Annonse

Dei underlege skuledebattane

Jamt har eg sitte og undrast over kor underlege skuledebattane kan bli. Så ille har det vore at eg har kome i hug salig Obstfelder si undring om han var komen til feil klode.

Del side


Annonse

No sist var det diskusjonen om det var bra eller dårleg for læringsmiljøet til ungane i skulen med fleire lærarar. For forskarane hadde visst ikkje funne noko prov på at elevane lærte meir med fleire lærarar! Forskingsrapportane sprika visst både hit og dit i konklusjonane om dette. I Dagsrevyen leita debattantane febrilsk etter rapportar nasjonalt og internasjonalt om dette spørsmålet for å finna ryggdekning for det dei hadde meint og drista seg til å avtala i sitt nye budsjett.

No er det ikkje mitt ærend å hengja ut korkje politikarar eller forskarar, men det er ikkje første gong eg har lagt merke til at det mest openberre kan vera vanskelega å sjå både for forskar og politikar.

Av elevane som er i skulen for å læra, trur eg knapt nokon ville seia i ein klasse på tretti elevar, at ikkje det var betre med to lærarar enn ein. For eit læringsmiljø handlar ikkje minst om å bli sett for den du er og det du treng. Tretti unge individ med ulike evner og føresetnader, det er litt av ei utfordring om du vil dei vel. – Og ei så umogeleg utfordring for ein lærar aleine, om du ønskjer å sjå dei og nå dei, at eg aldri i mi tid som lærarar kunne tenkja meg å ta på meg eit så uansvarleg ansvar på ungdomstrinnet i skulen.

I skåltalar og nyttårstalar har den eine minister etter den andre snakka om kor viktig den menneskjelege ressursen er for samfunnet vårt. Då skulle ein gjerne venta at dette speglast av i forståinga av korleis ein best kan ta seg av denne ressursen og i verdsetjing av dei som kvar dag skal ta seg av skulen sitt viktige oppdrag. Men den styrande forståing er visst blinda av det ytre dei kan finna i Pisaperspektiv: Kva ein etter internasjonale mål har fått mata inn i ein elev. Spørsmål om kva slag skule ungane våre og samfunnet vårt treng, praktisk og teoretisk, det har sanneleg vore vanskeleg å få gehør for dei siste 25 åra. Og den økonomiske ressursen som skal gå til dette, for samfunnet aller viktigaste formål, den må i vår egosentriske tid konkurrera med skattelette til dei rikaste, som visst veg meir for landet si framtid enn skule, lærar og elev.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!