Rødt og SV mener Arbeiderpartiet bryter koronaløfte til ansatte i skoler og barnehager

– Vi vet at det er mye merarbeid i barnehager og skoler som må gjøres både av de ansatte på det berømte gulvet, men også av ledere, rektorer og styrere. Vi mener det er en selvfølge at de skal kompenseres for denne jobben, sier Hege Bae Nyholt (R).

Nyholt er leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. For en drøy uke siden behandlet komiteen saken om midlertidige endringer i lovverket for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Da fremmet Rødt sammen med SV et forslag for å sikre ansatte i barnehager og skoler kompensasjon for ekstraarbeid knyttet til koronapandemien. De viste til en undersøkelse utført av Respons Analyse for Utdanningsforbundet høsten 2020 som viste at mange har jobbet mer en vanlig uten å få betalt.

I undersøkelsen oppga halvparten av respondentene at de har jobbet "noe mer enn vanlig" under pandemien. 13 prosent svarte at de har jobbet «mye mer enn vanlig». Men bare en av ti lærere oppga at de var kompensert for merarbeidet.

Rødt og SVs forslag i komiteen fikk imidlertid ikke Arbeiderpartiets og Senterpartiets støtte. Det reagerer Nyholt på.

– Det er svært skuffende. Arbeiderpartiet må vise at de ikke bare drev med symbolpolitikk mens de var i posisjon, men følger opp det de mente før sommeren, og handler, sier hun.

Les også: Utdanningsforbundet i Trondheim etterlyser tiltak for lederne i skoler og barnehager

Fryktet slitasje i fjor

– Vårt krav om kompensasjon gjelder alle ansatte i skoler og barnehager. Men for lederne, som har andre arbeidstidsavtaler, er det ikke mulig å bli kompensert i ekstra fridager. Da må det gå over lønn, mener Nyholt.

I fjor høst krevde daværende utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, mer koronapenger til barnehager og skoler.

– Vi frykter nå en situasjon der lærere og barnehagelærere sliter seg ut, og der sykefraværet går opp. Det vil gå ut over både elever og barn i barnehager, uttalte han til Utdanningsnytt i oktober i fjor.

Rektor: Har jobbet tre-fire uker ekstra siste året, uten å få betalt

Da barnehagelæreren Heidi stod frem og fortalte at hun har mistet motivasjonen for yrket som barnehagelærer etter pandemien, sa Tvedt Solberg:

– Vi har ikke råd til å miste sånn som Heidi. Men dessverre er dette ikke den første historien jeg har hørt om barnehageansatte som føler seg lite verdsatt. Det kommer tydelig til uttrykk og nådde et bunnivå under pandemien. De stod i førstelinja, men ble verken prioritert for vaksine eller kompensert for merarbeid.

Han pekte på at han mente det kan få konsekvenser for rekrutteringen til læreryrket. Det har Bae Nyholt bitt seg merke i.

– Jeg har lyst til å minne Arbeiderpartiet og Senterpartiet på hva de sa før sommeren og hva de lovet i valgkampen. Nå må de levere på løftene sine om å styrke rekrutteringen til skoler og barnehager. Det gjør man ikke ved å vise at ansatte i den sektoren må regne med å jobbe gratis, sier Nyholt.

– Sykefraværet i barnehager og skoler stiger i takt med økende smitte igjen. Regjeringen må levere på dette.

– En håndsrekning

Også SVs utdanningspolitiske talsperson, Freddy Øvstegård, sier han er skuffet over Arbeiderpartiets manglende støtte i komiteen.

– Det er skuffende at ikke regjeringa ville slå det tydelig fast i Stortinget at de ansatte skal kompenseres for merarbeid. Det ville vært en håndsrekning til alle i sektoren som jobber beinhardt for å gi elevene en trygg opplæring midt i akutte smittesituasjoner, og ikke opplever å bli kompensert for det de legger ned av ekstraarbeid, sier Øvstegård.

– Utdanningsnytt skrev nylig om rektorer som sier de har jobbet flere uker ekstra uten kompensasjon. Hvordan skal man sørge for at de blir kompensert for jobben de har gjort og gjør?

– Jeg håper at rektorene sammen med fagforeningene tar opp dette med skoleierne og møter forståelse. Samtidig vil fortsatt SV jobbe for dette på Stortinget. SV ville at regjeringen skulle sikre dette, å sørge for at skoleierne inntok en rimelig posisjon for eksempel i møte med Utdanningsforbundet, slik de kom til enighet om overtid for lærerne.

Bedre kommuneøkonomi

Hos Arbeiderpartiet svarer Elise Waagen, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, at deres fokus har vært å styrke kommuneøkonomien.

– Arbeiderpartiet har vært opptatt av å kompensere kommunene helt siden starten på koronapandemien. De ansatte i skoler og barnehager skal ikke jobbe gratis, men det er også store lokale forskjeller i smittetrykk og hvordan pandemien påvirker hverdagen. For å bidra til at kommunene kan sikre gode velferdstjenester, er det veldig gledelig at den nye Ap- og Sp-regjeringen legger opp til en kraftig styrking av kommuneøkonomien i 2022, med en samlet vekst på 4,5 mrd. kroner. Trekker vi fra økte utgifter til befolkningsendringer, pensjonskostnader og slik gir det et økt handlingsrom til kommunene på 3 mrd. kroner. Det kommer definitivt skoler og barnehager til gode, og er helt nødvendig i den situasjonen vi står oppe i, skriver Waagen i en e-post til Utdanningsnytt.

– Det er også satt ned en arbeidsgruppe som kartlegger kommunenes merutgifter og inntektsbortfall som følge av pandemien, og de vil levere sin sluttrapport innen 1. april 2022. Regjeringen legger opp til at kommunesektoren kompenseres samlet for virkningene av pandemien, og dette vil bygge på arbeidsgruppens sluttrapport. Jeg forventer at kommunalministeren følger saken nøye fremover, sier Waagen.