– Barn i risiko kan være gode til å skjule hvordan de egentlig har det, skriver fem studenter fra barnevernstudiet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Ill.foto: Sonja Holterman
– Barn i risiko kan være gode til å skjule hvordan de egentlig har det, skriver fem studenter fra barnevernstudiet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Ill.foto: Sonja Holterman

Ett spørsmål kan bety alt

Debatt: For barn i risiko kan det være helt avgjørende at det er noen som bryr seg.

Publisert

Ida (18) kommer på skolen med en stor blåveis. I løpet av to dager har hun hatt 7 lærere og én elevsamtale med kontaktlæreren – og ingen av dem har spurt om den tydelige blåveisen … Hva er det som gjør at ingen spør?

Årsaken kan vel ikke være at vi ikke bryr oss?

Som barnevernspedagogstudenter har vi lært at ubehag kan føre til at man handler på tvers av sin faglige kunnskap og moralske prinsipper. Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal håndtere situasjonen dersom man får et svar som krever handling. Stadig økende arbeidsmengder kan skape tiltaksløshet og en følelse av avmakt. Det er fort gjort å beskytte seg selv ved å tenke at det er sikkert er noen andre som har spurt ... for årsaken kan vel ikke være at vi ikke bryr oss?

Skolesamfunnet må ses som en helhet hvor både helsesøster, miljøterapeuten og læreren er ansvarlig for ungdommenes psykososiale miljø. Skolen er en viktig arena i ungdommenes liv, og flere voksne med ulike roller kan gjøre at ungdommene blir bedre ivaretatt og i større grad opplever å bli sett for den de er. Men kan det også føre til at blåveisen oppfattes som noen andres anliggende?

Ungdommene befinner seg i en krevende periode, hvor de skal utvikle sin identitet og finne en retning for livet videre. Samtidig forventes det at de skal ha en følelsesmessig modenhet, og at de selv har et ansvar for å si ifra dersom noe er galt. Undersøkelser som ligger tilgjengelig på Bufdir.no, viser at flere enn 1 av 5 barn blir utsatt for vold av foreldrene. Slik vi ser det, viser disse tallene viktigheten av å se og handle. Idas blåveis er et resultat av lek, men hvordan kan vi vite dette uten å spørre? Sårbare ungdommer kan være gode til å skjule hvordan de egentlig har det, og for barn i risiko kan det være helt avgjørende at det er noen som bryr seg.

Handling krever mot og styrke

Ansattes reaksjoner og handlinger kan være avgjørende for å gi ungdommene en opplevelse av trygghet og støtte. Hvis vi som voksne kjenner på ubehaget og derfor ikke spør hva som forårsaket blåveisen. Hva da med ubehaget ungdom kan kjenne hvis ingen spør om hva som har hendt? Handling krever mot og styrke til å stå i den situasjonen som eventuelt kan oppstå.

Ungdommene våre trenger voksne som tar seg tid til å se dem. Voksne som er modige nok til å tørre å spørre hva som har skjedd – og som viser at de tåler å høre svaret. Vi må vise at vi bryr oss nok til å spørre hvordan de har det. Ett spørsmål kan bety alt!

* Forfatterne av innlegget er barnevernstudenter ved Universitetet i Sørøst-Norge.