Evalueringen av Reform 97 og spørsmålet om seksåringene - Utdanningsnytt
Annonse

Evalueringen av Reform 97 og spørsmålet om seksåringene

Evalueringen av Reform 97 er over og festtalene er stilnet. Fortsatt sitter jeg inne med spørsmålet: Hvor ble det av seksåringene i evalueringen, spør førsteamanuensis Sidsel Germeten i dette innspillet.

Del side


Annonse

Evalueringen av 1990-årenes store grunnskolereform er avsluttet. Forskningsrådet presenterte resultatene på en konferanse i Oslo 26. og 27. mai i år, og talenes tid er forbi. Jeg må imidlertid spørre: Hvor ble det av seksåringene i evalueringen? Hvordan gikk det egentlig med seksåringene som skoleelever i det nye tiårige skoleløpet? Hvorfor ble ikke seksåringene nevnt én gang i løpet av hele evalueringspresentasjonen?
 
Det var en gang en da seksåringer fortsatt gikk i barnehage og den obligatoriske opplæringstiden var ni år for alle. Det er ikke lenge siden! Har vi allerede glemt de ti-femten årene før 1997 da vi diskuterte alder for skolestart og skoletidens lengde?
 
Reform 97 hadde på mange måter ikke vært "Reform 97" om ikke skolestartspørsmålet hadde stått så sentralt i reformens organisering, struktur og innhold (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), 1993).
 
Ved å  flytte seksåringene fra barnehagen til skolen, ville den aldersgruppen få en bedre start (ble det sagt), og resten av skoleløpet, og særlig småskoletrinnet, skulle arbeide med et nytt innhold, nye fag og nye arbeidsmåter slik at det ble en myk overgang fra barnehagens arbeidsformer  til grunnskolens fag (L97, s. 73).
 
Hele forberedelsestiden fram mot Reform 97, fra "Forsøk med pedagogisk tilbud til 6-åringer" (1986-90) til såkalte "Barnehage på skule"-ordninger, dreide seg om politiske og pedagogiske spørsmål knyttet til seksåringer og skolestarten. Dette er grundig dokumentert av professor Peder Haug som den gang ledet evalueringen av både seksåringsforsøket og tiden etter (Haug, 1992, 1994, 1996).
 
Mange spørsmål
Det kan riktignok diskuteres om det ved iverksettelsen av Reform 97 var  skolestartspørsmålet som stod i fokus eller ikke. Den formelle iverksettingsdatoen, 1. juli 1997, ble satt opp som en viktig milepæl i arbeidet med innføring av Reform 97. Fra det tidspunktet skulle det nye læreplanverket (L97) brukes som styringsdokument (L97-forordet) for grunnskolene over hele landet.
 
Selv om Reform 97 formelt, gjennom politiske dokumenter, kan sies å starte opp på det tidspunktet, er det imidlertid ikke nødvendigvis den datoen som er den reelle oppstartingsdatoen. Den reelle oppstartingen av reformen kan variere fra kommune til kommune, fra skole til skole og fra lærer til lærer. Det kommer helt an på hvilke aspekter som diskuteres i sammenheng med innføring av en reform og hva vi definerer en reform til å være.
 
Men uavhengig av dette perspektivet, hvordan gikk det med seksåringene som startet skolen i 1997 og som i dag snart er 7. klassinger? Hvordan opplevde de sin skoledag i småskolen? Hvordan oppfatter foreldrene i dag sine barns læringsutbytte i skolen sammenlignet med i barnehagen? Og hva med arbeidsformer, innhold, samarbeid og organisering av skoledagen for de yngste i dag, nesten seks år etter reformens formelle iverksettingsdato?
 
Det store bruddet
Når en reform skal evalueres og ressursene er begrenset, forstår jeg at det må foretas en prioritering av tema, innhold, tilnærming og antall prosjekter. Og enda strammere blir prioriteringen når utvalgte prosjekter skal profilere hele programmet for evalueringen av Reform 97 på en konferanse. Men det forbauser meg likevel at et så sentralt spørsmål som skolestart for seksåringer ikke har fått særskilt fokus og oppfølging i et eneste evalueringsprosjekt.
 
Ut fra publikasjonslisten utgitt av Norges Forskningsråd ( www.forskningsradet.no/fag/ks/litteraturlistereform97), kan velvillige øyne lese antydninger om at noen prosjekter også berører seksåringer som 1. klasseelever, som for eksempel noen av prosjektene til Kirsti Klette i "Klasserommets praksisformer etter Reform 97". Der er begrepet "lek i 1.klasse" kommet inn i tittelen på et av prosjektene.
 
Riktignok har lek vært og er fortsatt et diskusjonstema  i forbindelse med skolestart, men grunnleggende spørsmål knyttet til den tidligere skolestarten er helt ute av evalueringen for Norge som helhet.
 
Riktignok finnes det evalueringer av skolestarten for seksåringer, men da til det avgrensete, geografiske området "Oslo", og i tillegg er dette undersøkelser som er foretatt det første og andre skoleåret i Reform 97 (Germeten 1999a, 1999b, 1999c, 2002).
 
