KFskolen på Jørpeland i Rogaland har hatt en høy andel undervisning av ukvalifiserte lærere, blant annet grunnet kraftig vekst i elevtallet. – Men tallene ser bedre ut nå, og de vil bli enda bedre fremover, sier rektor Liv Hege Braseth.  Foto: Jens Bjørheim/Strandbuen.
KFskolen på Jørpeland i Rogaland har hatt en høy andel undervisning av ukvalifiserte lærere, blant annet grunnet kraftig vekst i elevtallet. – Men tallene ser bedre ut nå, og de vil bli enda bedre fremover, sier rektor Liv Hege Braseth. Foto: Jens Bjørheim/Strandbuen.

Private skoler bruker mer ukvalifiserte lærere

I privatskolene blir langt flere ukvalifiserte lærere satt til å undervise. I over 60 privatskoler er mer enn hver femte undervisningstime gitt av en ukvalifisert lærer.

Publisert

Det er 252 private skoler i Norge med til sammen rundt 25 000 elever. De fleste er friskoler som får statstilskudd til driften. De resterende dekker driften utelukkende gjennom skolepenger betalt av foreldrene.

Mange av privatskolene sliter imidlertid med for få kvalifiserte lærere. Over dobbelt så stor andel av undervisningen blir gitt av ukvalifiserte lærere sammenlignet med offentlige skoler. Tall fra Utdanningsdirektoratet fra høsten 2018 viser at 10,6 prosent av undervisningen i private skoler ble gjort av ukvalifiserte. I offentlige skoler var snittet 4,2 prosent.

I praksis betyr det at elevene i disse timene har lærere uten godkjent pedagogisk utdanning.

 

Elevtallet mer enn doblet

Ved den kristne friskolen KFskolen Jørpeland i Strand kommune i Rogaland er 48 prosent av undervisningen gjennomført av ukvalifiserte lærere, ifølge tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Rektor Liv Hege Braseth peker på at skolen er i en etableringsfase, og at elevtallet har vokst fra 50 elever da de startet opp i 2016 til 130 elever i år.

– Vi jobber med å bygge opp en solid lærerstab med rett kompetanse, og vi er i en pågående rekrutteringsfase. Den kraftige veksten i elever gjorde at behovet for lærere ble større enn vi så for oss, dermed kom vi litt sent i gang med utlysninger av stillinger. Men vi har fått flere lærere på plass etter GSI-rapporteringen i fjor høst, så tallene ser bedre ut nå, og de vil bli enda bedre fremover, sier Braseth.

Hun peker på at de også har flere lærere på videreutdanning og vil fortsette med det.

– Er det en fare for at så mye undervisning av ukvalifiserte lærere går ut over elevene?

– Målet på sikt er selvfølgelig at alle elever skal ha kvalifiserte lærere i alle fag. Vi har en kompetanseplan og allerede nå i vår er flere lærere ferdig med utdanning. Elevene på KFskolen har et godt læringsmiljø hvor vi legger stor vekt på det faglige. Vi har erfarne og kompetente lærere og samarbeider tett med både kompetansesenter og andre skoler der vi jobber i faglige nettverk med faglig utvikling, sier Braseth.

 

Har vært slik i årevis

Den betydelige forskjellen mellom private og offentlige skoler har vært der i flere år.

I Utdanningsdirektoratet kjenner de ikke til noen spesielle årsaker som kan forklare forskjellene mellom private og offentlige skoler.

Ved 25 prosent av de private skolene er mer enn hver femte undervisningstime med en ukvalifisert lærer. For offentlige skoler gjelder det under seks prosent av skolene.

Mange av de private skolene er små og ligger i grisgrendte strøk. I snitt har de rundt 100 elever. Hvis man kun sammenligner med offentlige skoler med et snitt på rundt 100 elever, er imidlertid fortsatt forskjellen betydelig. Rundt 6 prosent av undervisningen i de minste offentlige skolene gjennomføres av ukvalifiserte, mot 10,6 prosent i de private skolene.

 

– Skulle gjerne vært på null

Det klare flertallet av de private skolene er enten montessoriskoler, steinerskoler eller kristne friskoler.

– Vi ser at vi ligger dårligere an enn offentlige skoler på dette punktet. Målet er selvsagt å komme på nivå med de offentlige, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund. De har 78 medlemsskoler som er grunnskoler.

Han sier de jobber mye med å veilede medlemsskolene i regelverket, og de jobber også opp mot myndigheter og politikere for å få bedre rammebetingelser. Samtidig mener han forskjellen mellom friskolene og de offentlige skolene ikke er avskrekkende stor.

– Det er selvsagt ingen sovepute, og vi skulle gjerne vært på null prosent. Men mange friskoler er relativt nye, og i etableringsfasen er det nok en del som sliter med å få inn nok kvalifiserte lærere. De fleste offentlige skoler har gjerne en lang historie og er mer satt, noe som nok spiller inn, sier Sundby.

 

Montessori-knipe

80 av de 252 private skolene er montessoriskoler. Montessoriskolene utgjør rundt halvparten av de 60 skolene med høyest andel ukvalifiserte lærere i undervisningen. 

