Audun Lysbakken er klar for regjeringsmakt. Han mener profittforbud i velferden bør bli god sosialdemokratisk politikk.
Audun Lysbakken er klar for regjeringsmakt. Han mener profittforbud i velferden bør bli god sosialdemokratisk politikk.

SV-leder Audun Lysbakken: – Vår suverent viktigste sak er å gjøre noe med lærermangelen

Audun Lysbakken mener Høyre later som de er opptatt av kunnskap, etter å ha innført tiltak som gjør lærermangelen større. Nå vil SV stoppe avskiltingen og reversere firekravet i matematikk.

Publisert Sist oppdatert

I slutten av juni kommer Audun Lysbakken vandrende fra Stortinget og til en benk i Spikersuppa. Han gjør seg klar til dagens tredje sommerintervju.

I dag har jeg vært på Hovedøya med VG og på vandretur med Dagbladet, sier han.

– Skal du kombinere årets sommerferie med valgkampturné?

PARTILEDER-INTERVJUET

Audun Lysbakken (43)

Født i Bergen

Lysbakken ble valgt til partileder og parlamentarisk leder i SV i 2012. Fra 2006 til 2012 var han SVs nestleder. Lysbakken var barne-, likestillings- og inkluderingsminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering fra 2009 til 2012.

Lysbakken har vært nestleder i Sosialistisk Ungdom fra 2000 til 2002. Han var medlem av Bergen bystyre fra 1999 til 2000. Han ble innvalgt på Stortinget for Hordaland første gang i 2001, og ble medlem i Stortingets finanskomité.

– Nei, det har jeg prøvd. Lærdommen var at det er slitsomt. En valgkamp er en skikkelig maraton, så i juli prioriterer jeg sommerferie før det braker løs i august, sier han.

– Hvilken utdanningspolitisk sak tar du fatt på dersom SV skulle komme i regjering?

– Den suverent viktigste saken nå er å gjøre noe med lærermangelen. Regjeringens største synd er at den har sett lærermangelen vokse, uten å gjøre noe med det. I stedet har den gjennomført flere tiltak som forsterker problemet. Vi vil stoppe avskiltingen av erfarne lærere og droppe kravet om fire i matematikk for lærerstudenter. En snuoperasjon må til for gradvis å få ned andelen ukvalifiserte, sier han.

Lover gratis halvdagsplass i SFO

Lysbakken på vei til sitt tredje sommerintervju samme dag.
Lysbakken på vei til sitt tredje sommerintervju samme dag.

I tillegg brenner Lysbakken for en mer praktisk og variert skolehverdag.

Den suverent viktigste saken nå er å gjøre noe med lærermangelen.

– De neste årene har vi tenkt å gjennomføre et løft for de praktisk–estetiske fagene. Da trengs det mer tid til disse fagene i skolen og rekruttering av flere kvalifiserte lærere. Vi vet at mange av timene med ukvalifiserte lærere er i nettopp disse fagene, sier han.

Lysbakken trekker også fram ett tiltak til:

– Ett av SVs viktigste valgløfter for å gjøre skolen mer praktisk og variert er gratis halvdagsplass i skolefritidsordningen for barn i hele landet.

Oslo har testet det ut allerede. På noen skoler har deltakelsen steget fra mellom 30 og 40 prosent i 2015, til over 90 prosent i 2020, viser tall fra Oslo kommune. Innføring av ordningen i hele landet vil koste rundt 5,4 milliarder kroner, har SV regnet ut.

– Regjeringspartiene vil at ordningen skal være behovsprøvd. Det er billigere.

– Erfaringen fra Oslo er at når alle barn får være med, så er det et godt sosialt utjevnende tiltak, kommenterer SV–lederen.

Går for fagarbeidernorm i barnehagen

Lysbakken er også opptatt av bemanning i barnehagen.

– Vi vil gjennomføre pedagognormen, få på plass en fagarbeidernorm og ha god bemanning i hele åpningstiden.

– Det er også et dyrt løfte?

– Ja, men bemanningen trenger ikke være lik hele dagen, for det er færre barn tidlig og sent. Bemanningen skal være god og forsvarlig. Det er gjennomførbart, hevder han.

Storberget–utvalget foreslo i juni en ny finansieringsmodell for private barnehager. De slår fast at i 2018 hadde 40 prosent av de private barnehagene en driftsmargin på 6 prosent eller mer. Utvalget ble møtt med kritikk, særlig fra Private barnehagers landsforbund (PBL) og Fremskrittspartiet.

SV vil ha bedre bemanning i barnehagen og går inn for gradvis økning.
SV vil ha bedre bemanning i barnehagen og går inn for gradvis økning.

