Å forske på språkundervisning – verdien av å sammenligne undervisning i ulike språkfag på tvers av land

I 2021 fikk LANGUAGES-prosjektet finansiering fra Norges forskningsråd for å se nærmere på hva som kjennetegner god språkundervisning i engelsk og fransk på ungdomstrinnet i tre europeiske land. Hovedmålet med prosjektet er å forstå hvordan lærere støtter språkutviklingen til elever med ulike språkferdigheter og ulike språkbakgrunner i land der engelsk og fransk har ulik status.

For å studere dette, samler vi data ved skoler med ulik grad av språklig variasjon blant elevene. På den måten kan vi identifisere gode eksempler på hvordan engelsk- og fransklærere tilpasser språkundervisningen til elevenes språklige ressurser og ferdigheter.

Hvor gode er norske elever egentlig?

Vi hører stadig at norske elever er gode i engelsk. Dette er hovedsakelig basert på internasjonal statistikk der ungdommer og voksne i Norge sammenlignes med tilsvarende grupper i andre europeiske land der engelsk ikke er førstespråk (Education First, 2021). De siste årene har Norge vært på topp 5 på denne statistikken, med betegnelsen very high proficiency. Til sammenligning er Frankrike rangert på 31. plass blant 112 land, og havner i neste kategori, med betegnelsen high proficiency i engelsk.

Vi vet også at i Norge er noen elevgrupper overraskende gode i engelsk sammenlignet med norsk, for eksempel når det gjelder leseferdigheter på nasjonale prøver. Dette ser vi spesielt blant gutter på mellomtrinnet og ungdomstrinnet (Sandsør & Brevik, til vurdering; Utdanningsdirektoratet, 2022a, 2022b) og blant gutter på yrkesfag (Brevik, 2016, 2019; Brevik m.fl., 2016; Brevik & Hellekjær, 2018). For andre språk enn engelsk (f.eks. fransk, spansk, tysk) har vi ingen internasjonale sammenligninger som inkluderer norske elever, men en studie utgitt av Europakommisjonen i 2012 viste at svenske elever hadde lave ferdigheter i sitt andre fremmedspråk (spansk) sammenliknet med elever i andre europeiske land (European Commission, 2012).

Så selv om nordmenn gjør det bra i internasjonale sammenligninger når det gjelder engelskferdigheter, er det ingen grunn til å tro at vi skårer bedre enn andre europeiske land når det gjelder andre språkfag.

FAGARTIKKEL

Elever med senere start i engelsk

Språkbruk og språkidentitet

En viktig årsak til norske elevers relativt gode engelskferdigheter, er de unges språkidentitet og tilgangen til engelsk, blant annet fordi engelsk er det vanligste språket for barn og unge på TV, YouTube og i spill (Brevik, 2016, 2019; Brevik & Holm, 2022; Medietilsynet, 2022). De unge har ikke like god tilgang til fremmedspråk som fransk, spansk og tysk utenfor skolen. Spørsmålet er hvordan dette gjenspeiles i måten vi underviser engelsk og fremmedspråk på – og hvordan språkundervisningen er i Norge sammenlignet med England og Frankrike, der engelsk og fransk har annen status.

I Frankrike er antagelig elevenes språkidentitet ikke like sterkt knyttet til engelsk, og tilgangen til engelsk ikke like stor, siden franske medier i stor grad dubber filmer og serier, og elevene starter senere med engelskopplæring enn norske elever gjør. Vi er nysgjerrige på om slike forhold har betydning for selve undervisningen, og hvilke trekk ved undervisningen i engelsk og fransk i England og Frankrike vi kan bygge på og lære av, og vice versa. Ved å få mer kunnskap om dette kan lærere lettere tilpasse språkundervisningen til elever med ulike ferdigheter og språkbakgrunner, og elever som bruker språk på stadig nye måter.

