Fem veier til styrket foreldresamarbeid

Et godt foreldresamarbeid er avgjørende for å fremme barns trivsel, utvikling og læring i barnehager. På bakgrunn av en ny undersøkelse kan EVA peke ut fem veier til et styrket foreldresamarbeid.

Publisert

Et godt samarbeid mellom foreldre og pedagoger er en av de viktigste faktorer for at barna opplever tiden i barnehagen som positiv og trygg, viser forskning.

Seks måter for foreldre og barnehager å samarbeide på

Foreldre og barnehager samarbeider på seks måter, ifølge EVAs undersøkelse. De seks måtene er:

  • oppstart/innkjøring
  • daglig utveksling av kunnskap i hente- og bringesituasjoner
  • individuelle samtaler
  • faste, kollektive arrangementer
  • foreldres frivillige arbeid
  • digitale kommunikasjonsstrukturer

 

Fakta om undersøkelsen

Undersøkelsen bygger på to spørreskjemaundersøkelser blant henholdsvis 477 barnehageledere og 751 foreldre og på kvalitative intervjuer med 12 barnehageledere og 10 foreldre. 

EVAs undersøkelse har fokus på det direkte foreldresamarbeidet i hverdagen av både formell og uformell karakter, bortsett fra styrearbeid. Det direkte samarbeidet består blant annet av den løpende dialogen i hente- og bringesituasjoner, foreldresamtaler og foreldremøter.

 

 

I en ny undersøkelse har Danmarks evalueringsinstitutt (EVA) kartlagt hvordan danske barnehager og foreldre samarbeider i hverdagen. Undersøkelsen er basert på spørreskjemaundersøkelser og intervjuer med barnehageledere og foreldre, og den viser at både foreldre og pedagoger ønsker et tett samarbeid om å fremme barnas trivsel, utvikling og læring. Men det er også potensial for å forbedre samarbeidet:

«Foreldrene etterspør mer dialog og veiledning og en tettere kontakt med personalet i hverdagen enn de får i dag. Derfor kan foreldre og barnehager med fordel arbeide med å utvikle samarbeidet til gagn for barnet og det gode barneliv,» sier Laura Detlefsen, som står bak undersøkelsen. 

Undersøkelsen peger på fem måter til å styrke foreldresamarbeid som barnehager og foreldre kan la seg inspirere av.

 

1. Bruk hverandres unike viten om barnet som en ressurs

Pedagoger og foreldrene har unik kunnskap om hvordan barnet trives, utvikler seg og lærer, som gagner barnet. Denne kunnskapen deler de når barnet blir kjørt til barnehagen, men også løpende gjennom barnets tid i barnehagen. Det handler om at man sammen er nysgjerrig på hva som er viktig for barnet, en nysgjerrighet som foreldre og personal sammen kan ta utgangspunkt i når de for eksempel arbeider med å understøtte barnets læring.

Det kan også handle om å samtale om eventuelle utfordringer som barnet har hjemme eller i barnehagen, som det er viktig at man tar seg av i fellesskap. Når foreldre og pedagoger deler kunnskap, bidrar det til å gi barnet en sammenhengende hverdag.

 

2. Juster forventningene og gi plass til hverandres perspektiver

Foreldre og barnehageledere har forskjellige oppfatninger av hvor grensene går for foreldresamarbeidet. Blant annet ønsker foreldrene seg større innflytelse på deres barns hverdag i barnehagen enn hva pedagogene vurderer at de skal ha. På samme tid er ikke foreldrene interessert i å få råd når det gjelder saker som går for langt inn i privatsfæren, for eksempel hvordan de skal oppdra og gi omsorg til barnet hjemme hos seg selv. 

Derfor er det viktig at foreldrene og personalet tydelig avstemmer sine forventinger i forhold til hverandre. Det handler om å skape et felles samarbeidsgrunnlag – på tvers av barnehage og hjem, slik at begge parter er innforstått med hvilke roller og ansvar de har. Barnets perspektiv og behov kan med fordel fungere som felles utgangspunkt for forventningsjusteringen.

 

3. Skap gode rammer for konkret dialog

Foreldre etterlyser mer dialog og veiledning fra pedagogene om barnets trivsel, utvikling og læring, enn de opplever de har og får, viser EVAs undersøkelse. Særlig ønsker foreldrene en løpende dialog med personalet om deres barns trivsel og veiledning fra personalet i å gjøre deres barn klar til skolestart.

Flere forutsetninger må være oppfylt for å oppnå en vellykket dialog mellom foreldre og pedagoger. For det første, at man er åpne overfor hverandres perspektiver. For det andre er det viktig at man ikke snakker forbi hverandre – noe som lett kan skje fordi foreldre og pedagoger har ulike ståsteder og perspektiver på barnet og barnegruppen, men også mange forskjellige syn på hva for eksempel læring og språklig utvikling betyr. Derfor er det viktig at man skaper et felles språk som utgangspunkt for en god dialog og veiledning om barnets trivsel, utvikling og læring.

 

4. Organiser foreldresamarbeidet ut fra pedagogiske intensjoner og foreldres ambisjoner

Hvordan den enkelte barnehage organiserer hverdagen har stor betydning for foreldresamarbeidet– for eksempel for dialogen og veiledningen i hente- og bringesituasjonen og andre former for løpende dialog og veiledning. Det er viktig å bringe de pedagogiske intensjoner og foreldrenes ambisjoner inn i hverdagens samarbeid. For 90 prosent av foreldrene er den daglige dialogen i hente- og bringesituasjoner meget viktig eller viktig. Både foreldre og pedagoger ser på god dialog mellom foreldre og pedagoger som det viktigste for å oppnå et godt foreldresamarbeid. 

Det betyr at barnehagen med fordel kan vurdere om man også bør organisere hente- og bringesituasjoner slik at foreldrene kan få den tette, løpende dialogen med det pedagogiske personalet. Et annet eksempel er den digitale kommunikasjon som hver tredje forelder opplever som erstatning for den muntlige dialogen.

 

5. Differensier foreldresamarbeidet

Foreldre er forskjellige og har varierte behov og ønsker for samarbeidet. EVAs undersøkelse viser for eksempel at spesielt lavt utdannede og tospråklige foreldre ønsker større oppmerksomhet omkring barnets læring i hjemmet og en tettere dialog om barnet enn henholdsvis foreldre med en videregående utdannelse og foreldre som snakker dansk i hjemmet.

I tillegg kan foreldres behov og ønsker for dialog og samarbeid variere over tid og i noen perioder være større enn andre. Det er vesentlig at være oppmerksom på foreldregruppens individuelle behov og forskjeller og være bevisst på hvordan man best møter dem i samarbeidet om barnet.