Usikkert om skigymnas får bestå

Meråker skigymnas har fostret flere av utøverne på landslaget. Skolen hører inn under landslinjeordningen - videregående skoler med studieplasser innenfor prioriterte områder staten vil opprettholde, og som elever fra hele landet kan søke seg til.
 
Landslinjetilbudene koster staten ca. 20 millioner kroner årlig. Hvert år de siste ti årene har det vært politisk dragkamp om hvorvidt plassene skal opprettholdes.
 
- Saken blir ikke avgjort før til våren under behandling av revidert nasjonalbudsjett. Dette er en svært uforutsigbar situasjon. Søknadsfristen for elevene går jo ut i morgen! Det er spill av både tid og krefter og måtte kjempe for å opprettholde landslinjene hvert år, sier Lundemo, som tilføyer at det er snakk om en bevilgning på 4 millioner kroner for å holde liv i Meråker skigymnas.
 
Skulle bedre rekrutteringen
Det er sju offentlige skigymnas i Norge i dag. Lundemo peker på at landslinjene innen skiidrett i sin tid ble opprettet for å bedre rekrutteringen til norsk skiidrett, etter en periode da idretten lå nede. Det ble sett på som en nasjonal oppgave å satse på skigymnasene.
 
- Halvparten av utøverne på seniorlandslaget og samtlige på juniorlandslaget har vært elever på en landslinje. Vi har med andre ord levert gode resultater, noe som skulle vise vår eksistensberettigelse, sier Lundemo.
 
Han tilføyer at opprettelsen av de mange private idrettsskolene den siste tida ikke er et godt alternativ: Plassene koster elevene mellom 30.000 og 50.000 kroner årlig. Bare et utvalg av elever vil ha råd til gå her.
 
- Det blir imidlertid stadig flere private idrettsskoler. Mens skigymnasene får ca. 58.000 kroner i statsstøtte per elev, får de private et like stort statlig tilskudd, og i tillegg et toppidrettstilskudd på ca. 7000 kroner årlig per elev. Disse private skolene er med andre ord ikke "gratis" for staten, sier Lundemo.
 
Han tilføyer at det er urettferdig dersom Norge skal få et skolesystem der bare de som har råd, kan gå.