Nye KI-verktøy lover å spare lærere tid ved å vurdere elevtekster automatisk. Men hva om denne «hjelpen» ikke sparer tid i det hele tatt – og dessuten undergraver selve kjernen i læreryrket?
PublisertSist oppdatert
Annonse
Forestill deg at du har fått et nytt verktøy i
læringsplattformen. En stor fin knapp merket «Vurderingsstøtte». Om du trykker
på den, sendes elevteksten til en lærer du ikke kjenner – men en flink lærer,
ifølge reklamen. Læreren ser over teksten og sender tilbake en ferdig vurdering
med begrunnelse.
Annonse
Ville du stolt på denne tilbakemeldingen? Ville du gitt den
til eleven uten å ha lest elevteksten selv?
Annonse
Jeg ville ikke. Jeg kjenner ikke den ukjente læreren. Jeg
vet ikke hva vedkommende har lagt til grunn for vurderingen, eller om læreren
har fått nok kontekst om eleven og oppgaven. For å avgjøre om vurderingen
holder mål, må jeg uansett lese både teksten og tilbakemeldingen kritisk. Da er
jeg tilbake til der jeg startet – uten å ha spart tid.
Fristende å takke ja
Men det er verre enn det. Jeg kan bli fristet til å
akseptere vurderingen, fordi jeg er sliten og vil spare tid. Jeg kan la meg
besnære av gode formuleringer og nikke anerkjennende til noe jeg nesten
er enig i. Kanskje jeg tenker at det blir for mye arbeid å sette ord på hvorfor
jeg er uenig med den godt formulerte teksten.
Hva om denne «flinke læreren» ikke er en lærer i det hele
tatt, men en språkmodell? En praterobot som ikke forstår hva den leser eller
skriver, men som setter sammen en sammenhengende, godt formulert tekst basert
på mønstre den har sett i treningsdataene sine?
Hvis du ber en språkmodell vurdere og begrunne, så gjør den
det. Men det den skriver er ikke basert på faglig skjønn eller en forståelse av
kvalitet. Den baserer seg på mønstre. Den forstår ikke teksten, den regner
ut hvilke ord som statistisk sett pleier å følge hverandre i en
tekstsjanger kalt vurdering. Samtidig er den så kompleks at den vil skrive noe
som ytre sett leses som noe som er riktig og godt tenkt, fordi den har trent på
så mange tekster med vurderinger.
Roboten kan ikke vurdere tanken bak
Du kan teste dette selv. Ta en hvilken som helst elevtekst
og lim den inn i en praterobot. Skriv at du gir teksten karakteren 5 og be
prateroboten skrive begrunnelsen. Så gjør du det en gang til med karakteren 2,
på samme tekst. Den vil gjøre begge deler, like overbevisende, fordi den ikke
har noen mening om kvalitet. Den kan bare generere tekst som høres ut som
en vurdering – fordi du ber den om det.
Selgere av EdTech-verktøy pakker nå inn språkmodeller i
fancy grensesnitt med grafer og greier, og kaller det «vurderingsstøtte» eller «formativ
feedback». Men under panseret er det fortsatt en praterobot som ikke forstår
hva den gjør. Selv om verktøyet kan finne kommafeil, har det ingen forutsetning
for å vurdere tanken bak teksten.
Annonse
Som lærer er det du som må vurdere. Du kjenner eleven,
konteksten, læringsmålene og utviklingsløpet. Du vet om denne teksten
representerer en seier for akkurat denne eleven, eller et venstrehåndsarbeid.
Du skjønner hva som er viktig (ikke riktig) i akkurat denne teksten,
akkurat nå. En språkmodell ser bare ord i en tekst. Du ser eleven bak ordene.
Så når noen prøver å selge deg et verktøy som skal «hjelpe
med vurdering». Si nei. Bruk heller tiden på å lese elevteksten selv. Det er
ingen snarvei forbi faglig skjønn. Verken for eleven eller læreren.
Spaltist Odin Nøsen
holder til i Stavanger og jobber som rådgiver for skole i Randaberg kommune. Tidligere har han vært lærer i ungdomsskolen og undervisningsinspektør. Han er opptatt av at vi jobber med fag og teknologi i skolen og har et hjerte for opplevelsen som didaktisk grep.
Mari, også kjent som BokstavMari, er lærer og forfatter med særlig interesse for tidlig skriving i begynner-
opplæringen. Hun arbeider med opp-
dagende og meningsfull skriving og er opptatt av en balansert bruk av digitale og analoge verktøy.
Kenneth Bareksten
Kenneth er lektor i Osloskolen med en videreutd. i spesialpedagogikk. Bakgrunn som håndverker, men hoppet av og tok en master på Universitetet i Oslo i britisk poesi fra barokken. Opptatt av inkludering, språklige ferdigheter og ansvarlig bruk av teknologi i skolen. Han har gitt ut to bøker og driver Laererliv.no.
Kjersti Eggen Dahl
Kjersti har lektor-
utdanning og PhD i utdanningsvitenskap fra NTNU. Hun er førsteamanuensis i samfunnsfag ved samme universitet og er særlig opptatt av demokrati-
utdanning, unges samfunnsengasjement og klasserom med livlige diskusjoner.
Ola Buxrud
er familiemann, ved-entusiast og lektor i videregående skole i Oslo. På Utdanningsnytt skriver han primært om videregående opplæring.
Anita Holm Cirotzki
er barnehagelærer, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder i kontaktforum for barnehage. Hun er også fast spaltist i Første Steg.
Ingeborg Lovise Tyse
er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.