Morsmålsundervisningen - Norges stebarn

I løpet av de siste ti årene har jeg vært ansatt i full post som morsmålslærer. Min utdanning fra mitt opprinnelige hjemland er godkjent til treårig lærerutdanning. Hvordan har så disse årene vært? Flotte kolleger, fine elever. Problemene har norske politikere (som vanlig!) forårsaket. Stadig har det komme nye regler og påbud. Vi vet aldri hvem som neste skoleår vil få timer til undervisning fordi kriteriene for tildeling endres altfor ofte.

Etter at Carl I. Hagen for noen år siden begynte å kritisere også morsmålsundervisningen, har flere partier hengt seg på. Nå er tilbudet til fremmedspråklige elever redusert til et minimum opp til fjerde klasse. Det er opp til den enkelte lærer/rektor å vurdere om en elev skal få slik undervisning. Og hvem har kompetanse til å anbefale/avslå en søknad fra foreldrene?

Mange foreldre har vært takknemlige for det nødvendige bindeleddet vi morsmålslærere har vært til den norske offentligheten. Jeg tør påstå at mine fremmedspråklige elever har unngått å havne i kriminalitet takket være en sosial kontakt mellom hjem og skole som ingen norsk lærer vil oppnå.

Siden jeg inneværende skoleår har fått redusert 100-prosentposten til noen skarve timer, søkte jeg på de mange nye stillingene som norsk lærer i kommunen. Etter så mange år i kommunen tenkte jeg at noen timer i praktiske fag kunne være oppnåelig. Men nei. Jeg fikk til svar at de hadde ansatt folk som hadde hatt årsvikariat… Så kom ikke her og si at det bare er i det private næringslivet at vi innvandrere blir forbigått!