Sinte på Bærum?

Jo, det er all grunn til å bli provosert av lønnspolitikken Bærum kommune vil gjennomføre. Det er skremmende at rektorene settes til å håndplukke sine "dyktigste" lærere. Jeg tror få har oversikt over arbeidsmiljøkonsekvensene, effekten på skoleutvikling og virkningene på fagforeningene denne praksisen vil få.
 
Selvsagt skal vi lokale tillitsvalgte, som Helga Hjetland oppfordrer, sette i gang med utvikling av lokal lønnspolitikk for å få hånd om utviklingen. Mange er i gang allerede med å rake kastanjene ut av ilden etter at vi har fått store endringer i lønnssystemet; endringer få tillitsvalgte har bedt om. Vi skal stå på. Men det kan ikke være sånn at vi nå har fått endringer som "er kommet for å bli". Dersom systemet fungerer i motstrid til Utdanningsforbundets politikk, må vi selvsagt legge en strategi for å endre det. At verden er verre under KS' og NAVOs himmel gjør ikke dette mindre, men mer aktuelt.
 
Poenget er at realitetene i systemet nå er avdekket: Utdanningsforbundet tapte i Statens lønnsutvalg. Det betyr i korthet et tap vi ikke kan leve med. Vi kan være så sinte vi vil på Bærum (ære være de lokale tillitsvalgte som forsøkte å stå imot), men dette systemet har Utdanningsforbundet akseptert. Den eneste logiske konsekvensen blir at lønnsfastsetting presses ned til skolenivå. De lokale tillitsvalgte vil bli tvunget til å diskutere kriterier og systemer for personvurderinger.
 
Det er nå på tide å akseptere at fagforeningen vår har et bein i hengemyra. Det er på tide å lete etter fast grunn.