– Jeg skjønner at regjeringen og eierne av de kommersielle barnehagekjedene blir stresset av de foreslåtte endringene, for vi er ved et vendepunkt i debatten om profitt i barnehagene. Utvalget slår fast at superprofitt fra barnehagedrift er en realitet, noe høyresiden og PBL har forsøkt å bortforklare i årevis. De utbyttene som utbetales er helt urimelige i en sektor fullt ut finansiert av det offentlige og foreldrebetaling og der investorene praktisk talt tar null risiko, sier han.

Vil kreve profittforbud i velferden

Lysbakken synes Storberget–utvalgets forslag er gode. Samtidig mener han at et eventuelt rødgrønt flertall bør gjøre mer enn bare å flikke på dagens system.

– Jeg mener vi må sette foten ned for profitt i barnehagene. Det er ikke enighet på rødgrønn side. Ap og Sp er ikke med på et profittforbud. Men vi har de rødgrønne velgerne, Utdanningsforbundet og LO i ryggen. I tillegg har vi hatt skandaleavsløringene knyttet til utbytte. Fra SVs side er dette et krav inn i eventuelle regjeringsforhandlinger.

Da SV–lederen deltok på PBLs landsmøte, ble han klar over stor intern uenighet.

– Blant PBLs medlemmer finner vi både store kommersielle kjeder og små ideelle barnehager. Da blir det uenighet. SV er først og fremst de små ideelle barnehagenes venn, sier Lysbakken.

– I Sverige er det også mulig å ta utbytte av skoledrift. Erna Solbergs regjering har så langt sagt nei til det. Men tror du vi kan få en lignende utvikling i Norge på sikt?

– Jeg er ikke i tvil om at høyrekreftene i Norge ville gått like langt som i Sverige hvis de ikke hadde møtt motstand. I Norge klarte venstresiden og fagbevegelsen å bygge opp en sterk motstand mot profitt i skolesektoren. I den svenske skolen og i andre deler av velferden i Sverige er det nå full krise fordi profittmotivet og markedskreftene har fått så stor makt. Elevresultatene er også blitt dårligere, sier Lysbakken.

Advarer mot å havne der Sverige er

Han betegner Sverige som et virkelig et skrekkeksempel.

– Tar vi ikke kampen nå, risikerer vi å havne der Sverige er. Derfor bruker vi i SV så mye tid på å snakke om profitt i velferden. Det er litt interessant at Høyre synes det er en skandale med profittforbud i barnehagen, men ønsker profittforbud i skolen. Jeg mener vi allerede har utfordringer i skolesektoren. Går elevtallet i en kommune eller et fylke ned, så fredes gjerne privatskolene. Da har kommunen eller fylket ofte ikke noe annet valg enn å legge ned offentlige skoler.

Han legger til at SV også vil ha en strengere praksis for godkjenning av private skoler.

– Vi er for private skoler, men med en god begrunnelse. Skal vi unngå å havne der Sverige er nå, nytter det ikke bare å justere på dagens regelverk. For de kommersielle selskapene finner alltid måter å omgå reglene på, slik at de klarer å tjene penger. Foreløpig er det bare Rødt som vil ha profittforbud i velferden, men det burde være helt normal sosialdemokratisk politikk.

– Så den første jobben blir å overbevise Ap og Sp om at SV og Rødt har rett?

SV mener regelverket for etablering av privatskoler bør strammes inn.
SV mener regelverket for etablering av privatskoler bør strammes inn.

– Ja, og det skal vi klare, sier Lysbakken eplekjekt og ler litt av seg selv.

Vil utrede profittforbud i velferden

Sveriges sosialdemokratiske statsminister Stefan Löfven sliter ikke bare med å få til endringer i reglene om å ta ut utbytte fra velferden. Sverige har også fått en stadig mer segregert skole som følge av skolereformene de innførte for 30 år siden.

– Du spilte nylig inn en video der du viser hvordan man får tannkremen tilbake på tuben. Er det akkurat det Sveriges statsminister Stefan Löfven sliter med nå?

– Det kan virke sånn. Mange kommer til meg og viser til at problemene med profitt i velferden og segregering i skolen er mye større i Sverige enn i Norge. Da er mitt svar at vi ikke kan vente til vi havner der. Ved valget i 2014 gikk vårt søsterparti i Sverige, Vänsterpartiet, inn i forhandlinger med sosialdemokratene om å kutte profitt i velferden. De fikk det nesten til, men for å finne ut av hvordan, ble det satt i gang et utredningsarbeid som munnet ut to rapporter, sier Lysbakken.

Den første rapporten het «Ordning och reda» i välfärden (2016), den andre «Kvalitet i välfärden» (2017). De sosialdemokratiske politikerne vil ha endringer.

– Problemet er at det så langt ikke har vært politisk flertall. SV vil iverksette et lignende utredningsarbeid i Norge. Men i motsetning til i Sverige, så skal vi også gjennomføre.

– Skolen handler om kunnskap

Lysbakken skryter av politikerkollega og byråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, for å forsøke å gjøre noe med segregeringen i Oslo-skolen til tross for sterk motstand.