Skal følge 48 språkklasser i tre land

I LANGUAGES skal vi følge elever og lærere i åtte engelskklasser og åtte franskklasser i hvert av de tre landene over to skoleår. I år samler vi data på 9. trinn i Norge og på tilsvarende trinn i England og Frankrike. Neste år kommer vi tilbake for å samle data når elevene går på 10. trinn og tilsvarende. Da vil vi kunne se hva som kjennetegner engelsk- og franskundervisningen de to siste årene før elevene begynner på videregående skole i de tre landene.

Siden vi har valgt ut skoler med ulik grad av språklig variasjon, vil vi kunne sammenligne språkundervisningen på skoler der de fleste elevene kan flere språk eller ulike språk, og på skoler der elevene har relativt lik språklig bakgrunn og kanskje bare kan ett eller to språk. Dette gir mulighet for å sammenligne språkundervisning ikke bare mellom tre europeiske land, men også i forskjellige språklige kontekster i hvert av landene og i klasser med stor eller liten språklig variasjon.

Vi lever i et stadig mer flerspråklig samfunn, der elever er flerspråklige på mange forskjellige måter. Det handler ikke bare om hvilke språk de snakker hjemme eller hvor mange språk de kan, men også hvilke språk de identifiserer seg med og i hvilke situasjoner de bruker de forskjellige språkene. Likevel vet vi at temaer som elevenes språkbruk og språkidentitet utenfor skolen i liten grad trekkes inn i språkundervisningen. Vi er derfor spente på å se om språkundervisningen er avhengig av elevenes språklige ressurser og ferdigheter.

Vi vet lite om dette, fordi det ikke er vanlig å sammenligne undervisning på tvers av språkfag, og heller ikke på tvers av land, selv om det altså er svært vanlig med internasjonale sammenligninger av språkferdigheter i engelsk som andrespråk eller som fremmedspråk [Se note 1] (Education First, 2021) og leseferdigheter i ulike lands førstespråk, som i PISA-undersøkelsen [Se note 2] (Frønes & Jensen, 2020; OECD, 2019).

Tidleg engelskundervisning gir liten effekt

Videoobservasjoner, spørreskjema, intervjuer og språktester

Vi samler mange typer data for å fange ulike perspektiver på språkbruk og språkundervisning. Først videofilmer vi i klasserommet. Vi er «flue på veggen» og filmer helt vanlig undervisning. Da vil vi for eksempel kunne se hvordan det undervises i språk og grammatikk, skjønnlitteratur, samfunn, kultur og historie, og hvordan det jobbes med lesing, skriving, muntlige og digitale ferdigheter i norske klasserom sammenlignet med engelske og franske klasserom.

Vi ønsker også å spørre elever og lærere hva de mener er god språkundervisning. Dette gjør vi ved å intervjue både elever og lærere om den undervisningen vi filmer og ved å gi elever spørreskjemaer om undervisningen. I tillegg samler vi inn data fra korte språktester i engelsk og fransk for å kunne sammenligne elevenes språkferdigheter i de tre landene.

Til slutt får alle elever og lærere et spørreskjema om hvilke språk de kan og om deres syn på språkbruk og språkidentitet. [Se note 3] På den måten kan vi se nærmere på sammenhengen mellom de språkene elevene kan, deres språklige identitet, når de bruker de ulike språkene, hva som er motivasjonen deres til å bruke flere språk, og ikke minst hva de gjør med ett språk som de ikke gjør med sine andre språk.

Språk og status i ulike land

Engelsk og fremmedspråk har ikke bare ulik status i de tre landene, språkene har også ulik status i disse landenes læreplaner. I Frankrike er fransk førstespråk og engelsk fremmedspråk. Her ligner Frankrike på Norge ved at det er obligatorisk å lære engelsk på skolen. En forskjell er imidlertid at i Norge er engelsk obligatorisk fra tidlig barneskole, mens i Frankrike begynner elevene normalt senere med engelskopplæring, og de kan velge om engelsk skal være deres første eller andre fremmedspråk. Andre språkfag enn engelsk, som for eksempel tysk, har altså en viktigere posisjon i Frankrike enn i Norge.

