Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg
Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg

Historien til barnehagelæreren Heidi (55) engasjerer:
– Vi har ikke råd til å miste sånne som henne

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg mener historien til Heidi Grymyr (55) er et "varsel til oss alle".

Publisert Sist oppdatert

– Det var sterkt for meg å fortelle historien min. Men jeg fikk mange gode tilbakemeldinger. Og det er dessverre mange som kjenner seg igjen i mine opplevelser, sier Heidi Grymyr.

En drøy uke er gått siden Utdanningsnytt fortalte at hun velger å ta et års ulønnet permisjon fra jobben som pedagogisk leder i en barnehage i Oslo. Årsaken er belastningen pandemien har påført henne, og manglende motivasjon for et nytt år i en usikker tid.

Heidi fortalte om stress, tårer, sårbarhet, utrygghet, utmattethet og søvnmangel, i tillegg til fysiske reaksjoner.

Les også: Et år med korona: Styrerne er bekymret for barnas tilbud i barnehagen

– Jeg synes det er direkte skammelig hvordan man har behandlet ansatte i skoler og barnehager gjennom pandemien. Pandemitiden har vist hvor lite anerkjent yrkesgruppa er, sa Grymyr.

En av dem som har merket seg budskapet hennes er Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

– Vi har ikke råd til å miste sånne som Heidi, sier han.

– Varsel til oss alle

– Men dessverre er dette ikke den første historien jeg har hørt om barnehageansatte som føler seg lite verdsatt. Det kommer tydelig til uttrykk og nådde et bunnivå under pandemien. De stod i førstelinja, men ble verken prioritert for vaksine eller kompensert for merarbeid.

I januar uttalte Aps partileder Jonas Gahr Støre at de mente ansatte i skoler og barnehager burde prioriteres for vaksine. I slutten av april purret de på en avgjørelse. Den kom først i juni. Da åpnet kunnskapsminister Guri Melby for at kommunene kunne prioritere denne yrkesgruppa i vaksinekøen.

For sent, mente mange. Torstein Tvedt Solberg gir Heidi Grymyr rett når hun omtaler behandlingen av barnehage- og skoleansatte som "skammelig".

– Norge trenger flere pedagoger og flere barnehagelærere. Etterspørselen og mangelen er stor. Da må vi, fra myndighetenes side, vise dem anerkjennelsen de fortjener. Heidi er et godt eksempel på en ressurs vi trenger i fremtiden. Hun utdannet seg til yrket i voksen alder og gikk inn i jobben med glød og lyst. Nå forteller hun at motivasjonen er borte, det er et varsel til oss alle, sier han.

Lover tillitsreform

– Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å øke anerkjennelsen av ansatte i barnehager?

– Vi har en rekke løfter til dem i vårt partiprogram som vi mener vil føre til det løftet. Først og fremst trengs det flere folk. Vi vil også styrke kvaliteten i barnehagen gjennom krav til tilstedeværende leder, vikarbruk, mulighet for kompetanseutvikling for de ansatte og krav om barnehagefaglig kompetanse hos eier. Og ikke minst, kanskje det viktigste av alt – vi lover en tillitsreform i hele offentlig sektor, inkludert barnehage, som vi mener må til for å vise de ansatte der faglig tillit.

Et av kravene fra Utdanningsforbundet har vært at barnehagelærere må få støtte til videreutdanning på lik linje som lærere i skolen. Denne høsten har 2,9 prosent av landets barnehagelærere fått et tilbud om videreutdanning. Det er en nedgang fra året før. Forbundet mener det skyldes at ordningen er for dårlig.

Men Tvedt Solberg kan ikke love at det modellen for barnehagelærerne blir helt lik den skolelærerne har.

– Det er litt tidlig å si akkurat hvordan modellen blir, men det er viktig at vi får gode ordninger for kompetanseheving for barnehageansatte også. Vi ser at modellen i skole har fungert godt for lærerne, og bør absolutt se til den når vi skal meise ut en ny modell for ansatte i barnehager, sier han.

Frykter folk tvinges ut av yrket

Heidi Grymyr etterlyser også at man ser på andre regelverk.

Da hun skulle tilbake til jobb etter langvarig sykemelding i fjor var det ifølge Heidi vanskelig å få til fleksible løsninger og tilrettelegging eller andre arbeidsoppgaver. Det tror hun skyldtes bydelens anstrengte økonomi, men regelverket til NAV var også en faktor.

Grymyr frykter mange tvinges ut i langvarige sykemeldinger på grunn av pandemien, og kanskje til slutt ut av yrket.

– NAV-systemet vårt er ikke laget for en pandemisituasjon. De som får nei til tilrettelegging står i fare for langvarig fravær, det samme gjelder de med sykefravær eller redusert arbeidsevne etter long-covid. Kanskje må de også over på arbeidsavklaringspenger etter hvert, som medfører et inntektstap. Det tjener verken dem eller samfunnet, sier hun.

– Selv om vi går denne høsten i møte med flere vaksinerte og fullvaksinerte, så ser vi hvordan smitten sprer seg i skoler og barnehager nå. Det er på høy tid at noen ser på regelverket, slik at vi kan slippe enda et år med mye usikkerhet og enkeltskjebner.

Tvedt Solberg sier han er enig i Heidis beskrivelse:

– NAV var ikke rigga for en pandemi og systemet ble overbelasta. Jeg mener førsteprioritet nå må være at vi unngår at folk blir utslitt og overarbeida, da trengs flere ressurser også utover høsten. Og for de som blir sykemeldt og ikke orker mer må vi ha ordninger som gjør at en kan bidra og som tilrettelegger, ikke som sykeliggjør.

Håp om endring

Heidi selv er godt fornøyd med at hennes historie også har nådd Stortinget.

– Det er valg nå, jeg vet det, men vi er sulteforet på politikere som viser at de lytter og forstår oss som jobber i skole- og barnehagesektoren. At Tvedt Solberg har koblet seg på gir meg håp om at det kan bli endringer, sier hun.

– Men dette er ikke løst i en håndvending. Jeg tror man må ha en helhetlig gjennomgang av finansieringen av kommunene dersom vi skal være sikret ressursene vi trenger i skoler og barnehager. Vi trenger politikere som lytter og forstår, men de må også følge opp med å de må spørre seg om hvorfor og hva de kan gjøre med det.