Clemet og det hellige russe(u)uvesen
Typisk for norsk skoledebatt er at utdanningsministeren allerede ved skolestart blir bedt om å fastsette regler for russefeiringen, mener innsenderen av dette debattinnlegget.
Vår utdanningsminister har en formidabel oppgave foran seg om hun ønsker å lede vår skole i en mer positiv retning. Ikke bare økonomiske ressurser trengs, kanskje like mye nye tanker for en skole som skal omfatte alle og dekke alles behov.
Personlig blir jeg mer og mer overbevist om at innføringen av ti års obligatorisk skole var et feilgrep. Den gang sju års folkeskole ble avløst av niårig skole, var det drabelig kamp for å beholde det sjuende året i barneskolen. Heldigvis tapte man den kampen og tre pluss tre ble mønsteret på barnetrinnet.
Ved innføring av obligatorisk skole for seksåringene burde vi ha beholdt det samme mønsteret og tilpasset læreplanene til de nye alderstrinn. Nå ser det ut til at planene for seksårstrinnet i barnehagene er skjøvet opp i den obligatoriske skolen med mer vekt på lek enn på læring.
Med et niårig mønster i tre enheter kunne den videregående skolen heller bygges ut til fire år med et to pluss to-mønster. Dette ville gitt et toårig grunnkurs i alle studieretninger, noe som var en bærende idé i forslagene til Steen-komiteen på 1960-tallet. Vitnemål herfra kunne gitt kompetanse for inntak til videregående kurs, til lærlingkontrakt eller direkte til arbeidslivet. Fordelene ved en slik ordning synes åpenbare.
Typisk for norsk skoledebatt er at utdanningsministeren allerede ved skolestart blir bedt om å fastsette regler for russefeiringen, dette særnorske fenomen som ser ut til å true vårt skoleverk like alvorlig som en kreftsvulst. Hvert år gjelder det å sprenge fjorårets grenser, det være seg volum på musikkanlegg, utstyr til klær og kjøredoninger, tekster på plakater og russekort og ikke minst, starttidspunkt for feiringen.
Hvorfor er det bare i Norge vi finner en så utagerende form for feiring, og hvorfor må den nødvendigvis tas på forskudd? Det er en kjensgjerning at nettopp russefeiringen gjør at mange bruker ett eller to år ekstra før de oppnår et avgangsbevis som gir adgang til høyere utdanning eller bedre lønnsvilkår.
Normalt burde vel festen begynne etter at skolegangen er fullført, ikke idet en tar fatt på øverste klassetrinn? Sliter vi her med et nasjonalt handicap, eller kan vi endre våre inngrodde vaner? Er det umulig å innse at russevesenet tilhører en forgangen tid, en skole for en utvalgt elite med en akademisk karriere som framtidsmål?
I alle andre land har en for lengst tatt konsekvensen av utviklingen i skoleverket. Her i Norge blir en stemplet som surmaget gledesdreper og intolerant om en våger å angripe det hellige russevesen.
Skal Kristin Clemet lykkes med å få skikk på russefeiringen må hun legge visse prinsipper til grunn.
- Skolen må legge sine årsplaner på alle alderstrinn i samsvar med målet for undervisningen, og dagene for avgangsprøver fastsettes i forhold til dette.
- Elevråd og russestyre må i samarbeid legge opp planene for russetiden i samsvar med skolens regulære undervisning.
- Det må fastsettes en bestemt dato for den offisielle start av russetiden som er felles for alle landets skoler.
Jeg ønsker utdanningsministeren lykke til med den kjempemessige jobb hun har foran seg, både med russen og med den generelle opprustning av norsk skole som vi er stilt i utsikt.
