Tøydukkene Heisan og Fie skal gjøre skolestarten bedre 

Førskolebarna fra Lundegård barnehage strømmer inn i klasserommet på Sørbø skole i Sandnes. 

Barnehagen er en av fire barnehager i kommunen som er med på et prosjekt som skal gjøre overgangen til skolen bedre. 

Barna har med seg tøydukken Heisan. Inne i klasserommet får de øye på en annen dukke som sitter på en stol og venter.

– Der er Heisan sin bestevenn, roper en gutt.

– Ja, det er Fie. Fie er litt redd for skolen. Hun er redd for nye ting og trenger litt tid. Tror du Heisan vil gi henne en klem, spør lærer Mari Lura Elvedahl ved Sørbø skole. 

Hun er barnehagelærer med videreutdanning i spesialpedagogikk, lesing og norsk og har jobber som leselærer og spesialpedagog.

– Da tror jeg det er lurt at hun blir kjent med oss nå, sier en av jentene.

Bokstavlyder

Barna samler seg rundt læreren. Hun har Fie på fanget.

– Nå kan dere skrive brev til Fie. Vi kan begynne sammen, og dere må hjelpe meg. Husk å rekke opp hånden. Vi kan tegne et hjerte, det betyr kjærlighet og at vi er snille. Så kan vi tegne en fotball, en blomst eller hva vi vil, sier Mari.

– Du kan skrive at vi er glade i henne, sier Linus.

– Det er en god idé, sier Elvedahl, og skriver: VI ER GLADE I DEG mens hun uttaler lyd for lyd.

Barna får en bokstavlydhjelper og går straks i gang med brevskriving. Brevene kan de legge i Fies postkasse bak i klasserommet. På bokstavlydhjelperen kan elevene lete seg fram til en illustrasjon som representerer den lyden de ønsker å skrive.

Nyttig verktøy

Mari har ansvar for overgangsprosjektet sammen med SFO-leder Ann-Terese Tollefsen Vagle ved skolen. Ideen med dukkene var å gi skriveinspirasjon. Så fant Mari ut at de også kunne brukes som overgangsobjekter. Det har de testet ut sammen med Lundegård barnehage.

Den er en av fire barnehager i Sandnes som er med i prosjektet. Pedagogisk leder Håkon Abeland Myrheim i Lundegård barnehage synes overgangsprosjektet fungerer veldig bra. De har fått låne tøydukkene Fie og Heisan, slik at barna skal bli kjent med dem før skolestart.

Da han skulle introdusere Heisan for barna, satte han fram en stol og sa at det hadde begynt en ny gutt i gruppa.

– En av de ansatte kom inn med Heisan, og jeg satte ham i stolen. Heisan måtte lære navnene på alle i gruppa, derfor laget vi navneskilt. Barna skrev navnene på sin måte, og Heisan fikk et eget navneskilt. Det var veldig stas. Barna lo og synes det var gøy, forteller han.

Han synes Heisan er et godt verktøy. Heisan er litt skeptisk til ting. Det kan han bruke bevisst. Er det noe barna lurer på, som de ikke tør å spørre om, kan han si at det er noe Heisan lurer på.

– Barna synes det er kjempespennende, og lurer på når han kommer på besøk igjen, forteller Håkon.

 Oppdagende skriving

Før Lundegård barnehage fikk Heisan, holdt Mari kurs for de ansatte om hvordan de kunne jobbe med Heisan og oppdagende skriving. Det er en metode for skriveopplæring der barna arbeider med sammenhengen mellom lyd og bokstav.

– Vi bruker Heisan aktivt når vi øver på oppdagende skriving. Da Heisan skulle ha vinterferie, laget jeg et postkort med bilde av Heisan i skibakken. Med noen skrivefeil og barneskrift stod det at han hadde vært på ferie. Ungene skrev og tegnet brev om hva de hadde gjort mens Heisan var på ferie, forteller Håkon. 

Han sier engasjementet rundt Heisan er stort. Barna synes det er spennende, og vet at de vil treffe både Heisan og Fie når de begynner på skolen.

– Det er kjent og kjært, og gir barna større trygghet, sier Håkon.

 Motiverer til skriving

– Når barna blir vant til oppdagende skriving og lesing i barnehagen, blir veien inn til lesing og skriving på skolen lettere og overgangen mykere, sier Mari.

Når barna kommer inn i klasserommet er de bare opptatt av dukkene.

– De blir engasjerte, og det er et godt utgangspunkt for skriving. De oppdager at ordene de sier kan omgjøres til enkeltlyder og skrift. Det er magisk, sier Mari.

Hun erfarer at dukkene fungerer ekstra godt som støtte til sårbare barn.

Skaper trygghet

I tillegg til å være lærer på deltid driver Mari firmaet Bokstavmari, som holder kurs for barnehager og skoler i oppdagende skriving.

– Prosjektet med dukkene har ingenting med firmaet mitt å gjøre og jeg fakturerer aldri skolen eller barnehagene som deltar i prosjektet for noe som helst, påpeker Mari, som brenner for oppdagende skriving.

SFO-leder Ann-Terese Tollefsen Vagle på Sørbø skole vet hvor viktig det er å jobbe med overganger. Hun har flere års erfaring fra barnehage.

– Barna får en helt annen nærhet til Heisan og Fie enn til andre overgangsobjekter. Dukkene er mer virkelighetsnære. De kan ta og føle på dem og ha rollelek. Spesielt i fjor så vi hvor trygge barna var da de begynte på skolen, forteller Vagle.

Baseleder ved SFO, Pia Falch Lindland, er enig.

– Vi har aldri hatt så god overgang som i fjor. Barna var tryggere da de kom, sier Lindland.

– Vi ser også at barna får engasjement og inspirasjon til lesing og skriving, sier Elvedahl.