Pensjonistenes plass i Utdanningsforbundet

Jeg har lest innlegget fra Berit Bondi og svar fra Helga Hjetland. Jeg er pensjonist selv og er da selvsagt interessert i det som angår vår gruppe. Vi har fram til nå vært medlemmer uten å betale kontingent i vår fagforening. Etter en mannsalder som bidragsytere har vi hatt gratis medlemskap i pensjonistalderen.
 
Men nå er den tiden slutt. Jeg har alt betalt min første kontingent på noen år og ser ikke det helt store problemet fordi det tross alt ikke er den store kostnaden.
Men det dukker opp spørsmål om vi pensjonister har så mye igjen for å være medlemmer.
 
Jeg ser verdien av forsikringsavtalen. Den bærer en stor del av kostnaden med kontingenten slik Helga Hjetland skriver. Men jeg stiller spørsmål ved utdanningsforbundet som fagorganisasjon for pensjonistene. Har Utdanningsforbundet innflytelse på våre "lønnsforhold"?
 
Våre pensjoner reguleres årlig i mai etter at forhandlingene i privat og offentlig sektor er avsluttet. Vi har fått opplyst at reallønnsveksten i privat og off. sektor har steget med 62 prosent i perioden 1967-1998. Grunnbeløpet i Folketrygden (og derved våre pensjoner) er i samme periode regulert opp 22 prosent. Grunnbeløpet er altså underregulert med 40 prosent. Hva har lærerorganisasjonene gjort for å hindre det?
 
Pensjonistutvalget i Utdanningsforbundet Rogaland har drøftet saken og gjort vedtak om å be fylkesstyret ta opp spørsmålet om å gå inn i et nært samarbeid med LOP - Landslaget for offentlige pensjonister - som i dag har nært 17.000 medlemmer. Svært mange av disse er lærerpensjonister.
 
Som pensjonister og medlemmer av Utdanningsforbundet er pensjonistmedlemmene ved rundskriv datert 20.04.2002 gjort kjent med at Utdanningsforbundet vil gi også oss pensjonister representasjon i Utdanningsforbundets representantskap gjennom et særskilt organisasjonsledd. I den sammenheng blir det rimelig nok innført en relativt beskjeden kontingent. Vi siterer noen sentrale punkt i rundskrivet:
 
"... tar Utdanningsforbundet sikte på å gi sine medlemmer et organisatorisk tilbud også etter at de er blitt pensjonister/trygdet. Det skal om mulig legges til rette for opprettelse av egne organisasjonsledd på alle nivåer, der ansvar for å opprette slike organisasjonsledd er tillagt lokallagsstyret, fylkesstyret eller sentralstyret.
 
I Utdanningsforbundets representantskap får en representant for det sentrale organisasjonsleddet for pensjonister tale og forslagsrett.
 
Egne organisasjonsledd for pensjonister har til formål å ta vare på disse medlemmenes særlige interesser. Gruppen skal gi medlemmene et aktivt faglig og pedagogisk miljø og være et forum der de kan drøfte og fremme aktuelle saker.
 
Organisasjonsleddene skal være rådgivende for fellesorganene og avdelingsstyrene.
 
Utdanningsforbundet har ambisjoner om å bygge opp en bedre organisasjon også for medlemsgruppen pensjonister."
 
Til tross for at organisasjonene også tidligere til en viss grad har vedkjent seg sine pensjonister, har vi lærerpensjonister nok med en viss frustrasjon registrert at viktige pensjonistinteresser - økonomiske vilkår, medbestemmelse i samfunnet, likeverd o.l. - lite og ikke er blitt vektlagt. Flere tusen av oss har derfor også sluttet seg til Landslaget for offentlige pensjonister for å få ivaretatt de særlige interessene vi har både som aldrende og som medlemmer av ei offentlig tjenestepensjonsordning.
 
Vi ser fram til at pensjonistleddet i det nyopprettede Utdanningsforbundet får ordet i forbundets representantskap når det gjelder et vidt spektrum av pensjonistinteresser, og at vi kan trekke fordeler av støtte fra en tung arbeidstakerorganisasjon når våre vitale interesser er på agendaen. Men hvilke muligheter har representantskapet til å fremme sakene videre?
 
Så er det slik at de særskilte pensjonistorganisasjonene spiller en viktig rolle bl.a. i vekselvirkning med myndighetene. Disse organisasjonene er Norsk Pensjonistforbund, Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) og etatlag for forsvaret, posten, televerket, vegvesenet og jernbaneverket.
 
