Foto: Paal Svendsen

Få alle barn til å delta - 7 gode råd

Barn som befinner seg i utkanten av fellesskapet trenger hjelp til å bli med. Her får du sju gode råd til det pedagogiske arbeidet med aktiviteter, rutiner og lek.

Paal Svendsen Tekst

Publisert lørdag 25. februar 2023 - 08:15

Det er konsulent Line Buer Bjerre ved det danske EVA-instituttet som deler sine sju tips til hvordan du kan skape deltakelsesmuligheter for barn.

1. Det er lett å si seg enig i at barn som blir møtt og omtalt som ressurssterke har et bedre grunnlag for å trives og utvikle seg. Men når barns atferd oppleves som grenseoverskridende, kan det være en utfordring å forstå barnet og holde oppmerksomheten på barnets ressurser.

Vurder derfor hvordan dere kan støtte hverandre når det er vanskelig. Snakk for eksempel med hverandre og med barnegruppen om hva hvert enkelt barn kan bidra med. På denne måten kan du være med på å forsterke det som faktisk lykkes for barnet, og støtte opp om enda flere vellykkede opplevelser.

2. Hverdagens aktiviteter og rutiner inneholder muligheter for medvirkning, men også en fare for at barnet opplever å ikke være en del av fellesskapet. Barn er forskjellige og kan delta på ulike måter – ved å observere, være aktive eller være de som tar initiativ.

Men dersom ett eller flere barn over tid deltar perifert og kun er observatører, så vurder hvordan du kan gi barna mer erfaring med å være aktive eller ta initiativ – for eksempel i mindre grupper hvor det er et åpenbart rom for å ta barnets preferanser som utgangspunkt.

3. Barn som har andre kulturelle koder for lek, rutiner, aktiviteter og samhandling enn det som er vanlig i barnehagen, kan ha vanskelig for å komme inn i fellesskapet og få anerkjennelse for sine erfaringer og innspill.

Det kan være at det avviker fra normen når en gutt spør om han kan være Lucia, eller når et barn snakker i munnen til andre barn under samlingsstunden. Reflekter derfor over hvordan dine normer og verdier påvirker hvordan du organiserer det pedagogiske læringsmiljøet, hva du forventer av barna. Og ikke minst hvordan du klarer å fornye den pedagogiske praksisen med rom for alle barns interesser og bidrag.

4. Barns egeninitierte lek er sentralt for barns muligheter til å delta i fellesskapet, og er et område hvor pedagogisk personale kan ha særlig vanskeligheter med å støtte barn i utsatte posisjoner. Barn har variert kunnskap om hva og hvordan de skal leke. Vurder derfor om barnegruppen ville ha godt av å ha flere delte historier, erfaringer og temaer å leke med og fra.

Arbeid systematisk med å øke barnegruppens felles kunnskap om lek og støtte lek som bygger på felles erfaringer ved å tilby barna relevante rekvisitter, gode lekeområder og inspirasjon til lekens utfoldelse.

5. Empatisk nysgjerrighet på barnas perspektiv på det pedagogiske læringsmiljøet kan gi ny innsikt og inspirere til nye måter å organisere praksis på.

Undersøk hvordan det er å være barn i det pedagogiske læringsmiljøet – i garderoben, under måltider og på lekeplassen. Hvilke erfaringer har barna mulighet til å gjøre, og hva er de spesielt opptatt av? Empatisk nysgjerrighet gir innsikt i om praksis oppfyller pedagogiske intensjoner og perspektiver og preferanser til barna som møtes.

6. Foreldrene har innsikt i hva som kan være utfordrende for barnet, men også hva som gir barnet opplevelser av mestring. Et godt samarbeid med foreldrene kan derfor bidra til å holde øye med barnets ressurser.

Samtidig kan barnehagen involvere foreldregruppen som rollemodeller for et inkluderende fellesskap, for eksempel ved å støtte opp om at hele barnegruppen omtales positivt, og at lekeavtaler og relasjoner støttes med inkludering av alle barn.

7. Å skape et inkluderende læringsmiljø, krever at alle ansatte er påskrudd. Det er viktig å bli enige om hvilke tiltak som må gjøres og hvilke prioriteringer som må gjøres i løpet av dagen. Det kan handle om alt fra å skape ro og struktur i overganger til å sørge for at et barn kan fordype seg i en lek med bil i stedet for å være med på montering.

Samarbeidet krever også felles faglige refleksjoner, for eksempel i forhold til arbeidsdeling og oppfølging av om det er behov for å justere innsatsen.