Arbeiderpartiet skal få fram forskjellene mellom fellesskolen og Høyre-skolen.
Arbeiderpartiet skal få fram forskjellene mellom fellesskolen og Høyre-skolen.

Arbeiderpartiet vil markere avstand til Høyre-skolen

Ifølge valgforskere er det ikke så store skillelinjer i utdanningspolitikken lenger. Det vil Arbeiderpartiet gjøre noe med.

Publisert Sist oppdatert

Partiene er i gang med sitt programarbeid før landsmøter og stortingsvalg i 2021. I Aps programkomite har Ap-politiker Tonje Brenna, fylkesråd i Viken, hovedansvar for utdanningspolitikken, i tett samarbeid med utdanningspolitikerne på Stortinget.

Ifølge Torstein Tvedt Solberg, Aps utdanningspolitiske talsmann, er arbeidet fortsatt i en tidlig fase.

– Men vi er godt i gang, og jeg kan love mange spennende utspill om ny politikk i høst. Første utkast skal være klart i oktober, sier han.

Utdanning møter Tvedt Solberg rett før han og de andre representantene i Stortingets utdannings- og forskningskomité tar sommerferie. På spørsmål om hva som blir viktigste utdanningspolitiske sak for Ap kommer svaret kjapt:

– Verne om fellesskolen og markere avstand til Høyre–skolen.

– Utydelig skille

Skole og utdanning har i mange år toppet listen over temaer velgerne er opptatt av. Men foran forrige stortingsvalg i 2017, var det færre utdanningspolitiske debatter.

Til Utdanningsnytt sa Bernt Aardal, valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo:

– Grunnen er kanskje at det ikke er så tydelige skillelinjer i utdanningspolitikken lenger.

Politisk kommentator Aslak Bonde var enig:

– Det har blitt konsensus og flere brede forlik om de store reformene i skolen. De to hovedmotstanderne, Høyre og Arbeiderpartiet, har nok nærmet seg hverandre politisk.

Før valget i 2017 arrangerte Utdanningsnytt en skolepolitisk duell mellom daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og tidligere skolepolitisk talsperson for Ap, Trond Giske, for å sjekke ut hva de skolepolitiske forskjellene besto i.

Giske sa da at han ønsket et bredt skolepolitisk forlik, på linje med barnehageforliket. Ett av målene var å få på plass lærernormen. Til slutt fikk Ap med seg Høyre på det.

Men nå kan det bli omkamp. For i opplæringslovutvalgets forslag, med høringsfrist 1. juli, foreslås formuleringen «krav til en gruppestørrelse som er forsvarlig og trygg.»

Karaktergaranti

Det å markere tydelig avstand til Høyre–skolen, kan fortsatt bli krevende for Ap. For selv om noen av Aps forslag er blitt nedstemt i Stortinget, så har Ap også støttet regjeringen i flere saker, blant annet fagfornyelsen og innføringen av fraværsgrensen.

Men på ett punkt har Tvedt Solberg intensivert kritikken mot Høyre. Det gjelder etablering av nye privatskoler. Endringen i friskoleloven, som ble vedtatt i 2015, var et prestisjeprosjekt for Høyre. Retten til å etablere friskoler som ikke representerer et pedagogisk alternativ, var noe Ap var imot.

– For å gjøre forslaget om friskoler mer spiselig, snakket Røe Isaksen varmt om såkalte profilskoler. Det skulle bli mer attraktivt å søke yrkesfag, sier Tvedt Solberg og legger til:

– Men det vi har fått, er flere private tilbud om studiespesialiserende linjer, toppidrettslinjer og realfagslinjer. Nye yrkesfaglige profilskoler, har vi sett lite til.

Økt konkurranse om studieplasser i høyere utdanning har dessuten ført til at stadig flere elever søker seg til privatistgymnas for å forbedre karakterene sine. Skoler som Metis og Akademiet opererer med «karaktergaranti eller pengene tilbake».

– Dette er en utvikling Ap er kritisk til. Vi vil styrke den offentlige fellesskolen for at den skal klare å gi et kvalitetsmessig godt og variert tilbud til alle elever, sier Tvedt Solberg.

«Snikprivatisering»

Han legger til at det stort sett er i byene de private skoletilbudene etableres.

Tvedt Solberg er kritisk til økt skoleprivatisering.
Tvedt Solberg er kritisk til økt skoleprivatisering.

– Det nye er at Kunnskapsdepartementet har overprøvd vurderingene til fylkeskommunene og Utdanningsdirektoratet når det har vært søkt om å etablere nye friskoler. Fra Høyres side er denne konkurransen mellom private og offentlige tilbud en villet politikk, sier Ap–politikeren og tilføyer:

– Mye foregår under radaren, derfor kalte jeg det «snikprivatisering», sier Tvedt Solberg.