Forsker på verdien av fritids-engelsken

I England er engelsk førstespråk og fransk er et av fremmedspråkene de kan velge blant. På den måten ligner franskfaget i England på franskfaget i Norge. Samtidig har fransk høyere status i England enn i Norge, og er det fremmedspråket flest elever på ungdomstrinnet velger som sitt fremmedspråk, eller modern language. I Norge er fransk det minste av de tre «store» fremmedspråkene fransk, spansk og tysk. I begge land er fremmedspråk valgfritt, og elevene i begge land kan dermed fullføre både ungdomsskolen og videregående skole uten å ha hatt undervisning i et fremmedspråk.

Ulike innfallsvinkler til språkundervisning

I LANGUAGES skal vi se nærmere på språklærernes innfallsvinkler til språkundervisning i disse landene. Vi starter med 48 språklærere på 9. trinn (24 i engelsk og 24 i fransk) og siden det kan bli bytte av lærere fra et skoleår til et annet, regner vi med å følge flere lærere etter hvert. Vi vil se på fire hovedområder der vi håper LANGUAGES vil identifisere eksempler på god språkundervisning.

1. Engelsk som førstespråk, andrespråk og fremmedspråk

Noen vil kanskje tenke at det er veldig annerledes å undervise engelsk som førstespråk, andrespråk og fremmedspråk. Men i Norge har engelsk beveget seg fra å være et fremmedspråk mot det å være et andrespråk (Rindal, 2020), og mange elever har svært gode engelskferdigheter. Da er det interessant både å kunne sammenligne oss med land der engelsk er førstespråk og land der engelsk er fremmedspråk.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan engelsklærere gjennomfører sin undervisning blant elever med til dels store forskjeller i språkferdighetene og ved skoler i ulike kontekster. Det kan også hende at det er mer relevant å hente inspirasjon fra engelskundervisning ved skoler med en språklig variasjon som tilsvarer det man har på sin egen skole, gjerne på tvers av land.

2. Fransk som førstespråk og fremmedspråk

Både i Norge og England er det valgfritt å lære fransk. Det er derfor svært relevant å sammenligne franskundervisning i de to landene. Samtidig lurer vi på om vi kan forvente at elever på samme skoletrinn har samme ferdighetsnivå i fransk i England og Norge. I motsetning til i Norge, er fransk første fremmedspråk i England, og det mest populære fremmedspråket. Vi er også spent på å se om elevene som velger fransk i England knytter det til egen språkidentitet på andre måter enn elevene og Norge.

Ved å bruke detaljert videoobservasjoner vil vi kunne se nærmere på hvor mye tid lærerne i England bruker på ulike temaer og ferdigheter i undervisningen, for eksempel grammatikk eller bruk av målspråket i franskfaget sammenlignet med i Norge. I Frankrike undervises fransk naturligvis som førstespråk, men mange klasser har stort innslag av elever med andre morsmål enn fransk. På hvilken måte påvirkes undervisningen av en slik elevsammensetning?

3. Tverrfaglig undervisning i fransk og engelsk

Fagfornyelsen vektlegger tverrfaglig undervisning, men det snakkes lite om hva det betyr i språkfagene. Vi vet for eksempel at i Norge er engelsklærere mer opptatt av at elevene skal lære å kommunisere på engelsk med god flyt, enn å kommentere språkfeil, mens fransklærere legger mer vekt på formelle sider av språket og retting av feil (Vold, 2022). Men hvordan er dette i de andre landene?

Her vil videoopptak kunne hjelpe oss med å identifisere praksiser i klasserommet som er felles for engelsk- og franskundervisning, uavhengig av om lærerne i de to fagene samarbeider om undervisningen. Ved å sammenligne engelsk- og franskundervisning i de tre landene håper vi å finne eksempler på hvordan tverrfaglig samarbeid mellom språkfagene kan utnyttes og bidra til bedre eller mer engasjerende språkundervisning der elevene utvikler språkferdighetene sine.

