Taushetsplikt på bekostning av barnets beste

Vi må ikke bruke taushetsplikten til hinder for barnets beste. Hvis ingen stopper mobberne, vil de fortsette å utvikle seg i negativ retning.

Publisert Sist oppdatert

Per har nettopp flyttet fra Østvik skole til en litt urolig klasse ved Vestvik skole. Etter en stund får skolen tilsendt Pers elevmappe. Den er nesten tom. Per er ofte i nærheten av konflikter, men han forklarer seg troverdig og blir ikke mistenkt for å være delaktig. Det har jo tross alt vært en del uro i denne klasse tidligere også. Etter hvert blir klassen mer urolig.

Kontaktlærer må stadig gripe inn i konflikter. Andre elever forklarer at Per har mye av skylda, men når kontaktlærer snakker med Per, har han alltid gode forklaringer på det som har skjedd. Pers foresatte kontakter skolen fordi de mener at miljøet ved skolen er hardt, de mener Per ikke blir inkludert.

Per klager ofte over at han har vondt i magen både på skolen og hjemme. Han savner den gamle skolen og vennene sine der. Lærerne ved Vestvik skole følger ekstra med for å avdekke hvorvidt han holdes utenfor eller ikke. Konflikter observeres og noteres ned. En gryende mistanke om at Per står bak en del av konfliktene vokser fram.

Omtrent et år etter at Per begynte ved Vestvik skole, kontakter Pers foresatte skolen og forteller at de skal flytte tilbake til Østvik. De tror Per vil få det bedre der. De ønsker at Per skal begynne på den andre skolen umiddelbart og kontakter Østvik skole.

I den følgende kontakten mellom Østvik og Vestvik skole framkommer det at Per har vært en mobber mens han gikk på Østvik skole. Men elevmappen hans var tom, og det har tatt Vestvik skole nesten ett år å avdekke dette.

Paragraf 9a-1 i opplæringsloven sier at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringslovens paragraf 9a-3 tredje ledd gir elev og foreldre en rett til å henstille om tiltak dersom de mener at det psykososiale miljøet ikke er i samsvar med paragraf 9a-1, og skolen er da forpliktet til å behandle saken etter reglene om enkeltvedtak.

Dette er viktig for å sørge for rettssikkerheten til eleven. Eleven og foresatte skal ha muligheten til å klage dersom skolen ikke gjør nok for at eleven skal ha en trygg skolehverdag. De fleste skoler har rutiner på at det avholdes møte med krenker og krenkers foresatte også, men det er ikke alltid det skrives referat fra slike møter.

I en travel skolehverdag skrives det kanskje et internt notat som legges på elevmappen. Ved flytting tas de interne notatene ut, og dermed gis det ingen signal til mottakerskolen om elevens historikk som mobber. De interne notatene fjernes med begrunnelse i taushetsplikten, men er denne taushetsplikten til barnets beste?

Per er involvert i ulike grupperinger, og han har ikke pekt seg ut et fast offer. Krenkelsene er svært varierte og rammer snart den ene snart den andre. Per er observant og utretter mye når lærer er uoppmerksom.

Fellestrekk ved ofrene er at de er elever som er faglig svake og som ofte får skylden for uønsket adferd. Dette gjør at det ikke kommer klage fra ofrene, og heller ikke fra deres foresatte.

Enkeltvedtak på krenker er ikke nevnt i paragraf 9a-3. Der skolen av eget initiativ innfører tiltak jf. § 9a-3 andre ledd, er det ikke automatisk et krav om å fatte enkeltvedtak. Dersom skolen ser at andre elever får et dårligere psykososialt miljø av en elevs oppførsel, har skolen plikt til å gripe inn.

Man trenger ikke nødvendigvis skrive enkeltvedtak verken på utøver eller offer, men på sikt kan det komme klage, og da vil det være en trygghet for skolen at det man har gjort er dokumentert.

Enkeltvedtak på krenker må fattes dersom skolen setter i verk tiltak som griper inn i krenkers hverdag. Det kan være tiltak som å sitte inne i friminuttet, ha pauser på andre tidspunkter enn resten av klassen eller fotfølges av assistent over en periode. Å fatte enkeltvedtak på krenker kan oppleves alvorlig, men det kan virke forebyggende.

I enkeltvedtaket er det viktig at man har en klar beskrivelse av situasjonen. Jo mer konkret, jo mer troverdig. Foresatte vil naturlig nok forsøke å forsvare eleven, sette tvil til de faktiske forhold, bagatellisere og også skylde på andre. Da er det viktig å være profesjonell. Med godt forarbeide, gode observasjoner – gjerne også fra flere lærere – vil man som fagperson ha grunnlag for et objektivt syn på situasjonen.

Det er viktig å formidle et nyansert bilde av eleven. Man må formidle de positive sidene også, ellers vil samarbeidet fort kunne gå i lås. La krenkers foresatte komme med innspill og prøv å samarbeide om tiltak. Dersom foresatte benekter forholdene, er det desto viktigere at det fattes et enkeltvedtak. Foresatte har selvsagt klagerett på et enkeltvedtak.

Mindre inngripende tiltak, som for eksempel å måtte bytte plass i klasserommet, bli observert på avstand eller møte til samtaler på rektors kontor, er ikke ansett som inngripende, og slike tiltak krever ikke at det fattes enkeltvedtak. Uansett om tiltakene er inngripende eller ikke, må de vurderes som egnete og tilstrekkelige, og skolen må kunne begrunne hva den oppnår med tiltakene.

Om man velger å skrive enkeltvedtak på krenker eller ikke, er det viktig at det man gjør er synliggjort i krenkers elevmappe, for eksempel gjennom et møtereferat.

Per blir ikke avslørt før han er på tur til å flytte tilbake til Østvik skole. I løpet av det knappe året på Vestvik skole, har klassemiljøet forverret seg. Flere elever opplever at skolehverdagen er utrygg, de må stadig være på vakt. Læringsmiljøet er preget av konflikthåndtering mer enn undervisning. Per har ikke fått hjelp til å endre sin strategi og sin adferd, og han har fortsatt ofte vondt i magen. Vil han få det bedre når han nå flytter tilbake til sin gamle skole?

Det er viktig å synliggjøre det arbeidet man gjør med dem som mobber. Det er spesielt viktig at mottakerskoler får vite det som har betydning for barnets beste. En mobber trenger hjelp til å komme ut av det etablerte handlingsmønsteret, det trengs råd og veiledning både til elev og kanskje også foresatte. Målet er at eleven skal opparbeide seg kompetanse på å skape gode sosiale relasjoner. Vi må ikke bruke taushetsplikten til hinder for barnets beste. Hvis ingen stopper mobberne, vil de fortsette å utvikle seg i negativ retning.

 

 

 

 

 

 

Litteraturliste:

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (1998). Hentet 17.02.15 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Sanksjoner og enkeltvedtak etter kapittel 9a. (2014). Hentet 16.02.15 fra http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Laringsmiljo/Sanksjoner-og-enkeltvedtak-etter-opplaringsloven--9a/ 

 

Powered by Labrador CMS