Alnæs med norsk skihistorie

- Jeg skal belyse alle sider av skihistorien. Ikke minst skal jeg fortelle om den tida da ski var eneste framkomstmiddel, selv om det blir skisporten som vil dominere i boka, sier han til Utdanning. Boka får tittelen ”Jeg spenner mine ski”. Boka kommer på Aschehoug.

- Jeg har også tatt med det politiske aspektet ved skiene, blant annet hvilken betydning skisporten hadde for arbeidere, bønder og småfolk i mellomkrigstida, forteller han.
Han har også fått med seg utviklingen av smøring, bindinger og staver. Dop og pengegalopp rundt skisporten er også belyst.

- Hvor er de eldste skiene i Norge funnet?
- Det er Drevsjø-skiene, som er fra 3000 f.Kr., mener han.

- Har du støttet deg på professor Ørnulf Vorrens forskning om samiske ski?
- Vorren har bidratt vesentlig til den eldste delen av historien. I det flate terrenget i Neiden i Finnmark gikk man med lange ski uten skinn under, mens man i Lofoten brukte korte skinnkledte ski, for her kunne bakkene være bratte, sier Alnæs.

Han tilføyer at skisportens vugge sto i Nord-Norge, Trøndelag, Telemark og Trysil. I boka trekker han også fram skienes betydning i hverdagen for folk. Mange steder kunne ungene ikke komme seg til skolen hvis de ikke hadde hatt ski. (Og vi understreket at dette var tilfellet for egen del, uten ski ville vi mange dager om vinteren med ubrøytet vei ikke hatt mulighet til å komme oss til skolen!)

Biografienes høst
Blant de mange biografiene som forlaget har på sitt utgivelsesprogram, er Arild Stubhaugs bok ”Med viten og vilje”, som er om den svenske matematikeren Gösta Mittag-Leffler (1846-1927). Han er lite kjent, selv om han har fått en isbre oppkalt etter seg på Svalbard. Et desto større lysende navn har han i matematikernes kretser. Stubhaug har hatt et fireårig stipend fra Svenska Akademien for å skrive denne boka, som blir oversatt til mange språk av det tyske Springer-forlaget. Stubhaug har hatt stor suksess med biografene om de norske matematikerne Niels Henrik Abel og Sophus Lie.

Kåre Tønnessons kommer med boka ”Madame de Staël. En høyst uvanlig kvinne”. Denne franske kvinnen (1766-1817) var gift med en svensk ambassadør, og hun falt i unåde hos Napoleon. Til slutt havnet hun i Sverige, og ble der mottatt nærmest som en dronning. I Frankrike hører hun med blant de store forfatterne.

Ibsenbiografien fullføres
Ivo de Figueiredo høstet mange lovord for første delen av biografien om Ibsen. Den kom i fjor. Han avslutter nå med ”Henrik Ibsen. Masken”, her møter vi Ibsen i 1868 og følger dramatikeren fram til hans død i 1906.

Ingen av våre fremste kjennere av forfatteren Olav Duun har før nå tatt utfordringen med å skrive en biografi om denne nordtrøndske forfatteren. I boka ”Olav Duun. Sjøtrønder. Forteller.” følger Heming Gujord forfatteren fra Ytre Namdalen gjennom hans omskiftelige liv, og vi får en gjennomgang av hans forfatterskap, der kanskje ”Juvikfolket” rager høgst. Duun var lærer tjue år i Holmestrand, samtidig med at han var forfatter.

Blant de forfatterne som debuterte i 1907, finner vi Johan Falkberget. Sturle Kojen har skrevet boka ”Johan Falkberget. Forteller og stridsmann”. Dikteren er mest kjent for sine romaner fra det gamle Røros. Kojen dveler også ved Falkberget som samfunnsdebattant og politisk aktivist.

Ellers kommer Irene Iversen med bok om Torborg Nedreaas og Anne Lise Seip om Johan Sebastian Welhaven.

Et stor oversetterinnsats ligger bak utgivelsen av essayene til den franske filosofen og forfatteren Michel de Montaigne (1533-1592). Nå kommer tredje og siste bok. Montaigne regnes som essayets ”far”.