Erfaringene og kunnskapen som ble rapportert den gangen var at  den ønskete helhet og sammenheng (jf. blant annet L97, s. 55) helt var uteblitt. Det oppstod brudd i samarbeidet mellom barnehage og skole etter at seksåringene var blitt skoleelever, det var ikke særlig helhet i elevenes skoledag i relasjonen mellom obligatorisk skoletid og frivillig skolefritidsordning (SFO), selv om langt de fleste seksåringene benyttet seg av det frivillige tilsyns- og leketilbudet.
 
Langt verre, kanskje, var bruddet i kontinuiteten i leseopplæringen mellom 1. klasse og 2. klasse. 1. klasselærerne visste ikke hva 2. klasselærerne gjorde og omvendt. Dette skyldtes blant annet "resirkuleringen" av førskolelærere som klassestyrere for 1. klasse, førskolelærere uten formell kompetanse til å følge klassen videre oppover.
 
Min undersøkelse var utført tidlig etter innføring av reformen, så hvordan er det med samarbeidet i dag? Dette og mange andre spørsmål skulle jeg gjerne visst mer om etter avslutningen av Evaluering av Reform 97.
 
Etter festtalene...
Hvor går politikken og pedagogikken med hensyn til seksåringene i opplæringsløpet? Ja, i dette spørsmålet er det ikke sikkert at evaluering av Refom 97 spiller noen som helst rolle (ref. Kristin Clemet, Aftenposten 28/5-03). Det er kanskje erfaringene fra evaluering av tidligere forsøk og reformer som får oss til å tro at politiske avgjørelser tas på andre premisser enn kunnskap og erfaring vi får gjennom forskning.
 
Kvalitetsutvalgets innstilling (som kom rett før pinse) vil nok avdekke hvilken retning opplæringen av de yngste tar. Oslo kommune har allerede "tjuvstartet" med ordningen "Fleksibel skolestart for 6-åringer i Oslo", som kan være et av spørsmålene som vil bli berørt i Kvalitetsutvalgets innstilling.
 
Ordningen går ut på at foreldre på utvalgte skoler får velge om de vil at sitt barn skal begynne på skolen den dagen det fyller seks år, enten fødselsdagen  er 2. januar eller 15. desember . "Vår"- og "høst"-barna får på den måten mertid og minustid i forhold til det tiårige skoleløpet, noe foreldrene kan velge å avspasere eller beholde, eller de kan vurdere om barna "klarer seg" videre i skoleløpet uten å ta igjen.
 
Fleksibiliteten har tatt mange ulike veier, viser de første erfaringene fra evalueringen av ordningen (Germeten & Gaarder, 2003), og nye spørsmål angående seksåringenes skoledag reiser seg. Vil vi på nytt få diskusjonen om "skolemodenhet" som premiss for å starte tidlig, eller for å gå inn på ordningen med minustid? Hvordan vil skolene være parat til å tilpasse innholdet til de elevene som begynner midt i året, når nesten alle andre i klassen har gått sammen i tre kvart år allerede? Hvordan vil leseopplæringen foregå når gruppene er enda mer aldersblandet enn i dag?
 
Evalueringen av Reform 97 er over og festtalene er stilnet. Fortsatt sitter jeg inne med spørsmålet: Hvor ble det av seksåringene i evalueringen?    
  
Litteratur:
Germeten, S. (1999 a): På vei mot en ny grunnskole i Oslo - Evaluering av Reform 97. Delrapport I, resultater fra spørreskjemaundersøkelsen høsten 1998. HiO-rapport 5/99  fra Høgskolen i Oslo
 
Germeten, S. (1999 b): På vei mot en ny grunnskole i Oslo - Evaluering av Reform 97. Delrapport II, nærstudier av fem 1. klasser, skoleåret 98/99. HiO-rapport 8/99 fra Høgskolen i Oslo.
 
Germeten (2002): Grenser for undervisning? Frihet og kontroll i 6-åringenes klasserom. Doktoravhandling. Studies in Educational Sciences 50. Stockholm HLS-Förlag
 
Germeten, S. & Gaarder, F. (2003): Fleksibilitetens mangfold. Rapport nr. 1 fra evaluering av "Fleksibel skolestart i Oslo" , HiO-rapport (under trykking).
Haug, P. (1992): Educational reform by experiment. Stockholm: HLS-Förlag
 
Haug , P. (1994): Formulering og realisering av utdanningspolitikk. Om det politiske arbeidet med å innføre skulefritidsordnigar og skule for 6-åringar. Møreforskning/Volda Lærerhøgskule
 
Haug, P. (1996): Barnehage på skule. Evaluering av kjernetilbod og skulefritidsordning for 6-åringar. Norsk Senter for Barneforskning (NOSEB) rapport nr. 43
 
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF)(1993): St. melding nr. 40 "...vi smaa, en Alen lange." Om 6-åringer i skolen - konsekvenser for skoleløpet og retningslinjer for dets innhold.
 
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) (1996): Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.