Utdanningsforbundet - for alle lærergrupper

Et stort flertall av lektorene i grunnskole og videregående skole er enige i dette, og har valgt å være medlemmer av Utdanningsforbundet.

I et debattinnlegget i Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2455120.ece  30. mai 2008 undret tidligere leder av Norsk Lektorlag Henning Wold seg over hvordan det kan ha seg at disse lektorene velger Utdanningsforbundet, framfor å melde seg inn i hans egen organisasjon.

Dette er det sikkert flere svar på. Ett av dem er åpenbart at Utdanningsforbundet arbeider for størst mulig grad av sentral lønnsdannelse for sine medlemmer, og derfor i årets tariffoppgjør krevde et høyt generelt prosenttillegg og stor økning i minstelønnssatsene, både for lektorer og andre medlemsgrupper.

I debattinnlegget Velkommen ut av 'lektorskapet' http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____17188.aspx  på nettstedet Utdanning 3. juni 2008 påpeker Wold at Norsk Lektorlag og Akademikerne på sin side fremmet krav til KS både i 2006 og 2008 om at deres medlemmer utelukkende skulle få sin lønn fastsatt lokalt.

Dette er selvsagt et legitimt lønnspolitisk ståsted, og ønsker man som lærer størst mulig grad av lokale forhandlinger, bør man åpenbart vurdere om ikke Norsk Lektorlag er riktig sted å være medlem. Jeg skulle imidlertid ønske at Wold samtidig innrømmet at økning av minstelønnssatsene for lektorene ikke ble nevnt med så mye som en bisetning i Akademikernes krav til KS i årets tariffoppgjør.

Den forholdsvis store - og vel fortjente - økningen i de sentrale minstelønnssatsene som KS i år har tilbudt de yngste og eldste lektorene, er med andre ord i hovedsak et resultat av Utdanningsforbundets krav. Og jeg synes ærlig talt det nokså frekt av Wold å forsøke å gi Lektorlaget og Akademikerne æren for en minstelønnsheving de ikke en gang har bedt om.

Unio og Utdanningsforbundet er selvsagt glade for at et utvalg av lektorene er tilbudt en brukbar minstelønnsheving. Problemet er at denne store lønnsøkningen bare vil gis en del av lektorene. Og selv for de som kommer best ut av årets oppgjør, lektorene med kortest og lengst ansiennitet, vil oppgjøret ikke på noen måte kompensere for den lønnsutviklingen alle lærergrupper - men særlig lektorene - har gått glipp av siden overføringen til KS i 2004. Dette har da også både Norsk Lektorlags generalsekretær Otto Kristiansen http://www.norsklektorlag.no/viewarticle.php?id=2336  og Akademikerne kommunes forhandlingsleder Ole Jacob Knudsen http://www.akademikerne.no/default.asp?V_ITEM_ID=26890  innrømmer på sine respektive organisasjoners nettsider. På tross av dette valgte Norsk Lektorlag og Akademikerne å akseptere KS' tilbud uten sverdslag.

Wold gjør ellers i begge sine debattinnlegg et poeng av at Unios forhandlingsleder Helga Hjetland i liten grad har kommentert KS' tilbud til lektorgruppene mens Unio har vært i streik. Han hevder at dette må komme av at Hjetland mener lektorene har fått for høye minstelønnshevinger i årets oppgjør. Dette finner jeg fullstendig usannsynlig, ettersom det - for alle som har et visst minimum av forståelse for hvordan lønnsvekst beregnes - er åpenbart at KS også i årets tariffoppgjør har prioritert gruppene uten høyere utdanning. Men dette regner jeg med at Helga Hjetland selv er i stand til å svare på, nå som hun etter tariffoppgjøret igjen kan tre inn i rollen som leder av Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet har lenge arbeidet aktivt for å gjøre om lærerutdanningen for alle landets lærerstudenter til en 5-årig mastergradutdanning, liknende den som brukes med hell i bl.a. Finland. Hvis man i KS og regjeringspartiene nå har innsett alvoret, og samtidig sørger for at lønnsbetingelsene i skolen blir varig hevet til et nivå som gjør undervisning til et attraktivt karrierevalg for de beste studentene i landet, vil skolen etter hvert bli fylt med en atskillig høyere andel dyktige lektorer enn det som er tilfelle i dag.

Dette vil, slik NHH-professor (og eks-statsråd) Victor Norman nylig har påpekt, være en samfunnsøkonomisk svært god investering i Norges framtid. Det burde det også være mulig for Jens Stoltenberg å skjønne.

Innsenderen er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Akershus