Clemet: - Det nytter å presse kommunene

I Stortingets muntlige spørretime 16. januar ga statsråden uttrykk for at det i alle fall nytter å presse fylkeskommunene til å bevilge mer penger til videregående skole, dersom de får kniven på strupen.

Clemet svarte slik da Lena Jensen (SV) utfordret ministeren til å gripe inn for å unngå at tilbudet i videregående blir ytterligere svekket når linjefag og skoler blir nedlagt. Jensen var spesielt opptatt av hvilke konsekvenser det vil få for kostnadskrevende linjer, slik som de yrkesrettede linjene. Hun trakk fram notat 2001:15 fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) om de økonomiske virkningene av sykehusopprøret. Rapporten viser at fylkeskommunene ville mangle bortimot to milliarder kroner da sykehusene ble overført til staten.

- Det er de fylkeskommunale sykehusene som har opparbeidet underskuddet, og ikke de videregående skolene, men det er de videregående skolene som nå er nødt til å ta det økonomiske tapet, sa Jensen.

Clemet finner imidlertid ingen grunn til å foregripe begivenhetenes gang nå.

- Det er vel slik at det kanskje foreligger noen skremsler og noen trusler, men vi får se hvordan dette utvikler seg, svarte statsråden og trakk en parallell til at departementet nylig ble nødt til å trekke tilbake statlige tilskudd for deler av landslinjetilbudet fordi Stortinget under behandlingen av årets budsjett, kuttet i denne bevilgningen.

- Det har vært litt støy rundt dette i den offentlige debatten, men det kommer nå visse signaler om at fylkeskommunene muligens kan drive disse tilbudene videre, sa Clemet og mente det var bevis på at fylkene kanskje er i stand til å prioritere annerledes hvis de virkelig prioriterer skole og utdanning.