Annonse
Debatt

Læreplanen burde i større grad enn i dag legge føringer for at elevene skal tilegne seg grunnleggende håndverk, skriver kronikkforfatterne. Foto: Harald Eivind Moe

Trehåndverk i grunnskolen – ideer fra Finland

Norge bør som Finland tydeligere vektlegge trehåndverket i læreplanen. Dette kan oppnås ved å omformulere kompetansemålene.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

To studenter ved UiT Norges arktiske universitet gjorde våren 2017 i FoU-oppgave en studie av hva Norge kan og bør oppta fra Finland for å ivareta trehåndverk i faget kunst og håndverk. Denne artikkelen er en versjon av studentenes FoU-oppgave med veilederne som medforfattere.

  • Tina Nilsen, 5. årsstudent 2018/19
  • Ida Salamonsen, 5. årsstudent 2018/19
  • Eivind Moe, universitetslektor
  • Svein-Erik Andreassen, førstelektor

 

Bakgrunn

Våren 2017 reiste to studenter, Tina og Ida, på utenlandspraksis i Finland og fikk være med på deres undervisning i tresløyd. De finske fagene Slöjd og Bildkonst tilsvarer det norske Kunst og håndverk. Faget Slöjd er i læreplanen delt inn i to områder; tekstilsløyd og teknisk sløyd. Innenfor teknisk sløyd finnes det blant annet tre- og metallsløyd. I Finland fokuserte vi studenter på tresløyd fordi trehåndverk for oss har vært helt fraværende i praksisperiodene vi har hatt i Norge. I Finland så vi viktigheten av tresløyd og gleden det ga elevene.

 

Les ogsåHvordan skal du styrke de praktisk-estetiske fagene, Sanner?

 

Aktualitet

Ludvigsen-utvalget peker på at de praktiske og estetiske fagene må styrkes. «Det kan ikke forventes at elevene velger praktiske og estetiske fag dersom de ikke får erfaringer med disse fagene i grunnskolen.» (NOU, 2015, s.53). Og i stortingsmelding nr. 28 (2015-2016), Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet, fremheves det at:

 

Det er et bredt spekter av yrker og kompetanser som er etterspurt i arbeidslivet som kan sies å få sin spede start i arbeidet med ulike materialer og instrumenter i skolen. Det kreves spesiell fagkunnskap hos lærere i disse fagene, og det bør legges til rette med spesialrom, verksteder og utstyr (Kunnskapsdepartementet, 2016, s.48).

 

Utdanningsmyndighetene mener altså at det bør gjøres tiltak for at elevene skal arbeide mer praktisk og lære mer håndverk i grunnskolen.

 

Hva kan vi lære av Finland?

I Finland så vi at læring av trehåndverk i grunnskolen står sterkt. Siden bruk av tre som materiale også har en sterk tradisjon i Norge, mener vi at det å kunne grunnleggende trehåndverk også bør være en sentral del av undervisningen her. Når elevene skaffer seg førstehåndserfaringer i trehåndverk, vil dette også kunne bidra til at flere får lyst til å velge yrkesfaglig retning seinere i livet.

I FoU-oppgaven spør vi: Hva kan og bør Norge oppta fra Finland for å ivareta trehåndverk i faget kunst og håndverk?

 

I løpet av praksisperioden fant vi i alt fem faktorer som svarer på dette forskningsspørsmålet. Vi tar for oss disse underoverskriftene:

  • Å utdanne kompetente lærere
  • Å dele inn i mindre elevgrupper
  • Å øke timetallet i trehåndverk
  • Å satse på spesialrom
  • Å framheve trehåndverket tydeligere i læreplanen

 

Å utdanne kompetente lærere 

Rektor på praksisskolen i Finland fortalte at alle lærere må ta et grunnkurs i alle fag på lærerutdanninga. Dette begrunnes med at lærerne må regne med at de skal undervise i alle fag, da det (som i Norge), er mange mindre skoler med få ansatte. Lærere i Finland har med andre ord en grunnleggende kompetanse i Slöyd fra lærerutdanninga som er rettet mot håndverket. Innenfor tresløyd betyr det at lærerne kan anvende grunnleggende håndverktøy og utstyr samt håndtere større maskiner som for eksempel båndsag, avretter, båndpussemaskin og sirkelsag – ifølge praksislærerne en vanlig maskinpark i den finske grunnskolen.

 

I Norge er Kunst og håndverk i lærerutdanninga et valgfag. Samtidig har halvparten av lærerne som underviser i Kunst og håndverk på småskoletrinnet, 45 prosent på mellomtrinnet og nesten 30 prosent på ungdomstrinnet, ikke studiepoeng i faget (SSB, 2015). Det er i dag satt et krav om 30 studiepoeng for å undervise i Kunst og håndverk på ungdomstrinnet, men rektor kan, om det ikke er mulig å finne kvalifiserte lærere, gi dispensasjon og sette inn ukvalifiserte (Utdanningsdirektoratet, 2015). Ingen krav er satt på barnetrinnet hvor det er størst mangel på lærerkompetanse, hvor elevene har flest timer, og hvor det viktige grunnlaget i faget skal legges.

