For å sikre god kvalitet i barnehagen trengs det ikke bare flere spesialpedagoger, men også barnehagelærere som har spisskompetanse på mangfold og inkludering, skriver Solveig Graue. Ill.foto: Pixabay
For å sikre god kvalitet i barnehagen trengs det ikke bare flere spesialpedagoger, men også barnehagelærere som har spisskompetanse på mangfold og inkludering, skriver Solveig Graue. Ill.foto: Pixabay

«Det er forskjellsbehandling at ikke barnehagelærere kan søke om støtte til samme masterstudium på lik linje med lærere»

Debatt: Til tross for nasjonale satsinger mot mobbing og regjeringens fokus på at tidlig innsats er avgjørende, kan en lure på om dette bare er «tomt snakk»?

Publisert   Sist oppdatert

Det er i dag fokus i grunnskolen på tilpasset opplæring, mangfold og inkludering. Skolen skal være for alle, og lærerne må ha nødvendig kompetanse til å kunne tilrettelegge undervisningstilbudet, slik at alle elever får et tilfredsstillende læringsutbytte og får oppleve en inkluderende skolehverdag. Statlige «friske» midler fra Utdanningsdirektoratet brukes blant annet til å støtte videreutdanningen; master i tilpasset opplæring.

Dette er vel og bra, men hva med barnehagelærerne? Det er på tide at også barnehagen blir verdsatt som en like viktig dannings- og utviklingsarena som grunnskolen. Barnehagelærerne må på lik linje med allmennlærere få støtte til kompetanseutvikling når det gjelder tilpasset opplæring, mangfold og inkludering. Dette er ikke tilfellet i dag.

Det er forskjellsbehandling at ikke barnehagelærere kan søke om støtte til samme masterstudium på lik linje med lærere. Til tross for nasjonale satsinger mot mobbing og regjeringens fokus på at tidlig innsats er avgjørende, kan en lure på om dette bare er «tomt snakk»?

Hva er en inkluderende barnehage ?

En inkluderende barnehage har fokus på å motvirke ekskludering og marginalisering. Alle barn i en inkluderende barnehage opplever et læringsmiljø og fellesskap preget av vennskap, tilhørighet, gode relasjoner og deltakelse i lek og andre aktiviteter i hverdagen.

Hvem er det som skal inkluderes?

Vi ser at barn med nedsatt funksjonsevne (spesialpedagogisk perspektiv) og barn med minoritetsspråklig bakgrunn (flerkulturelt perspektiv) kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Disse barna blir gjerne tatt ut av barnegruppen og får et eget tilpasset opplegg deler av dagen. Dette er et tilpasset tilbud gitt ut fra barnets forutsetninger for læring og deltakelse i aktiviteter på avdelingen. Men det er også andre barn som kan ha behov for tettere oppfølging. Gis det tilstrekkelig rom for mangfold og inkludering i barnegruppen?

Selv om det er bra at flere barn med spesielle behov får mulighet til å gå i barnehage, så vil ikke dette uten videre garantere en inkludering av denne gruppen barn i barnehagen. Opplever de seg inkludert? For å sikre god kvalitet i barnehagen trengs det ikke bare flere spesialpedagoger, men også barnehagelærere som har spisskompetanse på mangfold og inkludering. En master i tilpasset opplæring har fokus på dette. Studenten får kunnskap om inkluderingsbegrepet og innsikt i inkluderingstenkningens betydning for barnehagen. Mangfold sees på som en ressurs mer enn et problem og en ser på ulikhet som en styrke. Det er viktig å se på hele miljøet rundt et barn og ikke bare forklare barnets manglende fungering ut i fra individets mangler.

Større pedagog- og bemanningstetthet i barnehager

Da kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner la frem stortingsmelding nr. 13 (2018-2019) «Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft» understreket han at gode skoler og barnehager er nødvendig for å motarbeide sosial ulikhet (Utdanningsnytt.no). Noen av tiltakene som er vektlagt, er gratis kjernetid, tilstrekkelig pedagogtetthet og kompetanse på mastergradsnivå. Han nevner også nødvendigheten av at det blir gitt muligheter for økonomisk støtte til videreutdanning.

Forskning på området

Ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, ledet av professor Thomas Nordahl, har i sin rapport «Inkluderende fellesskap for barn og unge» sett på hvordan spesialundervisning har fungert i grunnskolen. Rapporten konkluderer med at en ikke har oppnådd det en ønsket med systemet slik det er i dag. Men selv om det er bred enighet om dette, er det likevel uenighet i fagmiljøet om hva som skal til for å bedre situasjonen. Et av tiltakene som i rapporten anses å ha stor virkning, er «tidlig innsats». En ønsker å fange opp barna som trenger hjelp så tidlig som mulig, gjerne allerede i barnehagen. For at dette skal være mulig, må en ha barnehagelærere med høy kompetanse på normalitet og avvik, ulike funksjonshemninger og tilpasset opplæring for å kunne legge til rette for en god start. Fokuset har i nyere tid skiftet fra det individuelle (diagnoser) til det relasjonelle. Pedagoger i barnehagen som kjenner barnet og familiene godt og har relevant spisskompetanse, vil kunne skape en inkluderende praksis i barnehagen der en tilpasser miljø, rutiner og lignende i barnehagen til beste for barnet og samtidig for hele barnegruppen.

Er det nok barnehagelærere i dag med denne viktige kompetansen?

Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå er en stor andel av «personale som utfører arbeid knyttet til barn som krever ekstra ressursinnsats», ufaglært. Trenden de fire siste årene viser at svært få av de med utdanning har en barnehagelærerutdanning, og det finnes ikke klare tall for hvor mange av disse igjen som har en videreutdanning.

Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med ny rammeplan for barnehager (2017) revidert Utdanningsdirektoratets kompetansestrategi: «Kompetanse for fremtidens barnehage» for 2018-2022. Den møter nå barnehagens og barnehagelærerens økte forpliktelser, som fremkommer på bakgrunn av at barnehagehverdagen har endret seg. Kravet til kvalitet er skjerpet og ett av fire satsningsområder er nettopp «et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning». Strategiens mål er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet, og et av tiltakene for barnehagelærere er videreutdanning med særlig vekt på mastergrader og doktorgrad. Støtte til slik kompetanseheving er avgjørende for at barnehagelærere skal kunne legge til rette for at barn med spesielle behov i større grad skal kunne oppleve en inkluderende hverdag i barnehagen.