4. Monolingvale og multilingvale kontekster

En annen innfallsvinkel til språkundervisning er å registrere hvor mye målspråket brukes, og om dette varierer mellom skoler med ulik språklig variasjon i de tre landene. Å være monolingval – eller enspråklig – er fortsatt vanlig i England. Dette gjør det spesielt interessant å identifisere god språkundervisning i England for å se hvordan lærerne der jobber med å utvikle elevenes motivasjon for å lære nye språk (Bjermeland m.fl., 2022).

Fra språkforskning i Norge vet vi at det er stor variasjon mellom klasserom med hensyn til hvor mye henholdsvis fransk og engelsk snakkes i fransk- og engelsktimer. I noen engelskklasser snakkes det nesten bare engelsk, mens det i andre klasser brukes omtrent like mye engelsk og norsk (Brevik & Rindal, 2020). I franskundervisningen er det også stor variasjon mellom klasser med hensyn til hvor mye de snakker fransk (Vold & Brkan, 2020). Men så langt har vi ikke funnet sammenhenger mellom elevenes språkbakgrunn og hvor mye engelsk og fransk som brukes i timene. Det ser heller ut som om læreren tar et valg ut fra elevenes ferdigheter i målspråket (engelsk og fransk), uavhengig av hvilke andre språk elevene kan. Hvordan er dette i England og Frankrike?

Hva kan vi få ut av en slik sammenligning?

Ved å lære andre språk lærer vi også om andre mennesker, måten de tenker på, deres vaner og praksiser. Vi vet en del om ulike måter kultur og kontekst påvirker hvordan elever lærer språk. Motivasjon og holdninger til språk har betydning.

Fra et språklærerperspektiv er det viktig å sikre motivasjon for å lære et nytt språk, selv om det kan være vanskelig (Bjermeland m.fl., 2022). Selv når elevene har med seg andre språk som de snakker hjemme eller med venner, verdsettes ikke nødvendigvis disse språkene i klasserommet, og lærerne trekker ikke nødvendigvis på disse som ressurser for å lære nye språk (Brevik & Holm, 2022). I LANGUAGES ønsker vi å undersøke om det å trekke på slike språklige ressurser kan påvirke elevenes motivasjon for språklæring.

Vi ønsker å bidra med eksempler på god språkundervisning i klasser der det er både stor og liten språklig variasjon mellom elevene. Vi ønsker også å bidra med eksempler på likheter og forskjeller mellom engelsk- og franskundervisning, slik at lærere får mer kunnskap om hva som kjennetegner undervisning på tvers av språk og på tvers av land. På den måten håper vi å tilby språklærere et større repertoar av undervisningspraksiser som passer for akkurat den klassen de underviser.

Samarbeid mellom universiteter

LANGUAGES er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, University of Exeter, University of Oxford, École normale supérieure de Lyon og Université Lumière Lyon 2. Prosjektet ble tildelt 12 millioner fra Norges forskningsråd for perioden 2021 til 2025. Forskningsfunn fra LANGUAGES vil spres til språkforskere og språklærere som er interessert i hva som kjennetegner god språkundervisning på tvers av fag og i ulike kontekster.

Noter

1 For mer informasjon om EF English Proficiency Index, som måler engelskferdigheter blant ungdommer og voksne: https://www.ef.com/wwen/epi/

2 For mer informasjon om PISA (Programme for International Student Assessment), som måler 15-åringers kompetanse i blant annet lesing: https://www.udir.no/tall-og-forskning/internasjonale-studier/pisa/

3 Se Haukås’ artikkel i dette nummeret av Bedre Skole.

Litteratur

Bjermeland, M., Brevik, L.M., Myhill, D. & Vold, E.T. (2022). To be or not to be multilingual. Podkasten Læring. https://www.uv.uio.no/forskning/aktuelt/podkast/laering/to-be-or-not-to-be-multilingual.html?fbclid=IwAR01UEkUZmksb2TDhsJQs4L438y8_5DbIgTkMvmTAqx0SqctNqaMnnw_NZQ

Brevik, L.M. (2016). The Gaming Outliers: Does out-of-school gaming improve boys’ reading skills in English as a second language? I: E. Elstad (red.), Educational Technology and Polycontextual Bridging (s. 39–61). Sense Publishers.