Også i grunnskolen og på ungdomstrinnet er flere privatskoler godkjent. Til høsten etablerer Akademiet ny realfagsskole for elever på ungdomstrinnet på Torshov i Oslo.

– Disse skolene markedsfører seg mot flinke elever i byene, og på sikt vil etableringen av mange slike private tilbud forsterke skolesegregeringen. Dermed vil også fellesskolen svekkes. Dette er en utvikling vi må snu, sier Tvedt Solberg.

Fra før har blant annet Wang Ung Oslo etablert idrettsungdomsskole.

Vil ha bredt kunnskapssyn

Venstresiden er blitt beskyldt av høyresiden for å fremme en leke- og koseskole. Derfor har opposisjonspartiene hatt behov for å vise at også de er opptatt av kunnskap.

Høyre har snakket om å styrke elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Ap fremmet forslag om en lese-, skrive og regnegaranti.

– Grunnleggende ferdigheter er viktig. Men Ap er samtidig opptatt av at skolen må ha et bredere kunnskapssyn og vi vil ha økt satsing på praktiske fag. Men detaljene overlater vi til pedagogene. Derfor vil vi ha en tillitsreform. Det har stortingsflertallet stemt ned.

Men kanskje er det endringer på gang? I et intervju med Utdanningsnytt sier kunnskaps– og integreringsminister Guri Melby at det blir feil når politikere detaljstyrer skolen.

Ny vurderingsordning

Ett av de største stridstemaene i stortinget gjennom flere år har vært mål- og resultatstyringen i skolen. Denne våren kom SV og Senterpartiet med et forslag om å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver. Det støttet ikke Ap.

– Jeg mener det som trengs er en grundig og helhetlig gjennomgang av hele kvalitetsvurderingssystemet, med mål om å kutte ned på testing, måling og rapportering. Men stortinget kan ikke ta stilling til og vedta hver enkelt prøve, sier Tvedt Solberg.

Fra før støtter Ap gjennomføringen av de internasjonale testene, som TIMSS og PISA.

- Vi fikk en delseier, sier Tvedt Solberg.
- Vi fikk en delseier, sier Tvedt Solberg.

Samtidig sier Tvedt Solberg at Ap vil redusere kravet til dokumentasjon og rapportering. Men hva lærere skal gjøre mindre av, har partiet så langt ikke noe svar på.

Men på ett punkt har Ap kunnet innkassere en delseier denne våren. Ap fikk ikke flertall for sitt forslag om å lovfeste fylkenes rett til å velge inntaksordning i videregående skole. Men regjeringen har måttet pakke ned forslaget om å innføre såkalt fritt skolevalg i videregående skoler i hele landet. Forslaget som regjeringen fremmet i august 2019, endte med å kun få støtte fra Frp.

Nå jobbes det med ny inntaksordning både på landsbasis og i Osloskolen.

Vil ha ny barnehagelov

Ett av stortingsvedtakene som har opprørt Tvedt Solberg mest, er endringene i barnehageloven. Nå varsler han at det til høsten vil bli omkamp for å få på plass en strengere barnehagelov.

– Nå har tre statsråder lovet ny barnehagelov, men gang på gang blir det utsatt. Imens styres barnehagene på et gammelt utdatert regelverk som ikke er strengt nok på profitt og videresalg. Vi har heller ikke nok sikkerhet for at foreldrebetalingen og de offentlige tilskuddene kommer barna til gode, sier han.

– I høst er det nok unnskyldninger. Nå må regjeringen legge frem en ny lov, sier han.

Satsingen på etter– og videreutdanning av lærere har både Ap og Høyre stilt seg bak. Men med spådommer om økt lærermangel ba Ap regjeringen om en stortingsmelding om lærerrekruttering. Det vendte regjeringspartiene tommelen ned for.

Etter først å ha støttet kravet om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, og dessuten avskiltingen av lærere som ikke fyller de nye kompetansekravene i 2025, så snudde Ap.

– Vi så utviklingen med økende lærermangel og at rekordmange flere elever undervises av ukvalifiserte. Da er det sunn fornuft å lytte til fagfolka og endre politikk for å snu den utviklingen, sier Tvedt Solberg.

Arbeiderpartiet påførte regjeringspartiene et nederlag da kompetansereformen ble behandlet. Ap dannet flertall med Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Dermed ble krav til arbeidsrelevans innført.

– Vi ville ha flere studieplasser i fagskolene, fordi det er behov for at flere tar høyere yrkesfaglig utdanning, sier han.

Det medførte imidlertid kjeft fra både Høyre og opposisjonskamerat SV.