Han mener at for å lykkes på landsbasis, trengs en rødgrønn regjering der SV er med.

– Høyre er også i gang med valgkamp, og utdanningspolitisk talsperson Mathilde Tybring–Gjedde skrev i et innlegg i TV2 at "nå står hele kunnskapsskolen på spill". Hun retter kritikken spesielt mot Sp. Hva har du å si til det?

– Jeg mener Tybring-Gjedde fornærmer både lærere og foreldre ved å snakke om at bare Høyre er opptatt av kunnskap i skolen. Skole handler om kunnskap. Det er det helt sentrale. Men SV er uenig med Høyre i hva som er den beste veien til læring. Vi vil ha en mer praktisk og variert skolehverdag for at alle barn skal kunne lære og lykkes.

For Lysbakken er Høyre hovedmotstander i utdanningspolitikken.

Skole handler om kunnskap. Høyre lager et kunstig skille, mener Lysbakken.
Skole handler om kunnskap. Høyre lager et kunstig skille, mener Lysbakken.

– Når Høyre tror at bare teoretisk læring er læring, så mener jeg det er et fattigslig kunnskapssyn. De undervurderer det store læringspotensialet hos ulike barn. Vi mener at trivsel er en viktig faktor for læring, sier han.

Må tørre å utforske nye vurderingsformer

– Erna Solberg sa i sin landsmøtetale at hun vil ha mer praktiske fag på ungdomstrinnet, og et obligatorisk yrkesfaglig valgfag. Er Høyre i ferd med å snu?

Når Høyre tror at bare teoretisk læring er læring, så mener jeg det er et fattigslig kunnskapssyn.

– Jeg mener at uavhengig av Høyres syn, så har debatten om kunnskap og læring snudd. Forskningen og fagfeltet har beveget seg i en annen retning. Grunntonen i fagfornyelsen er annerledes enn i kunnskapsløftet og det er vi i SV veldig positive til. Da SV hadde kunnskapsministeren, kjempet vi i motbakke mot det vi mente var et ensidig fokus på testing, rangering og et smalt kunnskapssyn. Jeg tror en ny regjering kan få til mye, når det er så mange som støtter vårt ønske om forandring.

Så legger han til: – Høyre later som om de stiller krav til kunnskap, men konsekvensen av avskiltingen og firerkravet er jo at flere elever møter en ukvalifisert lærer.

Høyre kritiserer også SV for å legge mindre vekt på vurdering og for å ville teste ut blant annet karakterfri hverdag på 8. trinn.

– Melby vil ha nye styringsprøver som skal gi informasjon til skoleeier og nye progresjonsprøver som skal gi lærerne informasjon om elevene. Hva mene du om det?

– En stor mangel ved fagfornyelsen er at regjeringen har ønsket å beholde et firkantet syn på vurdering og testing, som ikke passer inn med nye måter å lære på. Høyre–siden er redde for nytenkning. Vi er for vurdering, men jeg mener vi må tørre å prøve ut nye vurderingsformer og endringer i eksamen. Dagens system er ikke perfekt.

Mener Høyre og Venstre er blitt like

Så kommer Lysbakken på at han kun har nevnt Høyre som motstander.

– For meg er Venstre nå opptatt i Høyre på et vis. Jeg ser ikke lenger forskjell på de to partiene, og det må jo være en litt trist skjebne for et gammelt lærerparti, sier han.

– Hva skal til for å få gjennomført SVs utdanningspolitikk?

– Skal vi får gjort noe for barnehager og skoler og for dem som jobber der, så er kommuneøkonomi nøkkelen. Og skal den styrkes, trengs en tøff omfordelingspolitikk fra privat forbruk og rikdom i toppen av det norske samfunnet til felles velferd. SV foreslår ikke bare mer penger enn høyresiden, men også mer penger enn Ap og Sp. Vi vil gi mer skatt til de med høye inntekter, svære formuer og stor arv. Men vi vil ikke øke skattene for folk med inntekter under 600.000. I SV er vi ikke redde for å si at de rike i Norge må betale mye mer i skatt.

– Gikk du i barnehage?

Lysbakken mener det er vanskelig å skille mellom Høyres og Venstres utdanningspolitikk.
Lysbakken mener det er vanskelig å skille mellom Høyres og Venstres utdanningspolitikk.

– Ja, mine foreldre fikk barnehageplass. Jeg husker at vi fikk risengrynsgrøt hver fredag med forskjellig konditorfarge. Det var spennende å se om grøten var grønn eller rød.

Til høsten håper Lysbakken at regjeringen får begge de to fargene.

– Barnehagen min lå rett over gaten for Hansa bryggeri, så vi kjente en tung lukt av malt. Lukten forbinder jeg ennå med barnehagen. Jeg likte meg godt der, minnes han.