Disse dannet et samarbeidsorgan - SAKO (Samarbeidskomiteen) - som har innflytelse på forhandlinger med myndighetene om pensjonsoppgjøret, og som fremmer saker vi mener bør vektlegges i de årlige statsbudsjett. De siste åra har LOP gjennomført ei rekruttering som har brakt laget opp i nærmere 16.000 medlemmer.
 
Siden vi opplagt er den pensjonistorganisasjonen som representerer flest lærere, ser vi det som en stor fordel for felles interesser om vi kunne øke lagets tyngde ved tilslutning fra Utdanningsforbundets pensjonister. Vi ville da komme i den gunstige situasjonen at forbundets pensjonistledd blei en formidler mellom fagorganisasjonen med sin tyngde og pensjonistorganisasjonen med sin kompetanse.
 
Muligheter ved et tett samarbeid med LOP:
Det fins altså midt iblant oss en svært "oppegående", frittstående organisasjon som har arbeid for offentlige pensjonisters interesser siden 1939 og i dag teller 16.000 medlemmer. Navnet, Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) er etter hvert kjent for de fleste. Denne organisasjonen er så å si skreddersydd til å ta seg av vitale interesser for pensjonistmedlemmene i Utdanningsforbundet.
 
Problemet kan være at mange, kanskje de fleste, av pensjonistene vil se det lite formålstjenlig å måtte betale kontingent både til Utdanningsforbundet og LOP. I dag er medlemskontingenten i LOP kr 100. I de fleste fylker fins det også lokallag, som gjerne krever inn en mindre kontingent i tillegg.
 
Det synes være en god idé å overveie å melde pensjonistene i Utdanningsforbundet kollektivt inn i LOP. Dette vil koste Utdanningsforbundet 55 prosent av "pensjonistkontingenten". Resten av kontingenten kan forsvares med at de pensjonister som ønsker det, fortsatt får bladet "Utdanning" som bevis på at de er medlemmer av Utdanningsforbundet. I tillegg kan medlemmene ha fordelen av den kollektive forsikringsordningen.
 
Alt taler for at LOP vil kunne ivareta interessene til Utdanningsforbundets pensjonister like godt, eventuelt bedre - iallfall billigere - enn en egen organisasjon innen Utdanningsforbundet. Med Utdanningsforbundets pensjonister innmeldt i LOP vil dette bli en sterk organisasjon, som vil være sikret sterk innflytelse i forhandlinger med myndighetene og eventuelle andre parter.
Selvsagt ligger det også i kortene at Utdanningsforbundets pensjonister vil bli sterkt representert i LOPs sentralstyre.
 
Det er røster som vil hevde at det ikke vil komme på tale med kollektiv innmelding av pensjonistene i LOP. Forslag om kollektiv innmelding av alle medlemmene i Norsk Lærerlag i LO ble i sin tid framsatt. Det møtte meget sterke reaksjoner og ble aldri realisert. Men i dagens situasjon er det tale om kollektiv innmelding av en gruppe av medlemmene, og det er tale om LOP som er politisk og verdimessig nøytral i likhet med Utdanningsforbundet. LO var ikke politisk nøytral.
 
Pensjonistutvalget i Utdanningsforbundet i Rogaland konkluderte slik:
1. Seniorutvalget i Rogaland er bekymret for at mange pensjonistmedlemmer ikke vil komme til å betale kontingenten som nylig er innført. Dette vil føre til at de blir strøket som medlemmer i Utdanningsforbundet. Dette er en uheldig utvikling, og en naturlig konsekvens blir at både fagbladet "Utdanning" og organisasjonen ellers vil fortsette å orientere seg kun mot de yrkesaktives interesser.
 
2. Utvalget vil be fylkesstyret ta opp med sentralstyret spørsmålet om en tilknytning til Landslaget for offentlige pensjonister med sikte på å oppnå innflytelse på de områdene som særlig gjelder pensjonister med tjenestepensjon.
 
3. Utvalget ser for seg at det forholdsvis snarlig bør komme i stand samtaler mellom Utdanningsforbundet og LOP med sikte på et nært samarbeid.
 
4. Saken bør få høy prioritet, og den bør omtales bl.a. i "Utdanning" slik at pensjonistmedlemmene blir orientert om verdien av å stå som medlemmer.