Mona Fagerås (SV) kan ikke se at friskoleloven har gitt elevene større valgfrihet.
Mona Fagerås (SV) kan ikke se at friskoleloven har gitt elevene større valgfrihet.

SV: – Endret friskolelov har ikke ført til et mer mangfoldig skoletilbud

Elevtallet i private grunnskoler har økt med 72 prosent på ti år. Men profilskolene som blant annet skulle styrke yrkesfagene, har SV-politiker Mona Fagerås og Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg sett lite til.

Publisert Sist oppdatert

Til sammen 29 friskoler har søkt om å få starte opp høsten 2021. Av disse var det 19 grunnskoler og 10 videregående skoler. Syv grunnskoler og seks videregående skoler ble godkjent.

Fra 2010 til 2020 steg tallet på private grunnskoler i Norge fra 165 til 267. Det er en økning på 61,8 prosent, ifølge en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå.

I 2003 lå andelen private grunnskoler i Norge på 3,5 prosent. I 2019 hadde andelen private grunnskoler steget til 9 prosent.

Men andel elever er fortsatt lavt. I skoleåret 2019–2020 gikk 4,25 prosent av elevene i grunnskolen og 8,2 prosent av elevene i videregående skole i en privat skole.

I 2020 var elevtallet i private grunnskoler på 28.100, viser SSB-rapporten.

Les denne: Private skoler bruker mer ukvalifiserte lærere
I 2020 var 319 av landets videregående skoler offentlige, 96 private og 4 statlige. I overkant av 22 prosent av de videregående skolene var en privatskole i 2019.

At tallet på private skoler grunnskolen og i videregående skoler har økt uten at elevene har fått de nye profilskolene som regjeringen lovet, bekymrer Mona Fagerås i SV.

– Utviklingen kommer på bakgrunn av en villet politikk fra regjeringens side. Høyresidens liberalisering og privatisering av norsk skole rammer elevenes valgfrihet og svekker kvaliteten og mangfoldet i den offentlige fellesskolen. Det er svært bekymringsfullt, sier Fagerås.

SV vil endre friskoleloven

I løpet av åtte år med borgerlig regjering har det vært en sterk økning i tallet på private skoler, uten at det har vært noen villet utvikling fra kommuners og fylkeskommuners side. Det bør få varsellampene til å blinke, mener SV-representanten.

Hun er også kritisk til at privatskoler som får 85 prosent offentlig finansiering, spiser av budsjettmidler som kunne vært brukt i offentlig skole.

Private skoler godkjent for oppstart høsten 2021

Grunnskoler

  • All-I-Skolen AS, Halden, Viken
  • Danielsen skole, Karmøy, Vestland
  • Florø Montessori-skole, Kinn, Vestland
  • Hans Nielsen Hauge skole, Oslo
  • Hans Nielsen Hauge skole, Nordre Follo, Viken
  • Kongsberg Steinerskole, Viken
  • Wang Ung, Nordre Follo, Viken

Videregående skoler

  • Norges Toppidrettsgymnas, Asker, Viken
  • Norges Toppidrettsgymnas, Bergen, Vestland
  • Norlights International School, Oslo
  • Sbkf videregående skole, Ås, Viken
  • Stiftelsen Sørlandet maritime videregående skole, Kristiansand, Agder
  • Vegår videregående skole, Vegårshei, Agder

– Det er naivt å tro at framveksten av private skoler bare er et hyggelig supplement til de offentlige skolene. Vi er nå inne i et valgår og da bør velgerne få vite om Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sammen med SV, har tenkt å bidra til å snu denne trenden, sier hun.

På spørsmål om hva SV vil gjøre for å få til en forandring, sier Fagerås at partiet vil endre friskoleloven, slik at det blir vanskeligere for private aktører å starte opp.

SV vil også gi kommuner og fylker mer makt til selv å bestemme hvilke skoler som får starte opp i deres kommuner og fylker.

– Vi vil hegne om fellesskolen. Det er en styrke at barn går i den samme skolen og tar del i fellesskapet og mangfoldet de møter ellers i samfunnet, sier Fagerås.

