Gamle valgløfter blir som nye
I forrige uke fikk Kristin Halvorsen i Sosialistisk Venstreparti og Siv Jensen i Fremskrittspartiet store oppslag i mediene fordi de ville ha billigere barnehageplasser.
Arbeiderpartiet var raskt ute og omtalte
forslaget som spennende, mens Høyre og Kristelig Folkeparti
heller ville snakke om antall plasser enn prisen på plassene.
De store oppslagene i mediene kom nok mest fordi SV og
Fremskrittspartiet hadde et historisk fellesutspill, ikke så
mye på grunn av selve saken. For dette har vi - med respekt
å melde - hørt flere ganger tidligere, senest i
forbindelse med valgkampen for et halvt år siden. Da deltok
også Kristelig Folkeparti i konkurransen om de laveste
barnehagesatsene. Misforstå oss ikke: Vi synes det er flott
at de politiske partiene ønsker flere barnehageplasser og
billigere barnehageplasser. Ikke minst er det grunn til å
merke seg at også Fremskrittspartiet er kommet på banen i
denne saken. Problemet er at både vi og mange andre har
problemer med å tro på utspillene når de kommer gang
på gang, uten at det skjer så altfor mye i praksis. I hovedoppslaget i Utdanning nr. 2/2002 viste
vi at prisene går opp i stedet for ned i mange kommuner - til
tross for at flertallet på Stortinget har sagt noe annet. I
tillegg skjer det en forringelse av tilbudet ved at flere barn
presses inn på hver avdeling, og ved at barnehager blir
slått sammen til større enheter med felles styrer. Det som det er grunn til å merke seg i
forbindelse med det siste utspillet fra SV og Fremskrittspartiet,
er at de vil innføre en maksimaltakst på 1500 kroner for
en heldagsplass allerede fra neste år av. I og med at
Arbeiderpartiet stiller seg så positivt til forslaget, er det
stor sannsynlighet for at det kan bli vedtatt. For en familie med ett barn i barnehage, vil
det innebære en besparelse på over 18 000 kroner per
år. Dagens gjennomsnittssats er 3033 kroner per måned for
en barnehageplass. Siv Jensen og Kristin Halvorsen sier at
forslaget, dersom det blir vedtatt, vil koste staten 2,1 milliarder
kroner, mens Kommunenes Sentralforbund opererer med 5 milliarder
kroner. Vi tror mest på det siste, for vi er
overbevist om at langt flere vil velge barnehageplass fremfor
kontantstøtte dersom prisen for en heldagsplass reduseres til
1500 kroner per måned. I dag er det slik at folk stimuleres
til å velge kontantstøtte, som i en god del tilfeller
blir brukt til å betale dagmammaene. I
spørreundersøkelser har mange gitt uttrykk for at de
helst vil ha en barnehageplass, men at de må droppe det -
enten fordi plassen ikke finnes eller fordi den er for dyr. Barnehagen er etter vår oppfatning en
viktig del av utdanningssystemet og bør derfor komme høyt
på prioriteringslisten i årene som kommer: Det må
etableres langt flere plasser, samtidig som prisen går
ned.