Clemets nyttige idioter?

Høyreregjeringen Bondevik og Kristin Clemet har fått herje med skolen omtrent uforstyrret i snart to år. Konsekvensene er etter hvert blitt stadig mer synlige: Undergravingen av skolepakke 2 og utarmingen av kommuneøkonomien resulterer i tusenvis av arbeidsledige lærere, overføring av forhandlingsansvaret fra stat til kommunal sektor vil sannsynligvis føre til stans i lærernes lønnsutvikling, kanskje til og med lønnsreduksjoner, samt dårligere pensjonsrettigheter.
 
Tilretteleggelsen for såkalte "friskoler" vil, ifølge blant annet en grundig undersøkelse det svenske Skolverket har gjennomført, lede til segregering, økte sosioøkonomiske, kunnskapsmessige og etniske ulikheter i hele samfunnet.
 
Nye "tiltak" fra utdanningsministeren er på trappene. Slike er forslag om oppløsning av delingstallene under påskudd av at det skal bli enklere å utvikle tilpasset opplæring og alternative læringsopplegg og at rektorene i fremtiden ikke skal behøve å ha pedagogisk grunnutdanning. Det er allerede for få lærere i skolen. Hvordan det så skal bli mulig med tolv elever per lærer er i beste fall vidløftig propaganda.
 
Realiteten er at dette vil gi kommuner med dårlig økonomi muligheter for å si opp enda flere lærere. At rektorene ikke skal ha pedagogisk grunnutdanning vil kun føre til en ytterligere pedagogisk og metodisk utarming av skolen. Forslaget om niårig grunnskole med fortsatt skolestart for seksåringene er et annet eksempel det stinker markedsliberalistisk ideologi av.
 
Listen over utdanningsministerens "påfunn" er lengre. Det er bare å vente i trengsel og smerte på neste utspill fra Kristin Clemet mens raseringen av enhetsskolen fortsetter.
 
En fagforening behøver ikke å godta at tusenvis av medlemmer sendes på gaten, at lønns- og pensjonsrettigheter settes i fare og at arbeidsplassene raseres. Skal vi virkelig godta at skolen undermineres av ideologiske, markedsliberalistiske krefter som utelukkende er ute etter å fremme sine egne behov fremfor skolens, lærernes og elevenes interesser?
 
Utdanningsforbundets reaksjoner er svært skuffende. Etter en preken om ikke å delta i det inntektspolitiske samarbeidet, stor demonstrasjon i vinter og for så vidt klar tale om at "dette liker vi ikke", er situasjonen like fullt at det inntektspolitiske samarbeidet fortsetter, lærere sies opp i hopetall og alt får gå sin skakke, markedsliberalistiske gang.
 
Skal vi akseptere dette? Ledelsen både i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon så vel som i Utdanningsforbundet har så langt vist tydelige tegn til akutt handlingslammelse, beslutningsvegring og tafatte holdninger til gode løsninger for skolen og lærerne. Alvorligst av alt er likevel at forbundsledelsen viser mangel på solidaritet med de ledige lærerne og forståelse for den vanskelige situasjonen de utsettes for.
 
I realiteten lar forbundsledelsen Clemet fortsette herjingen dersom den snart ikke foretar seg noe som kan stanse galskapen. Det er akutt behov for handling. Lærerne skal ikke være Clemets nyttige idioter, redusert til redskaper i høyrekreftenes spill for å markedstilpasse skolen!