Arbeiderpartiet vil ha privatskole-veto

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg liker heller ikke at tallet på privatskoler øker, samtidig som kommuner og fylker har sagt nei til dem.

– Vi kaller dette en snikprivatisering fra regjeringens side, sier Tvedt Solberg.

Han er opptatt av at kommuner og fylker skal få reell mulighet til å sette ned foten.

Torstein Tvedt Solberg vil gi lokalpolitikere mer makt over omfanget av privatskoler.
Torstein Tvedt Solberg vil gi lokalpolitikere mer makt over omfanget av privatskoler.

– De siste årene har vi sett flere eksempler på at Kunnskapsdepartementet har overprøvd Utdanningsdirektoratet i deres vurdering av søknadene om å få starte private skoler, sier han.

– I 2017 avdekket Aftenposten at Kunnskapsdepartementet hadde overprøvd lokalpolitikere og Utdanningsdirektoratet 14 av 23 ganger, påpeker Tvedt Solberg.

Kunnskapsdepartementet er klageinstans og dermed i sin fulle rett til å overprøve både Utdanningsdirektoratet, fylker og kommuner. Men nå vil Arbeiderpartiet gi lokalpolitikerne mer makt over dimensjoneringen av skoletilbudet.

– I Arbeiderpartiets program foreslår vi å innføre en lokal vetorett, slik at kommuner og fylker selv kan bestemme omfanget av private skoler. I tillegg vil vi stramme inn friskoleloven, sier Solberg.

- Milevis fra det regjeringen lovet

Blant grunnskolene som er godkjent for oppstart høsten 2021, bygger tre på et kristent livssyn, en er Montessori-skole, en er Steinerskole og en er ungdomsskole med vekt på idrett. Blant de videregående skolene er det to toppidrettsgymnas, to videregående spesialskoler og en maritim videregående skole.

Ap og SV støttet den forrige friskoleloven som åpner for skoler med et alternativt livssyn eller en alternativ pedagogikk.

Men da regjeringen endret privatskoleloven til friskoleloven i 2015, og åpnet opp for profilskoler, var forutsetningen å gi elever et mer mangfoldig privatskoletilbud. Slik har det ikke blitt ifølge Tvedt Solberg:

- Det vi har sett etter lovrevideringen, er at nesten samtlige nye private skoler er en privatisering av fellesskolen som følger de klassiske linjene, på religion, toppidrett og realfag. Realiteten er milevis fra den innovasjonen høyresiden lovet, sier Tvedt Solberg.

- Bryter forutsetningene

Han kan ikke se at regjeringen har satset på profilskoler og mangfold for eksempel innenfor yrkesfagene, slik regjeringen la opp til da loven ble endret. Det betyr at mye av forutsetningene for å endre privatskoleloven er brutt, mener Tvedt Solberg.

Om formålet med å endre privatskoleloven skrev daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H): «Dagens godkjenningsordning med krav til grunnlag videreføres, men i tillegg åpnes det for private videregående yrkesfagskoler og profilskoler. For å kunne kalles en profilskole må skolen ha spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, eventuelt en alternativ pedagogikk. En profilskole skal representere noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler eller godkjente friskoler.»

– Yrkesfaglige skoler eller skoler som er vesentlig annerledes har vi sett lite til. Det vi har sett, er at de private skolene stort sett etablerer seg i byene for å konkurrere om det samme elevgrunnlaget som de offentlige skolene har. Det får økonomiske konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, sier Tvedt Solberg.

– Truer ikke fellesskolen

Statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet er ikke bekymret. Til ABC-nyheter sier hun:

– Det store flertallet av elever går i fellesskolen. Vi frykter ikke at et mindretalls valg av alternative skoler truer fellesskolen, sier hun.

I 2020 var elevtallet i private grunnskoler 28.100, mens elevtallet i offentlig skole var på 607.397.

– Regjeringens viktigste oppgave på skolefeltet er å styrke den offentlige skolen og sette den i stand til å løfte alle elever. Samtidig er vi opptatt av at foreldre og elever som ønsker å velge noe annet enn den offentlige skolen, skal ha mulighet til det, sier Johansen på spørsmål om utviklingen.