen mener vi er helt feil vei å gå.

Morfar har en prat med sitt barnebarn:

– Jeg liker ikke grønne saker.

– Har du smakt grønnsaker?

– Nei.

– Hvorfor ikke?

– Fordi jeg liker ikke grønne saker …

– Hva hvis du aldri hadde smakt godteri?

Vi vil understreke at normen er at kunstnere, skoler og skoleelever har svært gode opplevelser av DKS-besøk. Dette er skoler som gjør godt forarbeid, som samarbeider og tilrettelegger for besøk og som bruker lærerveiledningen (som følger DKS-produksjoner) på en måte som utdyper elevenes kunstmøte og samtidig beriker den alminnelige undervisningen i basisfagene. Daglig møter kunstnere spente og ivrige elever som er glade for å få oppleve kunstmøtet i skoledagen.

Kommer dere nå??

Av og til opplever vi kunstnere riktignok litt friksjon når vi kommer på DKS-besøk. Noen ganger er skolen ikke godt informert om hva som skal skje, selv om informasjon har vært sendt ut omtrent et år i forveien. Vår erfaring tilsier at grunnlaget for en god kunstopplevelse legges av skolens ledelse og kulturkontakten. Dersom lærerne får god informasjon i riktig tid, blir det lettere å både tilrettelegge for besøket og å bruke lærerveiledningen. Slik får kunstbesøket en forankring før det kommer og kan bearbeides i for eksempel skrift, bilde eller samtale i klasserommet i etterkant.

Kunst er ikke en pedagogisk krykke

Innvendinger om at DKS-besøkene kommer utenfra som et plutselig fremmedelement er velkjente. Det er på et vis riktig. DKS skal være noe annet enn en vanlig skoletime. Om formidlere og publikum skal fortelle en kunstner hva de vil ha og hvordan de vil ha det, så er det ikke lenger fri kunst de får. DKS er ikke en erstatning for estetiske fag. Det er ikke slik at det kan krysses av for oppnådde læremål i disse fagene fordi det har vært et DKS-besøk. Pedagoger og kunstnere har en felles interesse i å oppgradere de estetiske fagene i skolen, og også i lærerutdanninga. Alle barn og unge har rett til å tilegne seg både praksis og teori i ulike kunstfelt, både for egen interesse og dannelse, og for å bedre kunne forstå kunst når de møter det. Uten referansene fra kunsthistorien går man glipp av populærkulturens bruk og gjenbruk av disse, og man mister store deler av samfunnsdebattens nyanser. Slik er både de estetiske fagene og DKS med på å åpne demokratiets ytringsmangfold for elevene.

Lærerne kan læring, kunstnerne kan kunst

Det er verdt å merke seg at det ikke står i DKS’ retningslinjer at besøket skal tilpasses undervisningen, men at «opplæringssektoren har ansvaret for å legge før- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevene». Det er opp til opplæringssektoren – ikke kunstneren – å sørge for at DKS-besøket skal komplementere undervisningen. Det gir også best mening, ettersom det er skolene som har pedagogisk kompetanse. Kunstnerne skal skape kunst av høy kvalitet, og formidle den på en måte som er tilpasset målgruppene i DKS.

Barnas møte med kunsten: et samfunnsansvar

DKS er ikke en del av skolen. DKS er kunst som skal oppleves i skoletiden – det er kunsten og opplevelsen av å møte ukjente uttrykk som er selve essensen i DKS. Kunsten skal ikke være «skolsk». Barn er forskjellige og har ulik kulturell bagasje. Å sørge for det første møtet med ulike kunstuttrykk for samtlige barn er en del av vårt samfunnsansvar. Kunsten kan gi store og små opplevelser som er annerledes enn hverdagen. Kunsten er empativekkende, dannelsesbyggende og demokratiserende. Men en forutsetning for dette er at den er uavhengig og autonom, ikke styrt av læreplaner og politisk retning. Det er dette kulturministeren kaller «dannelse» i kulturmeldingen som nylig ble behandlet i Stortinget. Som det står i meldingen: «På sitt beste er kunsten i stand til å gi oss innsikt vi ikkje kan oppnå på andre måtar.» Det er her kunstens store betydning for samfunnet ligger.

Vi skal diskutere kunst, og vi skal også diskutere kvaliteten på kunst. Det er mye som kan gjøres for å løfte Den kulturelle skolesekken ytterligere, slik at skolen og elevene føler at de får mest mulig ut av kunstbesøket. Denne diskusjonen ønsker vi kunstnere velkommen. Vi ønsker å fremme en felles forståelse for behovet for autonome kunst- og kulturopplevelser i DKS. Slik ønsker vi at alle skoleelever kan oppleve kunstens og kulturens kraft.