I Norsk Montessoriforbund peker de på en spesiell utfordring knyttet til at flere av videreutdanningene i montessoripedagogikk ikke gir formell godkjenning som pedagogisk utdanning. 

En kraftig vekst i montessoriskoler har dermed ført til stor rift om det begrensede antallet kvalifiserte lærere som også er utdannet montessoripedagoger. Resultatet er at mange montessoriskoler sliter med en stor andel ukvalifiserte lærere i GSI-rapporteringen.

– God montessorikompetanse er det som skaper en god montessoriskole. Vi er positive til høye krav og høy kompetanse hos våre lærere, men vi må også synliggjøre at montessorikompetansen ofte er overlappende og en slags dobbeltkompetanse, skriver leder i Norsk Montessoriforbund, Nina Johansen, i en e-post.

De jobber for at flere av montessoriutdanningene skal godkjennes som formell kompetanse, noe som vil gjøre det lettere å kvalifisere lærere gjennom videreutdanning.

 

Jobber for å få andelen ned

Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole på Lillehammer startet opp i 2017. Ifølge GSI-tallene er rundt 18 prosent av undervisningen gjort av ukvalifiserte lærere. Rektor Helene Nesje-Haugli mener prosentandelen egentlig er en del lavere.

– De siste tallene vi har viser at vi ligger på rundt ti prosent, sier hun.

– Men ti prosent er fortsatt mer enn dobbelt så mye som snittet i offentlige skoler?

– Vi vil selvfølgelig fryktelig gjerne at alle lærerne skal være kvalifiserte, så det er definitivt et mål for oss å få andelen ned. Vi er imidlertid avhengig av lærere med både faglig kompetanse og spisset kompetanse innen idrett, sier Nesje-Haugli.

Hun sier de nettopp har fått inn en vikar som er spesialist på utholdenhetsidrett.

– Det var en kompetanse vi hadde stort behov for. Planen var at han også skulle inn på PPU, men så fikk vi ikke til det nå, sier hun og forteller at de ikke har problemer med å få kvalifiserte søkere til skolen.

– Har det noen negative konsekvenser med høyere andel undervisning gjort av ukvalifiserte?

– Vi undergraver vårt eget yrke om vi ikke mener det. Så selvfølgelig ønsker vi å ha så mange kvalifiserte lærere som mulig, og vi vil at alle skal ha PPU. Vi er stolte av profesjonen vår, så det er ikke heldig, men samtidig må vi også prioritere idrettskompetanse. Som privatskole må vi jo også være bedre enn andre skoler, hvis ikke er det ingen grunn til å søke hos oss, sier Nesje-Haugli.

 

– Sist i køen

Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund peker også på at friskolene i flere tilfeller stiller sist i køen når myndighetene gjennomfører diverse satsinger på kompetanseutvikling i skolene.

– Det er selvsagt ikke hele forklaringen, men det kan forklare noe. Friskolene faller utenfor en del ordninger, og vi jobber mye med å få myndighetene til å ta med friskolene når de setter i gang satsinger på kompetanseutvikling, sier Sundby.

Han vet også at en del friskoler har stram økonomi, noe som muligens kan påvirke hva slags lønns- og arbeidsvilkår de kan tilby når de konkurrerer om arbeidskraft.

– I tillegg er mange av våre medlemsskoler små og ligger i usentrale strøk. Det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere lærere, sier Sundby som understreker at de ikke har noen konkrete tall å vise til, og at det derfor er antagelser.

Selv om friskolene i snitt har høyere andel undervisning gjort av ukvalifiserte, er variasjonen stor. Og det er også mange offentlige skoler som har en høy andel ukvalifiserte. I rundt 150 offentlige grunnskoler er over 20 prosent av undervisningen gjort av ukvalifiserte, sammenlignet med drøyt 60 private skoler. Men det er kun 252 private grunnskoler, mot over 2 500 offentlige.

– Og når vi ser skoler hvor rundt femti prosent av undervisningen gjøres av ukvalifiserte, er ikke det noe de kan leve med over lang tid. Det tror jeg heller ikke det er mange som gjør, sier Sundby.

 

Krav til tro kan gi færre søkere

Også de kristne friskolene kan ha noen særkrav som gjør det mer vrient å rekruttere. Flere av dem har livssynskrav, det vil si at de ansatte må bekjenne seg til den kristne troen skolen har som verdigrunnlag.

– Det kan føre til færre søkere til lærerstillinger, fordi mange ikke tilfredsstiller skolens livssynskrav, sier Sundby.

– Tror dere andelen ukvalifiserte lærere vil gå ned i de private skolene?

– Jeg håper og tror at det blir bedre, men det vil nok ta tid. Så lenge rammebetingelsene er som de er for friskolene, er det en fare for at vi blir liggende på et dårligere nivå enn de offentlige skolene. Så er spørsmålet om man likevel kan drive en god skole, og det tror jeg. Men fra vår side er det selvsagt ikke noe ønske om å ligge lavt. Vi er opptatt av å henge med på utviklingen med økte kompetansekrav og jobber for å få det til, sier Sundby.