Brevik, L.M. (2019). The Gamer, the Surfer and the Social Media User: Unpacking the Role of Interest in English Language Learning. Journal of Computer Assisted Learning.

Brevik, L.M. & Hellekjær, G.O. (2018). Outliers: Upper Secondary School Students Who Read Better in the L2 than in L1. International Journal of Educational Research, 89, 80–91. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2017.10.001

Brevik, L.M. & Holm, T. (2022). Affinity and the classroom: informal and formal L2 learning. ELT Journal. https://doi.org/10.1093/elt/ccac012

Brevik, L.M. & Rindal, U. (2020). Language use in the classroom: Balancing target language exposure with the need for other languages. TESOL Quarterly, 54(4), 925–953.

Brevik, L.M., Olsen, R.V. & Hellekjær, G.O. (2016). The complexity of second language reading: Investigating the L1-L2 relationship. Reading in a Foreign Language, 28(2), 161–182

Education First. (2021). EF English Proficiency Index. http://www.ef.no/epi/

European Commission, Directorate-General for Education, Youth, Sport and Culture. (2012). First European survey on language competences: final report. Publications Office. https://data.europa.eu/doi/10.2766/34160

Frønes, T.S. & Jensen, F. (2020). Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget.

Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: Språk- og medievaner (Delrapport 8) https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200924-delrapport-8-sprak-og-medievaner-barn-og-medier-2020.pdf

OECD. (2019). PISA 2018 results (Volume II): Where all students can succeed. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/b5fd1b8f-en

Rindal, U. (2020). English in Norway: A language and a school subject in transition. I: L.M. Brevik & U. Rindal (red.), Teaching English in Norwegian classrooms: From research to practice (s. 23–42). Universitetsforlaget.

Sandsør, A.J. & Brevik, L.M. (til vurdering). Gender gaps in English over time: A shift in favor of boys.

Utdanningsdirektoratet. (2022a). Nasjonale prøver på 5. trinn. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/nasjonale-prover-5.-trinn/

Utdanningsdirektoratet. (2022b). Nasjonale prøver på 8. og 9. trinn. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/nasjonale-prover-8.-og-9.-trinn/

Vold, E.T. (2022). Learner spoken output and teacher response in second versus foreign language classrooms. Language Teaching Research: LTR, 136216882110686. https://doi.org/10.1177/13621688211068610

Vold, E.T. & Brkan, A. (2020). Classroom discourse in lower secondary French-as-a-foreign-language classes in Norway: Amounts and contexts of first and target language use. System, 93. https://doi.org/10.1016/j.system.2020.102309

Om forfatterne

Lisbeth M. Brevik er professor i engelskdidaktikk og skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Der leder hun blant annet forskningsprosjektet LANGUAGES, som er finansiert av Norges forskningsråd, der hennes forskningsinteresse er å sammenligne elevers engelskferdigheter og engelskundervisning i Norge, England og Frankrike.

Eva Thue Vold er professor i franskdidaktikk og skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun leder en arbeidspakke i LANGUAGES, der hennes forskningsinteresse er å sammenligne franskundervisning og elevers franskferdigheter i Norge og England, og engelskundervisning og elevers engelskferdigheter i Norge og Frankrike.

Debra Myhill er professor i utdanningsvitenskap og direktør for Centre for Research in Writing ved Universitetet i Exeter. Hun forsker på engelsk som førstespråk og leder en arbeidspakke i LANGUAGES, der hennes forskningsinteresse er å sammenligne elevers og læreres perspektiver på språkundervisningen i Norge, England og Frankrike.