 

Oppsummert: Norge bør gjøre som Finland, gjøre faget obligatorisk i lærerutdanninga og kreve at alle lærere som underviser i kunst og håndverk minst må ha 30 studiepoeng i faget. Vi tenker også at rektor i alle fall må velge lærere med studiepoeng framfor lærere uten.
 

Å dele inn i mindre elevgrupper

I Finland deles klassene inn i mindre grupper på 12-15 elever når de har undervisning i tresløyd. Dette er gjort av minst to grunner. Læreren skal for det første ivareta elevenes sikkerhet i omgang med potensielt farlig verktøy og utstyr. For det andre skal det være tid til å vise, forklare og lære bort hvordan man bruker ulike typer håndverktøy. De finske lærerne så på de mindre gruppene som svært avgjørende for læringen av håndverket.

I Norge har vi i praksisperioder møtt mange lærere i kunst og håndverk som forteller at de har valgt bort å undervise i trehåndverk fordi elevgruppene er for store.

 

Å øke timetallet i trehåndverk

I Norge var det 836 timer med Kunst og håndverk i grunnskolen under L97. I dag er dette redusert til 623 timer etter innføringen av LK06. I tillegg kan elevene på ungdomstrinnet velge faget Design og redesign. Kunst og håndverk, og dette valgfaget har da samlet 794 timer (Utdanningsdirektoratet, 2018).

 

Les også: – Prioriter bedre lærere i praktiske fag – ikke mattekarakteren

 

Finland setter av mye mer tid til arbeid med ulike typer håndverk i grunnskolen. Slöjd og Bildkonst har til sammen 570 obligatoriske timer (760 skoletimer), hvorav Slöjd har litt over 313 timer av disse (418 skoletimer). I tillegg kan elevene velge 313 timer (418 skoletimer) med Valfria konst- och färdighetsämnen (Utbildningsstyrelsen, 2012). En elev kan altså ha hele 731 timer med Slöjd i løpet av grunnskoleløpet. Om Bildkonst medregnes (257 timer) kan vi summere til 988 timer med «kunst og håndverk», altså 194 timer mer enn en elev i Norge kan ha dersom eleven velger faget Design redesign.

 

Da vi ikke vet hvor mye trehåndverk elevene i Norge har (Kunst og håndverk er ikke delt opp som i Finland), blir det vanskelig å sammenligne timetallet for dette. Men vi studenters inntrykk fra praksis er at det brukes svært lite tid på «sløydsalen» i Norge. Vi bør her øke timetallet til det nivået vi erfarte i Finland. 

 

Å satse på spesialrom

For å kunne planlegge og gjennomføre gode undervisningsopplegg i trehåndverk er det avgjørende med store nok verksteder hvor det finnes relevante materialer, verktøy og utstyr. Vårt inntrykk etter å ha besøkt flere skoler i Norge er at de eldre skolene har hatt utdaterte maskiner og nedslitt verktøy og utstyr. Vi har også sett at størrelsen på treverkstedene ved ombygging og nybygging er gått ned. Der det før var sløydsaler med 15 høvelbenker, er det nå knapt plass til fire. I to av skolene målte vi opp kunst og håndverksarealet i det gamle skolebygget og fant at det var halvert i det nye. I Finland erfarte vi at det er vanlig, selv i den minste grunnskole, å ha godt utstyrte treverksteder med plass til minst 15 elever.

 

Å framheve trehåndverket tydeligere i læreplanen

Som nevnt er Slöjd et eget fag i Finland. Det er det ikke i Norge, men trehåndverk forstått som «tradisjonelle materialer redskaper og teknikker» kommer til utrykk under beskrivelsen av formålet med faget Kunst og handverk:

 

Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag – fra det enkle til det mer avanserte – er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning (Utdanningsdirektoratet, 2006).

 

Imidlertid er det kun ett kompetansemål i faget for hele grunnskolen som legger føringer for trehåndverk, nemlig følgende kompetansemål etter 4. trinn: «lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer.» (Utdanningsdirektoratet, 2006). For eksempel kan kompetansemålet etter 2. trinn: «bygge med enkle geometriske grunnformer», nås ved å klippe og lime papir, like godt som å anvende trehåndverk. Det er kun ett kompetansemål i den norske læreplanen som tydelig peker på et bestemt utstyr, plassert etter 7. trinn: «bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess.» I den finske læreplanen derimot, LP 2016, er det en rekke målformuleringer der Slöjd eksplisitt inngår for årskurs 1–2, 3–6 og 7–9 (Utbildningsstyrelsen, 2014).

 

Kort sagt, Norge bør som Finland tydeligere vektlegge trehåndverket i læreplanen. Dette kan oppnås ved å omformulere kompetansemålene.

 

Oppsummering 

Ovenfor har vi sett på hvordan Finland på en god måte ivaretar håndverket i skolen. Vi har kommet frem til at det er fem faktorer som Norge bør oppta fra Finland: For det første utdanne nok lærere med kompetanse i faget. For det andre dele opp i mindre grupper slik at undervisningen blir sikkerhetsmessig forsvarlig og at læreren får tid til å undervise hver enkelt elev. For det tredje må timetallet i faget være høyt nok til at elevene får nok tid til å øve seg. For det fjerde må elevene ha tilgang til godt utstyrte verksteder. Og for det femte må lærerplanen i større grad enn i dag legge føringer for at elevene skal tilegne seg grunnleggende håndverk.

 

Litteratur

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!