Språkets vidunderlige verden – også for barn med autisme

Debatt: La verdens autismedag 2. april bli en påminnelse om at alle barn fortjener å få muligheter til å tilegne seg språket.

Publisert Sist oppdatert

Språket er enestående som nøkkel til kontakt med andre mennesker og til å uttrykke egne tanker og følelser. Det er typisk for barn med autisme å streve med å tilegne seg språket, og dermed også med å få tilgang til denne kommunikasjonsnøkkelen. Uten systematisk opplæring i språk fra tidlig alder stopper utviklingen opp og barna kommer ikke i gang med å utvikle sitt læringspotensial, som ofte kan være mye større enn antatt.

2. april er verdens autismedag, offisielt benevnt som FN-dagen for bevissthet rundt autisme, så la oss sette søkelys på hvordan hjelpe barna til å komme inn i språkets verden.

Mister muligheter for læring

I den vanlige språkutviklingen er barnets hjerne skrudd slik sammen at barnet søker etter kontakt med andre mennesker, og et menneskeansikt og -stemme er det mest interessante det kan oppleve de første levemånedene. Slik blir det lagt et grunnlag for å lære språk, fordi språk blir tilegnet gjennom tett kommunikasjon og samspill med andre mennesker.

Les også: Barn med autisme trenger støtte for ikke å falle utenfor

Allerede i første leveåret kan barn med autisme miste mye av denne tidlige språkstimuleringen fordi de viser liten interesse for kontakt med mennesker. Ting og leketøy, som ikke krever en tovegskommunikasjon, er mer fengslende. Når noen snakker, er det som om ordene ikke alltid når inn og mange foreldre og barnehageansatte har vært bekymret for om barnet er hørselshemmet. Men nei, tvert imot; mange med autisme har tydelig bedre hørsel enn andre.

Språk og samspill

Alle barn trenger å bli «badet» i ord og bli snakket til, lenge før det forstår noe av det vi sier. I den vanlige språkutviklingen blir språkkoden knekt senest når barnet er halvannet år gammelt. Det vil si at barnet begynner å forstå at lyder og lydkombinasjoner representerer konkrete objekter, som for eksempel at lydene «pus», betyr en katt og at lydene «bil» er tingen som vi kjører rundt i.

Barn vil vanligvis etter hvert forstå også mer krevende begreper, som å vente, etterpå, i morgen. Når barn er rundt fire år gammelt, skal det ha tilegnet seg tusenvis av ord. Barnets hjerne suger til seg nye ord som en svamp, og aldri ellers i livet er det mulig å lære språk så fort og ukomplisert som årene fram til skolestart. Men hva da med barn med autisme, som ikke kommer i gang?

Påfallende adferd

Det er typisk for de med autisme å bli overveldet av sanseinntrykk slik at snakking fra andre blir som en strøm av lava, en lydstrøm, der det ikke er mulig å skille ut de enkelte ordene. Barn med autisme kan finne ro ved å utvikle noen sære interesser som å sette klosser etter hverandre, for så å dytte dem ned, og gjerne om og om igjen den samme aktiviteten. Slik aktiviserer det seg selv, men utviklingen stopper opp og det skjer lite læring av språk.

Så mange som en tredjedel av barna som senere får autismediagnose, utvikler seg omtrent normalt til halvannenårsalderen, det vil si til den egentlige språkutviklingen begynner. Men så stopper det opp; barnet trekker seg tilbake fra samspill med andre, slutter å prate og begynner med ritualer og den samme adferden om igjen og om igjen. Disse barnas utvikling første leveåret er fremdeles en gåte. Teorien om at vaksine forårsaker autisme har blitt dyrket selv om all mulig forskning viser at dette ikke stemmer; autisme er en medfødt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse selv om den ikke alltid kommer til uttrykk første leveåret.

Bruke barnas styrker

Barn med autisme lærer ofte bedre gjennom synet enn gjennom hørselen. og derfor kan det å bruke barnas styrker – å oppfatte det visuelle – være en god inngang til å lære språk. Når de ikke skjønner ordene våre, støtter de seg til det de ser, slik at når personalet i barnehagen dekker på bordet, betyr dette at det snart er mat, og når mor henter bilnøklene hjemme, betyr det at snart skal de på biltur.

Systematisk opplæring i språk kan gjøres ved å bruke tegn til tale, altså bruke tegnspråk samtidig som man sier ordene, bruke tegninger, fotografier, bøker, peke på konkrete objekt som nøkler og asjett, hva som helst som kan styrke barnets forståelse.

Det er mulig at å lære å lese er spesielt positivt for barn med autisme. Når man kommuniserer gjennom tekst, går ikke kommunikasjonen så fort. Man kan lese en tekstmelding flere ganger og tenke seg om før man svarer. Ordene synker på en måte mer inn enn når vi snakker sammen, for da flyr de av gårde. Den digitale verden med flittig bruk av tekst kan derfor være et gode for mange med autisme. Det støtter opp under bruk av visuelle former for kontakt. Å lære å lese i tidlig alder kan derfor være ekstra positivt for denne gruppen barn.

Aldri gi opp!

Å streve med å tilegne seg språket er en av trekkene ved autisme, men skal vi gi opp av den grunn? Jeg har selv opplevd i mitt spesialpedagogiske arbeid at mange barn har et mye større læringspotensial enn antatt. Når barnet først kommer i gang med å lære språk, blir det også gladere og tryggere. For hvordan er det å ikke skjønne hva som skjer, hvor man skal, hvor lenge noe varer, hvem andre som skal være til stede, og å ikke kunne uttrykke med ord hva man er usikker på eller fortelle om et mareritt om natten?

Å ikke ha et språk skaper uro og angst, som barnet kanskje ikke kan uttrykke på andre måter enn gjennom kroppen, som skrik eller slåing. Når barn med autisme gråter hjerteskjærende, «bare» fordi man har ommøblert, så kan det være fordi de blir urolige ved forandringer av det de er vant med å se, og at de samtidig ikke skjønner forklaringer som blir gitt. Da raser verden nesten sammen.

La verdens autismedag 2. april bli en påminnelse om at alle barn, med eller uten autisme, fortjener å få muligheter til å tilegne seg språket. I dette arbeidet må vi ikke være redde for å bruke utradisjonelle metoder og å gjøre alt som står i menneskelig makt for å gi barna et språk. En aktuell måte å vise dette på er ved å ikke gi opp, men ta initiativ til samspill, og ved å vise glede over å få være sammen med barnet på dets veg inn i språkets verden.